Josh Boones filmatisering av John Greens bestselger er både rørende og forførende – mye takket være de to hovedrolleinnehaverne Shailene Woodley og Ansel Elgort i rollene som de to kreftsyke Hazel og Gus  som finner hverandre.

Når vi møter Hazel er hun seksten år og har allerede levd tre år med dødelig kreft. Hun bærer med seg en oksygentank døgnet rundt grunnet sin sviktende lungefunksjoner. På et møte for kreftsyke ungdommer møter hun den sjarmerende Gus. Han er litt eldre enn henne, men virker ellers frisk og rask fra beinkreften som har gjort at han har amputert det høyre beinet under kneet.

Hazel faller for den åpne og livsglade Gus. De vil begge leve livet fullt ut mens de ennå kan. Hazel får Gus til å legge til side dataspillene og lese hennes favorittbok. Sammen  reiser de til Amsterdam for å møte forfatteren. Møte blir en nedtur. Han viser seg å være en alkoholisert aggressiv surpump, men ikke uten grunn skal det vise seg.

Josh Boones sparer ikke på effektene når han lar kjærligheten mellom de to dødssyke ungdommene blomstre i Anne Frank-huset mens det leses sitater fra hennes bok over høytalerne.

Filmen kan virke både  kalkulert og forutsigbar, men filmens styrke er de hovedrolleinnehaverne som gir troverdig, og dermed også forståelse, for hvordan det oppleves å være ungdom med en dødsdom som skjønner at livet er over nesten før det har begynt.

Det er umulig å ikke bli rørt og felle en tåre underveis. Til tross for alle klisjeer fenger
The Fault in Our Stars.