I november tok Cinema på ny turen til Hellas’ største filmfestival i landets nest største by Thessaloniki. Her kan man få med seg det siste og beste av film fra Hellas og Balkan-regionen, men også mye god film fra verden for øvrig. Festivalen har et et internasjonalt konkurranseprogram og et Open Horizons-program med fokus på nyskapende uavhengig film, samt en rekke spesialvisninger.

Der svenskene var sterkt representert i fjor, var det i år to danske filmer i festivalens hovedkonkurranse. En av disse var thrilleren
Den skyldige, som gikk på norske kinoer i høst – og som stakk av med prisen for beste mannlige skuespiller (til Jakob Cedergren) i Thessaloniki. Den andre var
Holiday, som er et mørkt, kjølig og suggererende thrillerdrama om en ung, dansk ”golddigger” (spilt av stjerneskuddet Victoria Carmen Sonne) i et brutalt, kriminelt miljø på den tyrkiske rivieraen. En film som saktens også fortjener å settes opp på kino her hjemme.

Norsk film var heller ikke helt fraværende under årets festival, da både
Blindsone og
Tårnet ble vist i Open Horizons-seksjonen.

 

Metoo og kvinnelige kroppsbyggere

Generelt var nivået på filmene i den internasjonale konkurransen høyt. Årets hovedpris – Golden Alexander ”Theo Angelopoulos”, som den heter – gikk til britiske
Ray & Liz, hvor den britiske fotografen og filmskaperen Richard Billingham skildrer sitt oppvekstmiljø i en kommunal bolig utenfor Birmingham. Uheldigvis var dette en av filmene undertegnede ikke rakk å se på festivalen, så noen ytterligere beskrivelse fås ikke herfra.

Derimot så jeg tyske
All Good, som vel fortjent fikk festivalens ”andrepris” Silver Alexander, samt prisen for beste kvinnelige skuespiller. Filmen er et mangesidig, ubehagelig og tankevekkende drama om en ung kvinne som blir voldtatt av en kollega på sin nye arbeidsplass, og som velger å late som ingen ting har skjedd. Regissør Eva Trobisch skrev manuset lenge før #metoo-bølgen, men dette har naturligvis ikke gjort filmen mindre aktuell.   

Hovedrolleinnehaver Aenne Schwarz delte prisen for beste kvinnelige skuespiller med Marisha Triantafyllidou for den greske filmen
Her Job, som er et svært velfortalt og engasjerende drama om en nærmest analfabet husmor i slutten av trettiårene som begir seg ut i arbeidslivet for første gang. Med sin sosialt engasjerte skildring av middelaldrende kvinners situasjon i Hellas, har filmen flere likheter med den meget severdige greskkypriotiske midtlivskriseskildringen
Pause, som også ble vist på festivalen.

Undertegnedes favoritt i det internasjonale konkurranseprogrammet ble dog ikke tilgodesett med noen priser: Fransk/sveitsiske
Pearl handler om en kvinnelig bodybuilder som blir tvunget til å forholde seg sin fremmede seks år gamle sønn, samtidig som hun skal delta i et viktig mesterskap. Filmen forteller en klassisk historie med en interessant kjønnsvri, og utfordrer på flere måter vår oppfatning av femininitet. Filmen har i tillegg et ekspressivt formspråk med mye og heftig bruk av musikk, og en stilsikkerhet som gjør det enda mer imponerende at dette er regissør Elsa Amiels første spillefilm.
Pearl hviler dessuten i stor grad på sin fremragende hovedrolleinnehaver Julia Föry, som Amiel fant i kroppsbyggemiljøet, og som ikke hadde tidligere skuespillererfaring. Ett kjent navn er imidlertid å finne på rollelista i form av britiske Peter Mullan, som tar rollen som Pearls beinharde trener akkurat passe langt over toppen. Det er bare å krysse fingre – og muligens også flekse biceps – for at denne perlen finner en vei til norske kinoer.

Blant andre sterke filmer i konkurranse var
The Harvesters, et finstemt og subtilt drama om en hvit familie i det rurale Sør-Afrika, samt amerikanske
We the Family, brasilianske
Socrates og kinesiske
Meili.

 

Familie, samliv og seksualitet

Utenfor konkurranse viste festivalen Ben Wheatleys nye film
Happy New Year, Colin Burstead. Den svært produktive og smått geniale britiske filmskaperen skildrer denne gang en storfamilie med en del grums i bagasjen – slik familier gjerne har – som samles for en storstilt nyttårsfeiring. En slags
Festen med britisk humor og et svært fornøyelig karaktergalleri, som får en varm anbefaling herfra.

Det får også franske
A Faithful Man, også denne vist utenfor konkurranse. Filmen er regissert av Lois Garell, kjent fra Bernardo Bertoluccis
The Dreamers. Han spiller selv hovedkarakteren Abel, som i filmens anslag blir dumpet av kjæresten til fordel for sin beste venn.
A Faithful Man er en moderne samlivskomedie med mange innslag av drama og forviklinger, samt en leken og forførende fortellerstil tydelig inspirert av den franske nybølgen.

Vel verdt å nevne er dessuten den kanadiske ungdomsfilmen
Giant Little Ones. Dette er en varm, nyanserik og medrivende skildring av å finne sin seksuelle identitet i det som unektelig er en vanskelig brytningstid – altså ungdomstida. Se opp for selveste Kyle MacLachlan i en birolle som hovedpersonens far, som har skilt seg fra moren for å leve med en mann – og som nesten har
for mye empati og forståelse for hovedpersonenes eventuelle dragning mot det samme kjønn.