På slutten av 2000-tallet fikk Danmark og Norge stor suksess med hver sin film lagt til andre verdenskrig. Solide kinotall førte til påfølgende krigsfilmer og snart hadde vi parallelle krigsfilmbølger både i Norge og Danmark.

Hitler hadde gitt ordre om en ordinær invasjon og full okkupasjon av hele Danmark som et delmål for å ta Norge. Danmark var ikke forberedt på en tysk invasjon og da troppene marsjerte mot den danske grensen 9. april 1940 sto kun et fåtall danske soldater klar til å ta opp kampen. Allerede dagen før, 8. april, ønsket den danske hærens sjef å kalle inn 54.000 mann. Han fikk et tvert nei av regjeringen som ikke ønsket å gi Hitler et påskudd til å angripe Danmark.

Krigen mellom Tyskland og Danmark begynner 9. april 1940 og Danmark kapitulerte etter kort tid. Landet fikk dog beholde en egen regjering som samarbeidet med de tyske okkupantene de første årene. I 1943 kom et stemningsskifte og et mer fiendtlig innstilt folk trappet opp motstandskampen med aksjoner og sabotasjer mot okkupantene.

Filmatisk ser vi at det skjedde et oppsving i film om andre verdenskrig både i Danmark og i Norge på slutten av 2000-tallet. Mye av årsaken kan skyldes den verdensomspennende populariteten til tyske Der Untergang (2005) som var særs populær i Skandinavia. Danske Flammen & Citronen (2008) var et prosjekt som lenge hadde slitt med finansieringen, men med en fornyet interesse for andre verdenskrig ble produksjonen igangsatt ved hjelp av tyske midler.

Gjennombruddsfilmen

Flammen & Citronen er inspirert av en sann historie og forteller hendelser utført av den danske motstandsgruppen Holger Danske.

De to mest prominente og myteomspunne skikkelsene fra denne gruppen var Bent Faurschou-Hviid (Flammen) og Jørgen Haagen Schmith (Citronen). De hjalp jøder med å flykte til Sverige, utførte sabotasjeaksjoner og likviderte danske nazisympatisører. De hadde derimot fått streng beskjed om å ikke røre tyskere. Regissør Ole Christian Madsen og medforfatter Lars K. Andersen brukte åtte år med forhåndsarbeid før de begynte innspillingen.

Motstandsfolkene Flammen og Citronen kjemper en hard kamp mot Schalburg-korpset, dansker i tysk uniform, og andre forrædere. De er få i gruppen, men de går ikke av veien for å henrette nazisympatisører på åpen gate. Mange er døde eller har flyktet til Sverige, men Flammen og Citronen er blant få som fortsatt utfører illegale aksjoner. Nå skal de utføre et likvideringsoppdrag som krever disiplin og diskresjon. Men noe er galt, den danske Gestapo-sjefen Karl Heinz Hoffman er på sporet av dem.

Dette er en mesterlig historie med flere lag og underhistorier om motstandsfolk, sabotasje, likvidasjoner og angivere. Hovedpersonene er sårbare med sine psykiske og familiære problemer. Hovedkarakterene er vidt forskjellige med den kaldblodige 23 år unge Flammen som ivrer etter angrep. Han er villig til å ta på seg alle oppdrag bortsett fra å likvidere kvinner. Flammens motto er at sabotasje ikke er nok, nazistene må fjernes en etter en. Den følsomme familiefaren Citronen er altmuligmannen som ofrer alt i rollen som Flammens nestkommanderende. Det er denne dybden hos karakterene som gjør filmen hakket bedre enn mange andre av samtidens krigsfilmer. Antagonisten Hoffman er ikke for klisjefylt grusom, men akkurat filmatisk ond til å bli heltenes arge motstander.

Flammen & Citronen er nydelig fotografert med elegant håndholdt kameraføring. Filmen byr på god tidskoloritt og København har ved hjelp av noen dataeffekter blitt tilbakeført til krigens dager. Med sin solide spenningskurve fungerer den både som en krigsfilm og en thriller, og den har mange vendinger som nesten er for gode til å være sanne. Ved lansering fikk den mye kritikk av danske historikere grunnet dens frie dikting og historiske friheter. Dette til tross ble det som den gang var landets dyreste filmproduksjon årets mest sette med ca. 670.000 kinobesøk.

Filmen er utgitt på Blu-ray og DVD i Norge. Kan sees på SF Anytime, Viaplay og Blockbuster.

Familiekrønike

Hvidsten gruppen (2012) er inspirert av den sanne historien om en gruppe vanlige mennesker som bestemte seg for å stå imot okkupantene.

Karakterene er en familie og et lite lokalsamfunn som var villige til å ofre alt for friheten. 9. april invaderes Danmark av tyske tropper og regjeringen velger å samarbeide. Statsministeren proklamerer i en radiotale til det danske folk at de ikke skal delta i sabotasjeaksjoner mot tyskerne. Men vanlige folk på landsbygden skal bidra i motstandskampen ved å ta imot våpen, ammunisjon og sprengstoff fra engelske fly med livet som innsats.

Året er 1942 og Marius Fiil driver en kro sammen med sin kone Gudrun og deres barn i Hvidsten. Under deres sølvbryllup blir de kontaktet av en bekjent som organiserer motstand mot den tyske okkupasjonsmakten. Året etter beslutter undergrunnsbevegelsen å trappe opp sabotasjen i Danmark og Marius blir bedt om å organisere en lokal gruppering i Hvidsten. Det Marius gjør får konsekvenser for hele lokalmiljøet og alle er ikke like enige i det som skjer.

Hvidsten gruppen er en svært folkelig film med en relativt lett og ufarlig tone. Den er både langdryg og jovial. Det er et gjennomgående rolig og dempet drama uten de store krigsscenene. Handlingen i filmen er det som skjer i motstandskampens kulisser, det som skjer i forkant av de store sabotasjeaksjonene. Folket hjelper til i motstanden, men vi ser aldri konsekvensene. Marius Fiil, hans familie og venner i lokalsamfunnet føler at det er deres plikt å drive motstand. På den andre siden står de ovenfor et etisk dilemma hvor de må verne om sin familie. Alvoret oppstår først da okkupasjonsmakten innfører dødsstraff for motstandsarbeid.

Dette er et slags familiekrønike lagt til krigstid. Filmens største svakhet er at skuespillet er noe stivt og verken skuespillerprestasjonene eller regien følger opp nivået etablert i Flammen & Citronen. Historien er interessant, men Hvidsten gruppen føles som en type film slik de ble laget før i tiden. Den har en dramaturgisk presentasjonsform i stil med en miniserie eller en TV-serien og oppleves derfor svak sett etter Flammen & Citronens storslåtte kinokvaliteter. Imponerende 765.000 dansker så Hvidsten gruppen på kino og filmskaperne anskaffet 40 millioner danske kroner til en oppfølger. Også regissør Anne-Grethe Bjarup Riis regisserte Hvidstengruppen II – De efterladte (2022) hvor enkelte karakterer nå har blitt krigsfanger.

Hvidsteen Gruppen er utgitt på DVD og Blu-ray i Norge. Kan sees på TV2 Play og SF Anytime.

Selvransakelse

Etter frigjøringen av Danmark ble over 2000 tyske krigsfanger tvunget til å fjerne mer enn 5 millioner landminer fra den danske kysten.

Nesten halvparten av tyskerne som utførte oppgaven ble hardt skadet eller drept. Mange var dessuten bare unge gutter. Dette var krigsforbrytelser utført av den danske stat og er nok et tragisk og mørkt kapittel til andre verdenskrig.  Under sandet (2015) er en film preget av realisme og ubehagelig spenning. Rollene er nå snudd. Tyskerne er ikke lenger fienden, men fanger som får publikums empati og medfølelse.

Danmark, 1945. Militæret skal bruke tyske krigsfanger til å få ryddet den danske kysten for landminer som de selv har utplassert. Sersjant Carl Leopold Rasmussen, spilt av Roland Møller, har befalet over en tysk arbeidsstyrke som ikke får lov til å reise hjem før alle miner er ryddet. Etter fem år med okkupasjon lar han sine følelser og raseri få utløp på de unge mennene. Tyskerne blir herset med og behandles svært dårlig av det danske befalet. De får ikke mat, de jobber under svært høyt press og mange vil dø.

«Under sanden» – Suveren dansk krigsfilm – CINEMA

Under sanden var en forfriskende annerledes, men sann historie fra andre verdenskrig. Til tross for sitt ubehag blir man betatt fra første til siste scene. Den imponerer med et nydelig håndholdt foto. På poetisk vis dokumenterer den et drama som utspiller seg på de forblåste hvite sanddynene i øde kystområder. Alle snakker tysk, også da den danske sersjanten henvender seg til de tyske soldatene. Til tross for dens lavmælte og nøkterne stil er dette svært nervepirrende. Rydding av den neste minen kan bli tyskernes fatale skjebne og det gjør dette til en intens filmopplevelse.

Danskene har laget mange filmer om krigen siden 2008, men Under sandet befinner seg i toppsjiktet. Det er tankegangen «heller dem enn oss» som gjelder, men dess lenger tid sersjanten tilbringer med de unge mennene, dess mer diffus blir gråsonen. Hans nådeløse raseri blir etter hvert erstattet av tanker om forsoning og tilgivelse. Under sanden vant det som var av priser i hjemlandets prisutdeling med blant annet beste film, beste regi, manus og foto. Deretter ble den nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. Her hjemme ble den dessverre ingen kinosuksess i 2016, kun sett av omtrent 4.000.

Under sandet kan kjøpes på DVD og Blu-ray med danske tekster. Kan også sees på Netflix, TV2 Play og SF Anytime.

Invasjon av Danmark

Regissør Roni Ezra hadde lest bøker med øyenvitneskildringer fra soldater som kjempet under invasjonen av Danmark.

Han var spesielt interessert i det personlige dramaet og psykologien som utspilte seg blant soldatene og opprettet derfor kontakt med noen av disse krigsveteranene. Deretter ble manus skrevet av svært kompetente Tobias Lindholm før 9. april (2015) ble Ezras spillefilmdebut.

8. april 1940 har utvalgte danske soldater fått inndratt sin permisjon og er på vei tilbake til kasernen. Mennene er under befalet til Fenrik Sand (Pilou Asbæk) og tilhører 4. kompani, 2. sykkelavdeling. Det øverste befalet har en fornemmelse av at tyske soldater er på vei mot Danmark, men de er usikre på om de er på vei mot Norge eller om Danmark er målet. De tilbakekalte soldatene som nå tror de er på øvelse får utlevert 40 patroner hver, får beskjed om å beholde uniformen på og beordres i seng. Som en forsvarsmanøver på ordre fra statsministeren, for å unngå en provokasjon, sendes ikke soldatene i forsvarsstilling. Men så kommer rapporten om en kolonne med tyske soldater.

Ezras film er svært effektivt fortalt med en nervepirrende og urolig ventetid dagen før. Det er ikke et spørsmål om hvis, men når tyskerne overskrider grensen. Alarmen går og den ansvarsbevisste og samlende Fenrik Sand og hans menn sendes ut i første linje. De må komme seg i stilling og stanse fienden til forsterkninger kommer. Dette er en kompakt, effektiv fortalt og høyst nervepirrende krigsfilm. Få menn med lite ammunisjon står ovenfor et enormt krigsmaskineri med infanteri, panservogner og stridsvogner. De er sjanseløse, og kampscenene er intense med et kamera som følger tett på i velkjent stil sett i Redd menig Ryan (1998) og Band of Brothers (2001). Det nære og bevegelige kameraet skaper angst i åpent terreng og klaustrofobi i trange gater.

9. april er først og fremst en svært dyktig laget film. Den er nøktern og neddempet fremfor polert og overprodusert. Den har svært sterke rolleprestasjoner og danskene har en høyst dyktig skuespiller i Pilou Asbæk. Deretter har filmen sitt sterke tema med unge soldaters brorskap og hvordan de sendes ut i en meningsløs krig. Et mer hardtslående sluttpoeng skal man lete lenge etter i dansk film. Avslutningsvis serveres vi en epilog med intervjuer av krigsveteraner som beretter om sine opplevelser fra kampene, ikke ulikt slik vi har sett i andre internasjonale krigsfilmer. 9. april ble rost av historikere for å være svært autentisk og det resulterte i småpene 240.000 besøkende i hjemlandet. Filmen markerte 75 år siden invasjonen, men fikk ingen kinolansering i Norge.

Her ble 9. april utgitt rett på DVD og Blu-ray. Kan sees på SF Anytime, Viaplay og TV2 Play.

Jødedeportasjon

Filmen Fuglene over sundet (2016) er inspirert av en sann historie og kan i stor grad tilskrives regissør Nicolo Donatos sterke tilknytting til fiskebyen Gilleleje.

Byen hadde stor betydning under andre verdenskrig da det i Gilleleje, med kort avstand til Sverige, fant sted flere grensepasseringer av danske jøder på flukt. Jødene i Danmark hadde siden den tyske okkupasjonen 9. april 1940 fått særbehandling og tyskerne lot de være i fred for å få Danmark til å samarbeide. Høsten 1943 bryter derimot samarbeidet sammen og holdningen til jødene endres.

København 1943. Vi følger den lille familien med Miriam og Arne Itkin samt deres sønn Jacob. Rykter begynner å gå om at jøder skal deporteres fra Danmark og Miriam mener de må flykte. Arne derimot mener at det som skjer i Polen ikke vil skje i Danmark. Oktober 1943 igangsetter derimot okkupasjonsmakten en operasjon for å deportere alle danske jøder. Familien Itkin klarer med nød og neppe å flykte fra sitt hjem i København og aner et håp om å komme seg i sikkerhet til Sverige. Sammen med flere andre jøder starter de en farefull fluktrute med fiskelandsbyen Gilleleje som delmål før loser kan ta de over sundet til Sverige.

Fuglene over sundet (2016) er et relativt nytt dansk forsøk på å lage en film om landets jødedeportasjon slik Norge siden gjorde med Den største forbrytelsen (2020) og slik vi blant annet har sett i franske Utryddelsen (2010). Filmens store tema ligger i om man kan stole på fiskerne i Gilleleje. Hjelper de jøder av ren anstendighet eller handler det også om profitt og et nedsettende syn på de som folkegruppe? Etter å ha sett filmen kan man undre om dette virkelig er danskenes store filmatiske oppgjør med landets jødedeportasjon under krigen eller om det vil komme en ytterligere og mer omfattende film?

De flyktende blir jaget av Gestapo og angivere kan skjule seg bak ethvert hyggelig ansikt. I filmen blir det danske politiet fritatt fra all skyld og slik renvasker Danmark seg filmatisk. Problemet med Fuglene over sundet er at den mangler brodd. Den er mild i uttrykket, menneskene på flukt mangler desperasjon. Publikum føler ikke at deres farefulle ferd er fremstilt som farlig nok og den mangler nerven vi har sett i annen film. I kontrast til hendelsene i Norge klarte 95% av de 7.000 danske jødene å nå sikkerhet i Sverige. Regien virker litt uerfaren, og filmen har ingen større underliggende tema. Med kun flukt føles den litt i det enkleste laget.

Fuglene over sundet er utgitt på DVD og Blu-ray i Norge. Kan også sees på Netflix, Disney+ og SF Anytime.

Det store danske eposet

Anders Refn, Lars von Triers mangeårige regiassistent og far til Nicolas Winding Refn, brukte 20 år med nitidig undersøkelser til det som skulle bli filmskaperens store prosjekt.

Ambisjonen med De forbandede år (2020) var å gi et komplett bilde av Danmark under andre verdenskrig, inkludert det nazivennlige samarbeidet og motstanden fra folket. Andre tema er kapitalisme, å tjene penger på Nazityskland samt konflikt mellom de som omfavner tyskerne og de som protesterer. Filmen tar for seg krigsårene 1940 til 1943 og er den første av to deler.

Direktør Karl Skov (Jesper Christensen) driver en elektronikkfabrikk og sammen med sin kone Eva (Bodil Jørgensen) og fem barn lever han et privilegert overklasselivet i København. Da tyskerne invaderer landet kjemper han for å holde liv i fabrikken og protesterer mot okkupasjonsmakten. Etter hvert innser Karl at han må inngå et kontroversielt samarbeid med det tyske markedet for sin familie og sine ansatte. Samtidig som Eva forsøker å holde familien samlet blir den revet i stykker og splittet grunnet krigen.

De forbandede år er innom svært mange temaer. Et jødisk vennepar av familien spør om hjelp for å komme seg til Sverige, men arresteres. Skov-barna tar ulike valg som sender de i forskjellige retninger og det er sjelden slik tyskervennlighet portretteres i nordisk krigsfilm. Eldstesønnen Michael (Gustav Dyekjær Giese) er den antikommunistiske offiseren som kjempet i Finland, men som nå verver seg til frikorpset og ikler seg naziuniform. Husets datter Helene (Sara Viktoria Bjerregaard Christensen) innleder intimt samvær med en høytstående nazistisk ubåt-kaptein. Sønnen Aksel (Mads Reuther) føler på plikten og får en bevisstgjøring som motstandsmann.

De forbandede år har en lang introduksjon med det hverdagslige livet for storfamilien og etableringen av karakterene. Etter en ufarlig og konservativ første halvdel finner den en bedre form, flyt og nerve. Den gaper over mange temaer og dekker alle krigens aspekter. Årsaken var at den i en tidlig fase var tiltenkt som TV-serie. For det norske publikummet er det ekstra interessant med dens mange scener fra Trondheim og Bakklandet med blant annet giftemål i Nidarosdomen og et tematisk streif innom norsk jødedeportasjon.  Filmen hadde norsk kinopremiere like etter pandemiens utbrudd og fikk et dertil lavt besøk. I hjemlandet ble den en suksess sett av nærmere 400.000 på kino. I fortsettelsen De forbandede år 2 (2022) fortsetter historien til familien Skov i krigens tre siste år.

Begge filmene er utgitt på Blu-ray og DVD i Norge. Kan også sees å HBO Max, Filmoteket og SF Anytime.

Ambassadøren

Etter ungdomsfilmen Supervoksen (2006) og den politiske thrilleren Idealisten (2015) hadde regissør Christina Rosendahl begynte å interessere seg for det dansk-amerikanske maktforholdet.

9. april 1940 ble Danmark angrepet av nazistene med krav om umiddelbar og ubetinget kapitulasjon. Regjeringen overgir seg kun etter få timer og sammen med kongen innleder de et samarbeid med nazistene. I Amerika på den andre siden av Atlanterhavet sitter Danmarks ambassadør Kauffmann. Han nekter å ta imot ordre fra København og starter i stedet en opprørsk plan for å gi det danske folket friheten tilbake.

Det er to svært interessante aspekter av dansk krigshistorie som tas opp i filmen. Konseptet med at Kauffmann erklærer sin ambassade som et fritt land og kampen om Grønland. Den tyske okkupasjon førte til at forbindelsen mellom Grønland og Danmark ble brutt og kort tid etter begynte tyske patruljer å vise seg på Grønlands kyster. Et forsvar var ikke nødvendig bare for Grønland, men for krigens utvikling i Europa. Vores mand i Amerika har riktignok ingen scener fra selve krigen, alle relevante hendelser er i stedet presentert gjennom autentiske lydopptak. På den andre siden utspiller det seg kanskje en metaforisk hjemlig krig mellom Kauffmann og hans amerikanske kone Charlotte som krangler om hans eskapader.

Vores mand i Amerika er et motsvar til fortellingen om krigen og maktens menn fortalt fra mannlige regissører. Som kvinnelig regissør lar Rosendahl mye makt ligge hos kona Charlotte og hennes forhold til den amerikanske presidenten Franklin Roosevelt. Slik blir den en slags parallell til TV-serien Atlantic Crossing hvor det ble antydet at Roosevelt hadde et forhold til kronprinsesse Märtha. Dette kvinnelige perspektivet er et biografisk periodedrama om en helteskikkelse. Filmen alene fungerer godt, men sett i lys av andre nyere danske krigsfilmer, fører fraværet av krigsscener at den fremstår noe flat, langdryg og til tider stiv. Med vekt på karakterene mangler den nerve og filmen ligger nærmere et TV-drama enn en storslått kinofilm. I Danmark ble den kinolansert under pandemien hvor den ble sett av rundt 200.000.

Her hjemme ble den sluppet rett på DVD og Blu-ray. Kan også sees på Filmoteket, Netflix og Disney+

Kontroversielle

I 1945 bombet britiske fly Gestapos hovedkvarter i København på oppfordring fra den danske motstandsbevegelsen.

Skyggen i mit øje (Skyggen i mitt øye, 2021) omhandler den største sivile katastrofen på dansk jord og er kvalitetsmessig blant de beste danske filmene om andre verdenskrig i nyere tid. Regissør Ole Bornedal har selv skrevet manuset og det tar utgangspunktet i en hendelse mot slutten av andre verdenskrig. Britiske Royal Air Force hadde fått i oppdrag å bombe Shellhuset, Gestapos hovedkvarter i København, for å destruere deres arkiv over motstandsbevegelsen. Ikke langt unna lå den katolske pikeskolen Den Franske Skole hvor det 21. mars 1945 befant seg 529 personer, deriblant 482 barn.

Februar 1945. Tre tenåringsjenter stiger inn i en drosje på Jylland og passerer den unge gutten Henry før et kampfly peprer bilen full av skuddsalver med fatale følger. I Storbritannia informerer en dansk offiser pilotene om at de har skutt på feil mål og at det ikke var noen tyskere i bilen. Den voldsomme hendelsen forskrekker Henry til taushet slik at han sendes til sin tante i København hvor han skal følge undervisningen på hennes datter Rigmors skole. Samtidig gjennomgår danske motstandsmenn tortur under avhør på Shellhuset, Gestapos hovedkvarter. Snart skal en rekke skjebner flettes sammen idet et bomberaid mot København igangsettes.

Netflix: «Skyggen i mitt øye» – intenst drama fra andre verdenskrig – CINEMA

Skyggen i mit øje har utsøkt visuell fremtoning der tidskoloritten og bymiljøet for krigens København er utmerket og troverdig. Klesdrakter, uniformer og skuespillernes væremåte er likeså. København er en by som preges av angivere og nazi-kollaboratører, men i stedet for å fortelle historien fra motstandsmenn og nazisters vinkel har Bornedal valgt å fortelle historien gjennom krigens mest sårbare; barna Henry, Eva og Rigmors synsvinkel. Gradvis skal den britiske operasjonen Carthage, bestilt av dansk motstandsbevegelse, innlemmes i historien. På velregissert vis følger vi de britiske Mosquito-flyene som tar av med destinasjon København og hvor målet er å drepe flest mulig tyskere og deres samarbeidspartnere. Som offiserene påpeker før avreise, de er villig til å ofre noen få for å redde mange. På nervepirrende vis klippes det parallelt til den økende angsten hos motstandsmennene som sitter fanget på cellene i øverst etasje av Gestapos hovedkvarter, som levende skjold mot eventuelle luftangrep.

Bornedal har laget en flettefilm med spenning, intensitet og nerve. Det er en krigsfilm satt til krigstid, men det er først og fremst en tragedie. Det er eksplosjoner, kaos, forvirring og uhygge. Det en film med mye følelser i spill og karakterer som skal oppleve grusomheter på hvert sitt vis. Det er sterke scener med en smertefull kamp for overlevelse og søken etter nære og kjære. Det er en kompakt fortelling regissert på dyktig vis med håndholdt og følgende kamera som ligger tett på karakterene i gripende og dramatiske scener. Og kanskje viktigst av alt, alle tre barna som spiller hovedrollene gjør en god tolkning. Filmen fikk jevnt over gode kritikker i hjemlandet. De fleste danske historikere mente at Bornedal gjennomgående hadde gjort sitt ytterste for å skildre hendelsene korrekt, men enkelte påpeke noen faktafeil. Det ballet etter hvert på seg med en stor kontrovers. De pårørende til en identifisert britisk pilot mente at han på feilaktig grunnlag ble portrettert som ansvarlig for drap på sivile uten at dette hadde rot i virkeligheten. Etter mye press gikk produksjonsselskapet tilbake til klippebordet og fjernet den kontroversielle scenen. I den nåværende versjonen har all identifisering av piloten blitt fjernet. Paradoksalt nok førte dette til ytterligere debatt om den nye tidsånden hvor kunstnerisk frihet sto for fall mot krenkelseshysteriet.

Skyggen i mit øje kan kjøpes på DVD og Blu-ray med dansk tekst. Den kan også sees på Netflix.