Netflix-serien La Palma har premiere 12. desember. Miniserien i fire episoder med Anders Baasmo, Ingrid Bolsø Berdal, Thea Sofie Loch Næss og Torbjørn Harr i hovedrollene, utforsker hvordan naturens krefter påvirker menneskelige relasjoner.

Cinema møtte stjernene for å høre mer om både innspillingen og historien bak serien som kombinerer spektakulære spesialeffekter med en gripende historie om en norsk familie på juleferie på Kanariøyene, der idyllen blir brutalt avbrutt av et voldsomt vulkanutbrudd.

Et virkelighetstro univers

Serien er produsert av Fantefilm som bak katastofefilmersuksessme som «Bølgen», «Nordsjøen» og «Skjelvet». Denne gangen har de laget en serie som utspiller seg på øya La Palma – der en ung forsker oppdager et mulig nærstående vulkanutbrudd.

Med innspillingssteder på La Palma og Tenerife var autentisitet en nøkkel for å gi serien sin visuelle og emosjonelle tyngde. Vulkanlandskapet på La Palma, preget av det virkelige utbruddet i 2021, spiller en sentral rolle.

– Å filme der vulkanutbruddet faktisk skjedde, ga oss en helt spesiell opplevelse, forteller Anders Baasmo. – Det er noe med å stå i asken, omringet av svarte lavasletter og dramatiske fjell. Det føltes nesten som å være på en annen planet. Samtidig var det hjerteskjærende å se hvordan naturen hadde ødelagt hjem og liv.

Ingrid Bolsø Berdal deler hvordan stedet påvirket rolleprestasjonen.
– Det ga alt en ekstra dimensjon. Å filme i et område som var så direkte knyttet til katastrofen, hjalp oss å forstå alvoret i historien vi skulle fortelle. Jeg husker spesielt en scene der vi gikk gjennom et område fullstendig dekket av lava. Det var surrealistisk, nesten meditativt, men også veldig sterkt.

Utfordringer under ekstreme forhold

Selv om den dramatiske naturen ga en autentisk bakgrunn, bød den også på flere utfordringer. Ekstreme temperaturer og uforutsigbare værforhold gjorde innspillingen krevende.

– Varmen var intens, og vinden kunne plutselig slå til og skape problemer både for oss og utstyret, sier Bolsø Berdal. – Det krevde at vi hele tiden måtte være tilpasningsdyktige.

For Anders Baasmo var sjøscenene blant de mest krevende.
– Vi hadde flere scener ute på havet, og bølgene var alt annet enn samarbeidsvillige. Det var en skikkelig test å navigere båten og levere replikkene samtidig. Jeg måtte virkelig finne balansen mellom skuespiller og kaptein, sier han med et smil.

Dialekt, drama og dype karakterer

For Torbjørn Harr handlet forberedelsene til rollen om å mestre en helt ny dialekt. Han spiller broren til Ingrid Bolsø Berdals karakter, og begge måtte snakke trøndersk.

– Det var en morsom utfordring, sier Harr. – Vi vurderte flere dialekter, men landet på trøndersk for å skape en tydelig familietilknytning. Jeg øvde mye og måtte stadig spørre om jeg sa ting riktig. Det var nesten som å lære et nytt språk.

Når det gjelder selve rollearbeidet, trekker Harr frem kompleksiteten i karakterens indre konflikt.
– Karakteren min er en mann som er vant til et kontrollert liv som kontorarbeider. Når han plutselig står midt i en livsfarlig situasjon, blir det en kamp mellom panikk og ønsket om å være rolig og handlekraftig. Det var utrolig spennende å utforske.

Katastrofer som samler og splitter

Serien fokuserer ikke bare på naturens destruktive krefter, men også på hvordan mennesker reagerer i ekstreme situasjoner. For Thea Sofie Loch Næss var det viktig å få frem ekte følelser i en uvirkelig situasjon.

– Jeg har heldigvis aldri opplevd en stor naturkatastrofe selv, men jeg leste mye for å forstå hvordan det kan oppleves, forteller hun. – Det er en kunst å balansere frykt og handlekraft, spesielt når man spiller en karakter som er ansvarlig for andre i en krisesituasjon.

Loch Næss mener at det er denne menneskelige dimensjonen som gjør La Palma så unik.
– Serien handler ikke bare om ødeleggelse, men også om hva det betyr å være familie. Hvordan holder man sammen når alt rundt en faller fra hverandre? Jeg tror det er noe alle kan relatere seg til, selv om de aldri har vært i nærheten av en vulkan.

Fra La Palma til verden

Som en Netflix-produksjon har serien potensial til å nå et globalt publikum, noe som skuespillerne ser frem til.

– Det er utrolig gøy å vite at folk fra hele verden kan få se dette, sier Torbjørn Harr. – Norge har gjort det bra på det internasjonale markedet tidligere, men dette er noe nytt. Effektene er på Hollywood-nivå, og det er imponerende med tanke på budsjettet.

Ingrid Bolsø Berdal trekker frem hvordan det internasjonale samarbeidet under innspillingen har styrket serien.
– Vi jobbet med team fra Spania, Storbritannia og Danmark, og det mangfoldet tilførte serien noe helt spesielt. Det føltes som vi var del av et internasjonalt prosjekt, men historien føles fortsatt veldig norsk.

Intensitet og refleksjon

Katastrofesjangeren har hatt stor suksess i Norge, med filmer som Nordsjøen, Tunnelen,  Bølgen og Skjelvet. Men hva er det som gjør denne sjangeren så populær?

– Jeg tror det handler om gjenkjennelighet, sier Harr. – Katastrofene er så realistiske at folk tenker: «Dette kunne skjedd meg.» Samtidig gir det en mulighet til å utforske hva det vil si å være menneske under press.

Anders Baasmo mener sjangeren også tilbyr en form for eskapisme.
– Det er spennende å oppleve fare og intensitet fra tryggheten i sofaen. Man får en smak av dramatikk uten å risikere noe.

En historie om håp og samhold

Til syvende og sist handler La Palma like mye om menneskelige relasjoner som om naturens krefter.

– Serien viser at selv i møte med enorme tap, finnes det håp og styrke i samhold, sier Bolsø Berdal. – Jeg tror publikum vil sitte igjen med både en dypere forståelse av katastrofer og en følelse av at det er mulig å finne lys i mørket.

Baasmo legger til:
– Det er ikke bare en fortelling om ødeleggelse. Det er også en hyllest til menneskets evne til å tilpasse seg og overleve. Serien balanserer det spektakulære med det intime, og det er det som gjør den så spesiell.