Det hele starter dramatisk med at to skrøpelige boligblokker raser sammen med et dundrende brak i den gamle delen av Marseille. Støvskyen henger lenge i luften.
PÅ KINO FRA 6. SEPTEMBER: Alice, en skuespiller og kordirigent, er dypt indignert over hvordan spekulanter har latt boligene i dette arbeiderklassestrøket forfalle. Resultatet av tragedien er fatalt: Åtte mennesker omkommer, og mange blir hjemløse.
Blant de berørte er Sarkis, en bareier fra Armenia, som har etablert et samlingspunkt for armenere i byen. Han og Alice har planer om å gifte seg, og han drømmer om å få mange barn. Men den tragiske hendelsen skaper uro og setter forholdet deres på prøve.
Familiedynamikk og politiske ambisjoner
Historien utvides snart til å inkludere flere karakterer, blant annet Sarkis’ mor, Rosa, og Alices far, Henri. Rosa, spilt av regissørens kone, Ariane Ascaride, er en hardtarbeidende sykepleier med politiske ambisjoner om å toppe listen for De grønne i det lokale valget.
Henri, derimot, har nylig solgt bokhandelen sin til de ansatte og har trukket seg tilbake til et hotell med utsikt mot havnen, hvor han nyter pensjonisttilværelsen. Henri er en belest mann, og hans visdom kommer godt med når Alice skal holde en appell på plassen der boligblokkene raste sammen. Plassen har fått navnet «5. november-plassen» til minne om tragedien, og i sentrum av plassen står en byste av dikteren Homer – kjent for sin blinde, men skarpsindige, sans.
Mens Alice og Sarkis sliter med å finne en felles grunn i sitt forhold, utvikler Rosa og Henri et dypt og meningsfullt kjærlighetsforhold. Deres tilknytning oppstår fra enkle handlinger, som når Henri inviterer Rosa til middag for å unngå ensomhet. Denne modne kjærligheten står i kontrast til de yngre generasjonenes utfordringer med å finne sin vei.
Et fargerikt rollegalleri i Marseille
Rundt disse hovedkarakterene spinnes et fargerikt rollegalleri. Rosas bror, Tonio, er en kommunistisk drosjesjåfør som alltid går med hatt. Hos ham bor Laëtita, en ung, svart kvinne som han har tatt til seg som en slags adoptivdatter. Hun er sykepleier, men sliter med motivasjonen på grunn av de knappe ressursene i helsevesenet. Videre følger vi Serkis’ bror, som er lege og ønsker å reise til Armenia for å bidra i grensekonflikten med Aserbajdsjan.
Filmen skildrer disse livene med en lett og munter tone, men under overflaten ligger det et alvor og en tydelig sosial harme. Selv om historien aldri blir veldig engasjerende, flyter den godt med utsøkte bilder, velklipte scener og nøye utvalgt musikk. Det er en sjarmerende, velspilt og tidvis poetisk fortelling med et snev av vemod.