Filmer om mennesker som er strandet alene til havs eller i ødemarken har nærmest blitt en egen sjanger. 

Såkalte overlevelsesfilmer gir svært konkrete utgangspunkt for det evige tema om mennesket versus natur, men krever mye av sin gjerne solospillende og dialogfattige hovedrolleinnehaver. Samt av filmskaperne, som i liten grad kan lene seg på forklarende replikkutveksling. Show, don’t tell, med andre ord.

I brasilianske Joe Pennas islandskproduserte spillefilmdebut er det danske Mads Mikkelsen som får prøvd seg mot særdeles lite gjestmilde naturkrefter, i rollen som forskeren vi møter en stund etter at flyet hans har krasjlandet et sted i den arktiske tundraen. Han har skapt seg daglige rutiner som sørger for midlertidig overlevelse i isødet, men når den livsnødvendige hjelpen omsider synes å dukke opp, resulterer det i nok et havari. Og med det må han i tillegg ta seg av en alvorlig skadet kvinne fra det styrtede helikopteret.

Arctic tilfører ikke noe nytt til denne sjangeren. Men det behøver den strengt tatt ikke, all den tid filmen er kyndig og effektivt fortalt, med en fin balanse mellom realisme og hollywoodske spenningselementer. Et møte med en isbjørn trekker muligens litt langt i sistnevnte retning, men føles like fullt nødvendig, settingen tatt i betraktning. Mikkelsen leverer på sin side en utmerket skuespillerprestasjon, som ivaretar både karakterens kjølige kløktighet og værbitte desperasjon. Og det føles unektelig befriende at vi aldri serveres noen sentimental bakgrunnshistorie for verken ham eller situasjonen han har havnet i.