Cannes-snakkisen og prisvinneren «How to Have Sex» er en medrivende, stilsikker og sår skildring av tre britiske jenter på en real heisatur til Syden, som etter hvert ikke lenger er «very jokes» for en av dem. 

PÅ KINO FRA 19. JANUAR: Britiske Molly Manning Walkers spillefilmdebut How to Have Sex gjorde seg sterkt bemerket i Cannes i fjor, først som «snakkis» underveis i festivalen og til slutt som vinneren av prisen for beste film i det viktige sideprogrammet Un Certain Regard. Flere utmerkelser har fulgt etter det, deriblant filmkritikerorganisasjonen FIPRESCIs European Discovery-pris på European Film Awards.

Filmen tar utgangspunkt i noe som neppe er ukjent for en god del norske tenåringer, nemlig en real heisatur til Syden. For de tre britiske venninnene Tara (Mia McKenna-Bruce), Skye (Lara Peake) og Em (Enva Lewis) går turen til Malia på Kreta, med et uttalt mål for ferien at førstnevnte skal miste den besværlige jomfrudommen. I tillegg til at det naturligvis skal festes og generelt være «very jokes», som de sier.

Et betydelig skritt på vei mot det seksuelle målet tas når de blir kjent med den noen år eldre gjengen i hotellets naboleilighet – men etter hvert som festingen utagerer og grensene overskrides, blir How to Have Sex en sår fortelling om manglende samtykke og det å bli sittende igjen alene med de vonde erfaringene.

Forfriskende, sår og energisk

Selv om den formodentlig pirrer folks nysgjerrighet, kan det diskuteres hvor optimal filmens tittel egentlig er. Bokstavelig skal den i hvert fall ikke tolkes, i og med at filmen altså skildrer noen helt feil måter å ha sex på.

De tre jentene er framstilt som klare typer uten å bli stereotyper, og gutta som de på godt og vondt involverer seg med portretteres også på forbilledlig nyansert vis – slik for eksempel ytre selvsikkerhet kan dekke over indre usikkerhet, ikke minst i deres alder. Her skal også de unge skuespillerne berømmes for sine sterke og troverdige prestasjoner. Særlig er McKenna-Bruce som filmens hovedkarakter Tara («Taz») en åpenbaring og et åpenbart kommende stjerneskudd, som var nominert til European Film Award og vant British Independent Film Award for rollen.

Premisset for filmen med en gruppe ungdom som skal få en av dem til å debutere seksuelt er på ingen måte nytt i seg selv, men langt oftere behandlet i komedieform og med et motsatt kjønnsperspektiv (og da gjerne fra USA). Slik sett er How to Have Sex unektelig forfriskende, og det samme er dens kombinasjon av energi, autentisitet og sårhet.

Aldri ovenfra og ned

How to Have Sex bærer i seg mye av den sosialrealistiske tradisjonen som britisk film alltid har hatt et kyndig grep om, men med sin formsterke og fengende skildring av festkultur og sitt subjektivt forankrede filmspråk er den samtidig mer enn ren sosialrealisme. Dette er en både medrivende, nær og ubehagelig film om temaer unge trenger å snakke om, utført på en appellerende og empatisk måte som aldri snakker ovenfra og ned.

Filmen har et toneskifte helt til sist som vel å merke ikke skal beskrives her, men som kan sies å bryte litt med hva fortellingen har bygget opp. Men det kan også argumenteres for at denne avslutningen sender et riktig signal til målgruppa på vei ut av salen.

How to Have Sex er uansett en svært sterk og bemerkelsesverdig debutfilm som fortjener å nå langt utover sitt ungdommelige kjernepublikum.