Det blir stadig mer vanlig å ta handleturen fra sofakroken, fremfor i butikker og kjøpesentre. Det samme gjelder titting på film og TV. Å kjøpe varer og tjenester på nett er enkelt og som regel sikkert, men det finnes også feller du bør være klar over.

Her ser vi på hvordan du kjøper strømmetjenester og handler trygt på nett, og hvilke betalingsmidler du burde bruke.

Netthandel er generelt trygt

Svindelsaker får gjerne mye oppmerksomhet i mediene, og det er jo utvilsomt at de forekommer, men de tilhører likevel sjeldenhetene. Statistikk fra både banknæringen og analyseselskapene viser også at det er en kraftig nedgang i antall saker med kortsvindel på nett. Langsiktig arbeid fra banker og selskapene bak betalingssystemene side har gitt gode resultater. I tillegg er vi forbrukere blitt flinkere til å unngå de vanlige fellene.

Mest sårbar for misbruk av kortinformasjon

Den største nedgangen i svindelsaker er på såkalt skimming og misbruk av falske betalingskort. For oss som bruker kredittkort eller debetkort for å betale på nett ligger den største faren i det å bli lurt til å oppgi kortnummeret til svindlere. I overkant av 70% av alle svindelsaker med betalingskort ligger nettopp her. Korteieren lures til å oppgi kortinformasjonen på et eller annet vis, og så blir kortet misbrukt.

Kredittkort og debetkort når du betaler online

I utgangspunktet gir kredittkort og debetkort de samme reklamasjonsrettighetene ved uautoriserte trekk når kortene er tilknyttet betalingssystemene VISA eller MasterCard. Så lenge du som korteier ikke opptrer uforsvarlig har banken ansvar for uautorisert trekk fra kortet, i henhold til Finansavtalelovens § 35.

Det er likevel en forskjell mellom kredittkort og debetkort i denne sammenhengen som er verdt å merke seg. Kredittkortet gir en ekstra form for forbrukerbeskyttelse som du ikke får med debetkortet.

Kredittkort gir lavere risiko for tap

Når du for eksempel betaler for et abonnement av en strømmetjeneste med kredittkort er det kredittselskapets penger du bruker. Dette gjør at Finansavtalelovens § 54b blir aktuell dersom du utsettes for uautoriserte trekk, eller av en eller annen grunn ikke får det du betalte for. Lovparagrafen sier nemlig at et eventuelt krav kan rettes til det selskapet som ga deg kreditt. Får du ikke oppgjør eller rettet feilen fra salgsstedet kan kredittselskapet bli holdt ansvarlig.

Fikk du det du betalte for?

I denne sammenhengen er det viktig å kjenne til at det er ikke bare uautoriserte trekk som kan bli en problemstilling. Hvis du for eksempel ikke får tjenesten du betaler for vil du ha større risiko for å tape pengene med debetkort enn med kredittkort. Dette kan for eksempel være at salgsstedet gikk konkurs før du fikk varen eller tjenesten, eller du fikk feil eller manglende leveranse.

Bankene involverer seg sjelden i slike saker, mens kredittselskapene kan bli tvunget til å gjøre det i henhold lovverket. Å dokumentere uautoriserte trekk er heller ikke alltid like lett, spesielt når det er snakk om betaling for abonnementstjenester.

Kredittkort anbefales i disse situasjonene

Siden kredittkortene gir den økte forbrukerbeskyttelsen anbefaler forbrukerøkonomer og andre eksperter betalingsmiddelet i en rekke situasjoner.

• Betaling på nett.
• Betaling av abonnementstjenester.
• Betaling i butikker og andre salgssteder i utlandet.
• Betaling av reisebilletter.
• Betaling av kapitalkrevende varer eller tjenester.

Det siste punktet er også viktig. Når du betaler med kreditt slipper du å få din egen bankkonto tømt. Selv om du skulle få medhold på en klage der du har kjøpt noe dyrt kan dette ta tid. I mellomtiden risikerer du å mangle likviditet hvis du betalte med debetkort. Betalte du i stedet med kredittkort vil du unngå problemstillingen. Du unngår naturligvis også å få din egen bankkonto tømt i en eventuell svindelsituasjon når det er kredittkortet det er snakk om.

Rentekostnadene kan unngås

Det er selvsagt fint med økt forbrukerbeskyttelse, men ikke like kurant dersom du får høye rentekostnader fordi du betalte med kredittkort. Imidlertid kan alle rentekostnader unngås hvis du bruker kortet fornuftig. Norske kredittkort gir nemlig alltid rentefri kreditt frem til forfall på neste regning. I praksis kan dette bety inntil 45 eller 50 dager.

Slik får du rentefritaket:

• All betaling av varer eller tjenester gir rett til rentefritak.
• Fritaket gjelder frem til forfallsdato på regningen for den aktuelle kredittperioden (som regel hele måneder).
• Betales hele den brukte kreditten innen forfall tilkommer det ingen rentekostnader.

Betaler du kun deler av regningen vil det normalt bli beregnet renter for hele kredittbeløpet fra transaksjonsdatoen. Deretter beregnes det renter for den summen som gjenstår å betale.

Rentefritaket gjelder ikke for kontantbruk, det vil si uttak, betaling på Posten, regningsbetaling eller overførsler av penger fra kredittkortet.

Sjekk fordelsprogrammene i kredittkortene

Selv om rabatter og penger tilbake ikke nødvendigvis er det viktigste er det et faktum at mange kredittkort kan spare deg for penger. I dag er konkurransen knallhard mellom kredittselskapene, og de kjemper om å kapre kunder ved å tilby ulike fordeler. For eksempel er det vanlig å få med gratis reiseforsikring når du betaler for reisekostnadene med enkelte kredittkort, som med Gebyrfri Visa fra Santander. Mange av kortene gir også unike rabatter eller såkalt Cashback, og spesielt i nettbutikker. På Kredittkortinfo.no finner du en oversikt over fordeler på de ulike kortene med kreditt.

Eksempel kredittkort: Lån 15.000 kr over 12 mnd. Eff. rente 19,20%, Renter og gebyrer: 1.301 kr. Totalt 16.301 kr.

Bruk sunn fornuft når du betaler

Å betale med enten debetkort eller kredittkort er gjennomgående trygt, men det krever du selv opptrer fornuftig og oppmerksomt. Du bør sette deg nøye inn i vilkårene fra enten banken eller kredittselskapet. Opptrer du grovt uforsvarlig, for eksempel ved å oppgi kortinformasjon til uvedkommende, kan du selv bli holdt ansvarlig for eventuelle tap.

Forbrukerrådet har mye nyttig informasjon om bruk av de ulike betalingsmidlene, og spesielt i forbindelse med netthandel.