Tegneseriene om Asterix og Obelix har alltid vært blant mine favoritter helt siden barndommen. En rekke av tegneseriene har blitt filmatisert – både som animasjon og live action med noe varierende resultat.

Alexandre Astier har skrevet manuset. Sammen med kollegaen Louis Clichy står han også for regien.
Asterix: Trylledrikkens hemmelighet er den første filmen som ikke er basert på et seriealbum. Resultatet er blitt en historie som går hjem både hos store og små. Det er en enkel fortelling – kun til underholdning. Filmen er befriende fri for politisk korrekte budskap.

Den galliske verden vi møter her er mannens verden. Kvinnene har vært og er fremdeles bifigurer i disse historiene selv om landsbyen kryr av sterke kvinner. Også denne gangen spiller historien seg rundt et frodig galleri ledet av  Asterix og Obelix – og med Miraculix i førersetet denne gangen.

Det starter med en ulykke for trollmannen Miraculix. Han faller ned fra et tre, bryter og beinet. Plutselig skjønner han sine egne begrensninger. Landsbyen er helt avhengig av av hans styrkedrikk for å holde romerne og andre fiender stangen. Derfor bestemmer han og hans gode venner seg for å finne en ung mann som kan overta oppgaven. Det er ingen lett oppgave å finne den rette. Enklere blir det selvsagt ikke av at Miraculix gamle fiende Sulfurix dukker opp og prøver å få tak i oppskriften på styrkedrikken.

Asterix: Trylledrikkens hemmelighet er en velgjort og rett så underholdende film med et stort tempo som passer Youtube-generasjonen.  Det er en film uten de store vyer –en film til til pur underholdning. Den er som skapt for et familiebesøk på kino med begre fulle av popcorn, men er også fort glemt.