De belgiske brødrene Jean-Pierre og Luc Dardenne tar med sine filmer Rosetta, Barnet, Gutten med sykkelen ofte pulsen på samtiden. Med små, men sterke virkemidler forteller de gripende historier fra hjertet av Europa.

I sin nye film Kvinne, ukjent som fikk pris i Cannes og deltok på Kosmorama forrige uke, møter vi Jenny, en ung og ambisiøs lege. Hun har praksis ved et lite, offentlig legekontor i Liege. En kveld ringer det på døra etter at siste pasient er ferdigbehandlet «Vi er ferdige for i dag», sier hun til turnuskandidaten som vil åpne. «Folk må lære seg til å komme i tide». Dagen etter får hun besøk av politiet. Kvinnen som ringte på kvelden før er funnet død like i nærheten. Hadde Jenny åpnet opp ville hun antageligvis vært i live. Det moralske dilemma er satt opp, som så ofte før hos brødrene. Legen begynner naturlig nok å tenke over om livet kunne vært reddet, dersom hun hadde åpnet døren og begynner selv å etterforske for å finne svar.

Sosialrealisme

Historien filmen formidler, i skyggen av arbeidsledighet og sosiale og økonomiske forskjeller, antar etter hvert en kriminalfilms form og stil. Og bra er det, slik at den i utgangspunktet tørre sosialrealistiske vinkling gis en mer publikumsvennlig og spennende form.

Jenny øvrige pasienter er et speilbilde av samfunnet. En kreftsyk gutt og en overvektig mann med diabetes er rollefigurer som rammer inn fortellingen. En gammel kone gis en viktig plass mot slutten av filmen. Også turnuskandidaten har en uvanlig og overraskende plass i fortellingen. Jennys kamp med seg selv og skylden hun bærer på er likevel filmens hovedsakelige drivkraft. Skuespillerne er gjennomgående dyktige i tolkningen av de ulike rollefigurene og miljøet er godt tegnet med adekvat bruk av kostyme og rekvisitter. Vi simpelthen føler oss som en deltager i dette intense moralske dramaet.