«Goliat» - adjø solidaritet
5Total vurdering

Goliat gir oss et dysfunksjonelt Sverige på randen av sammenbrudd.

Svenske Peter Grönlund slo igjennom med et brak med Tjuvheder for fire år siden. Filmen stakk av med det som var den svenske filmprisen Gullbaggen. Nå er han kinoaktuell med sin andre film,Goliat, som stakk av med nok et knippe Gullbagger. Filmen vant også prisen for Beste nordiske fiksjon på årets Oslo Pix.

Samfunnets skyggeside

Akkurat som i Tjuvheder tar han oss også i Goliat med til det svenske samfunnets skyggeside – et kriminelt miljø hvor det er andre lover enn de som er beskrevet i Sveriges Rikes Lag som gjelder. Goliat er i tilegg en sterk fortelling om den sosiale arven og utenforskapet.

Goliat møter vi 17 år gamle Kimmie  som vokser opp i en dysfunksjonell familie bestående av to søsken, mor og en kriminell far som livnærer seg som narkolanger. Kimme drømmer om et annet liv – å få seg en lærlingplass og fast jobb. Men når faren skal inn til soning er det Kimmie som må holde hjulene i gang og skaffe familien inntekt – det vil si at han må vikariere som narkolanger inntil faren er ferdig med soningen. Resultater er en fortellings som virker mer realistisk enn det meste av true crime-dokumentarer som går på strømmekanalene for tiden.

Sosialdemokratiets sammenbrudd

Den virkeligheten som Peter Grönlund beskriver er rå og brutal. Et samfunn som befinner seg milevis unna solidaritetsamfunnet som sosialdemokratiet har hatt som mål helt siden Hjalmar Branting ble statsminister for hundre år siden. I stedet gir Grönlund oss en samfunn i forfall hvor utkantene dør og som preges av arbeidsløshet, kriminalitet og sosialt sammenbrudd. Et Sverige hvor solidariteten er erstattet av de kriminelles lover. Det betyr vold, redsel og blod. For Kimmies del er den sosiale arven så tyngende at han ikke evner å bryte ut og skape seg det livet han drømmer om.

Realisme

Peter Grönlund er en svensk Ken Loach. Hans styrke som filmskaper er evnen til realistisk fremstilling av utenforskapet og til å løfte amatører opp til fremragende skuespillere. Rollene som far og sønn tolkes imponerende av amatørene Joakim Sällquist og Sebastian Ljungblad – som begge har en kriminell løpebane.

Rolletolkningene er så sterke at det ga Joakim Sällquist en Gullbagge for beste mannlige skuespiller i år. Intet mindre en imponerende av en mann som har levd mesteparten av livet sitt som narkoman og kriminell. Innsatsen hans i Goliat har i ettertid gitt ham hovedrollen i en kommende tv-serie og flere filmtilbud. For Sebastian Ljungblad, som spiller Kimmie, imiterer livet filmen. Han ble arrestert i mai etter fire måneder på flukt – mistenkt for å ha svindlet pensjonister.

Goliat er en solid film om den sosiale arven og livet på velferdssamfunnets skyggeside.

Om forfatter

Redaktør og publisher av Cinema. Han har jobbet med filmjournalistikk og kritikk siden 1987. Han er utdannet ved Høgskolene i Volda og Bø. Geir Kamsvåg har jobbet som avisredaktør og redaktør og publisher av flere kultur- og filmtidsskrifter. Han har vært redaktør for Cinema (tidl. Film & Kino) siden 2008. Medlem av Norsk Filmkritikerlag/FIPRESCI

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen