Netflix: «Skyggen i mitt øye» - intenst drama fra andre verdenskrig
5Total vurdering

Skyggen i mitt øye omhandler den største sivile katastrofen på dansk jord og er kvalitetsmessig blant de beste danske filmene om andre verdenskrig i nyere tid.

Etter suksessen Flammen & Citronen (2008) skulle en bølge av krigsfilmer om andre verdenskrig manifestere seg i Danmark. Høydepunktene i denne nye bølgen har til nå vært Roni Ezras svært solide debutfilm 9. april (2015) og den ubehagelige Under sandet (2015). Den nyeste i rekken om andre verdenskrig i Danmark er Skyggen i mit øje (Skyggen i mitt øye, 2021) som omhandler den største sivile katastrofen på dansk jord.

Regissør Ole Bornedal har selv skrevet manuset og det tar utgangspunktet i en hendelse mot slutten av andre verdenskrig. Britiske Royal Air Force hadde fått i oppdrag å bombe Shellhuset, Gestapos hovedkvarter i København, for å destruere deres arkiv over motstandsbevegelsen. Ikke langt unna lå den katolske pikeskolen Den Franske Skole hvor det 21. mars 1945 befant seg 529 personer, deriblant 482 barn. Det britiske bomberaidet med Mosquito-fly skulle på uheldig vis få fatale konsekvenser for de som gikk på skolen. Allerede i filmens effektive anslag settes en alvorlig tone som fungerer som et illevarslende frempek til historiens sentrale hendelse, før den deretter fletter sammen barn og voksnes liv inn i hverandre.

Et effektivt anslag

Gutten Henry i filmens åpningssekvens som siden skapte kontroverser.

Februar 1945. Tre tenåringsjenter stiger inn i en drosje på Jylland og passerer den unge gutten Henry før et kampfly peprer bilen full av skuddsalver med fatale følger. I Storbritannia informerer en dansk offiser pilotene om at de har skutt på feil mål og at det ikke var noen tyskere i bilen. Den voldsomme hendelsen forskrekker Henry til taushet slik at han sendes til sin tante i København hvor han skal følge undervisningen på hennes datter Rigmors skole. Rigmors klassevenninne Eva blir vitne til en henrettelse av en angiver på åpen gate. Samtidig gjennomgår danske motstandsmenn tortur under avhør på Shellhuset, Gestapos hovedkvarter. Søster Teresa er lærer på Den Franske Skole samtidig som hun er i ferd med å miste sin gudstro grunnet krigens meningsløshet. Snart skal deres skjebner flettes sammen idet et bomberaid mot København igangsettes.

Skyggen i mit øje har utsøkt visuell fremtoning slik store kinofilmer skal være. Tidskoloritten og bymiljøet for det som tilsynelatende er København under krigsårene er også utmerket og troverdig. Klesdrakter, uniformer og skuespillernes væremåte er likeså. København er en by som preges av angivere og nazi-kollaboratører, men i stedet for å fortelle historien fra motstandsmenn og nazisters vinkel, slik vi har sett i flere danske filmer frem til nå, har Bornedal valgt å fortelle historien gjennom krigens mest sårbare sin synsvinkel. Fra barna Henry, Eva og Rigmors ståsted. I filmhistorisk sammenheng forsterkes krigens meningsløshet når historien fortelles fra barns synsvinkel eller med barn i sentrale roller. Dermed trekkes en tråd tilbake til en rekke perler som Ivans barndom (1962), Gå og se (1985), Solens rike (1987) eller til den nylige norske filmen Flukten over grensen (2020) som alle forteller historier om barn i krig.

Fra barns synsvinkel

Motstandsmenn tar affære.

I en sentral scene bryter filmen med krigsfilmens realisme og barnas fantasiunivers tar over. På et bakeri jobber en tykkladen kvinne de kaller Flodhesten som forgifter bakst og som fungerer som en kreativ virkelighetsflukt fra krigens alvor. Tankene går til Guillermo del Toros fantasiunivers i Pans labyrint (2006) med ung jente og fantasifulle karaterer under krig, men scenen føles noe malplassert i Bornedals film. Regissøren debuterte med grøsseren Nattevagten (Nattevakten, 1994) og har siden vekslet mellom sjangeren med Hollywood-versjonen Nightwatch (1997), det storslåtte dramaet Jeg er Dina (2002) og den lekne ungdomsgrøsseren Vikaren (2007). Skyggen i mit øje byr på det uhyggelige fra virkelige hendelser og det overgår på alle måter de fiktive skremmescenene fra hans grøssere.

Mens hovedvekten ligger på barna i København skal den britiske operasjonen Carthage gradvis innlemmes i historien. Angrepet var bestilt av dansk motstandsbevegelse og målet var å bombe Gestapos hovedkvarter med arkiv over motstandsfolk. På velregissert vis følger vi de britiske Mosquito-flyene som tar av med destinasjon København og hvor målet er å drepe flest mulig tyskere og deres samarbeidspartnere. Som offiserene påpeker før avreise, de er villig til å ofre noen få for å redde mange. På nervepirrende vis klippes det parallelt til den økende angsten hos motstandsmennene som sitter fanget på cellene i øverst etasje av Gestapos hovedkvarter, som levende skjold mot eventuelle luftangrep.

Intensitet og nerve

Bornedal har laget en film med spenning, intensitet og nerve. Det er en krigsfilm satt til krigstid, men det er først og fremst en tragedie. Det er eksplosjoner, kaos, forvirring og uhygge. Det en film med mye følelser i spill og karakterer som skal oppleve grusomheter på hvert sitt vis. Det er sterke scener med en smertefull kamp for overlevelse og søken etter nære og kjære. Det er en kompakt fortelling regissert på dyktig vis med håndholdt og følgende kamera som ligger tett på karakterene i gripende og dramatiske scener. Og kanskje viktigst av alt, alle tre barna som spiller hovedrollene gjør en god tolkning.

Les også Topp 7: De beste danske filmene om andre verdenskrig

En av flettehistoriene omhandler søster Teresa og hennes møte med den tyskervennlige politimannen Fredrik. Teresa har gjennom krigens uhyggelige aspekter mistet troen på sin gud, for hvordan kan han akseptere at onde ting skjer. Fredrik får på den andre siden forsterket sin tro, går gjennom en personlig utvikling og må revurdere sin innsats for tyskerne. Denne delen prøver å oppmuntre til ettertanke, men kan på sitt noe svulstige vis være filmens ankepunkt.

Ubehagelig dagsaktuell

Et av barna som spiller en av de sentrale rollene i Ole Bornedals nyeste film.

For danskene er dette en velkjent hendelse mens for oss nordmenn er dette relativt ukjent. Filmen har en god spenningskurve og uansett hva man vet på forhånd er det ubehagelig. Selv om det er en krigsfilm vinklet gjennom øynene til tre barn er det langt fra en barnefilm. Og dessverre, i lys av dagens verdensbilde, er den ubehagelig dagsaktuell. Netflix har programmert lanseringsdato lenge før invasjonen av Ukraina, men Skyggen i mit øje har på smertefullt vis nære koblinger til det som nå skjer der.

Filmen fikk jevnt over gode kritikker i hjemlandet. De fleste danske historikere mente at Bornedal gjennomgående hadde gjort sitt ytterste for å skildre hendelsene korrekt, men enkelte påpeke noen faktafeil. Det ballet etter hvert på seg med en stor kontrovers. De pårørende til en identifisert britisk pilot mente at han på feilaktig grunnlag ble portrettert som ansvarlig for drap på sivile uten at dette hadde rot i virkeligheten. Etter mye press gikk produksjonsselskapet tilbake til klippebordet og fjernet den kontroversielle scenen. I den nåværende versjonen har all identifisering av piloten blitt fjernet. Paradoksalt nok førte dette til ytterligere debatt om den nye tidsånden hvor kunstnerisk frihet sto for fall mot krenkelseshysteriet.

Skyggen i mit øje kan sees på Netflix.

Delta i diskusjonen