Nå er Moulin Rouge-regissør Baz Luhrmann klar med sin visjon, og Cinema ser tilbake på tidsepoken, filmene og ikke minst forfatteren bak kjærlighetshistorien som bergtar stadig nye generasjoner.

15. mai var Leonardo DiCaprio og regissør Baz Luhrmann å finne på den røde løperen i Cannes da sistnevntes filmatisering av F. Scott Fitzgerald roman åpnet årets festival som den andre 3D-filmen i historien etter at animasjonsperlen
Up ble den første i 2009. I Luhrmanns versjon spiller DiCaprio tittelrollen som den store Gatsby, omkranset av Tobey Maguire og Carey Mulligan. Den australske regissørens filmer kjennetegnes gjerne av sin visuelle stil hvor fokus ligger på sterke farger, teatralske detaljer og mis-en-scene. Skal man dømme etter kinotraileren for
The Great Gatsby så kan man forvente en gnistrende gjengivelse av det glade og dekadente 1920-tallet, slik vi aldri har opplevd tidligere. Og i 3-D!

–
The Great Gatsby er den banebrytende amerikanske romanen som definerer 1920-tallets USA. Den forutså børskrakket som fulgte, og i sentrum for alt dette står den svært kompliserte, mystiske, eksistensielle karakteren kjent som Jay Gatsby, fortalte DiCaprio til pressen i forbindelse med førpremieren i New York 2. mai.

– Jeg tror vi alle kan identifisere oss selv med denne drømmeren, en som i det nye Amerika var i stand til å forestille seg livet sitt på en bestemt måte og så manifestere det. Alle drømmer når de er unge, og er noe av det folk identifiserer seg med ved Gatsby.

En tid av overflod, jazz og klasseskiller

Da første verdenskrig var et avsluttet kapittel sto USA tilbake som det rikeste landet i verden, mens Europa slikket sine sår. Økonomien opplevde formidabel vekst, aksjene og optimismen gikk i taket mens landet ledet an i industrialiseringen og verdenshandelen. Underholdningsindustrien vokste frem for full kraft, og med radioens økende popularitet fikk jazzen sitt definitive gjennombrudd i en slik grad at 1920-årene ofte betegnes som «The Jazz Age», der musikken bygget broer mellom sosiale grupper. Charleston ble den mest populære dansen, og moralen var det så som så med i en tid hvor smuglere hadde sine gylne dager.

Det er i denne verden av varm jazz og kald champagne, klasseinndelinger, det søte liv, illusjoner og svik F. Scott Fitzgeralds litterære mesterverk
The Great Gatsby (1925) utspiller sin handling. Vi introduseres for Nick Carraway, en ung krigsveteran som har lagt Midtvesten bak seg til fordel for det langt mer fristende storbylivet i New York. Året er 1922 og Nick har leid et lite hus på Long Island. Nærmeste nabo er Jay Gatsby, en myteomspunnet millionær som holder ekstravagante fester uten selv å være tilstede blant gjestene.

På andre siden av bukta holder Nicks kusine Daisy og ektemannen Tom til i sitt marmorpalass, og Nick finner snart ut at Gatsby og den vakre og bortskjemte kusinen har en fortid sammen. Gatsby mistet henne i sin tid til Tom fordi han ikke var velstående. Nå ser bildet imidlertid annerledes ut og Gatsby er villig til å risikere alt for å endelig vinne henne tilbake. Det hele utvikler seg til en historie om umulig kjærlighet, fortapte drømmer og uunngåelig tragedie.

Amerikansk litteraturs vidunderbarn

Den irsk-amerikanske forfatteren F. Scott Fitzgerald (1896 – 1940) seilte i 1920-årene opp som amerikansk litteraturs vidunderbarn etter at debuten, generasjonsromanen
This Side of Paradise (1920), ble en suksess. Han skrev totalt fire romaner, etterlot seg én ufullendt, samt dusinvis av noveller med temaer som ungdom, fortvilelse og alderdom.

Fitzgerald er, sammen med forfatterkolleger som Hemingway og Tolkien, regnet som representant for den fortapte generasjon på 1920-tallet, et begrep som oppsto etter første verdenskrig og som beskriver en følelse mange unge menn kjente som følge av at de hadde mistet ungdomstiden på grunn av den store krigen. Fitzgeralds litterærere verker er trygt forankret i den tiden han selv levde, men føles like moderne i dag som da de ble utgitt første gang.

I hans historier er det ofte den glitrende fasaden som er alfa og omega. Like fullt ender det hele i bitter skuffelse og nederlag for hans helter og heltinner når de innser at verden ikke makter å leve opp til de estetiske eller etiske idealer de etterstreber. Dette kommer tydelig frem i hans mest kjente verk,
The Great Gatsby, som speiler vår egen, moderne tid og de utfordringer vi strever med i dag.

Gikk i glemmeboken

Det sies at hans mange besøk på nordkysten av Long Island, hvor han festet i enorme herskapshus, gav ham inspirasjon til historien om den store Gatsby. Selve tittelen var gjenstand for flere forslag underveis, blant annet
Gold-Hatted Gatsby,
Trimalchio in West Egg og
Under the Red, White, and Blue, før det endelige valget ble gjort. Historien gjennomgikk gjentatt redigering og omforming av Fitzgerald selv, og underveis i arbeidet omtalte han romanen som en bevisst kunstnerisk prestasjon og rent kreativt arbeid som han følte ville gi ham den store litterære annerkjennelsen.

The Great Gatsby landet i butikkhyllene 10. april 1925 og mottok for det meste rosende omtale fra kritikerne. Men den store kommersielle suksessen han hadde opplevd med de to forestående
This Side of Paradise (1920) og
The Beautiful and the Damned (1922) uteble. Selv forklarte han det med at kvinner utgjorde den store målgruppen for romaner på den tiden, og at det labre salget skyldtes at boken manglet beundringsverdige kvinneskikkelser.

F. Scott Fitzgerald døde av hjerteinfarkt 21. desember 1940, kun 44 år gammel. Da var han allerede i ferd med å gå i glemmeboken, og i nekrologen som sto på trykk i The New York Times ble
The Great Gatsby fremhevet som beviset på et stort potensial som aldri ble innfridd.  Men i 1945 startet en ny renessanse for romanen da Armed Services Editions gav bort rundt 150 000 kopier til militære leire. Seks år senere publiserte Arthur Mizener biografien
The Far Side of Paradise som ble hjertelig mottatt av kritikerne og som igjen oppmuntret folk til å lese Fitzgeralds forfatterskap. Innen 60-tallet var den blitt forvandlet til en litterær klassiker.

Tapt for alltid

The Great Gatsby er blitt tildelt betegnelsen «The Great American Novel», en av de mest sagnomsuste betegnelsene en bok kan oppnå. For å gjøre seg fortjent til en slik tittel må forfatteren blant annet bruke sitt litterære verk til å identifisere og utforske samtidens amerikanske språk, og gjennom romanen fange inn den amerikanske tidsånd, kultur og mentalitet.
The Great Gatsby er på mange måter blitt selve arketypen på definisjonen, og da amerikanske bokhandlere og kritikere i 1999 kåret de 100 største engelskspråklige romanene i det 20. århundre så gikk den inn på en gylden 2. plass, kun slått av James Joyces
Ulysses (1922).

The Great Gatsby har vært gjenstand for en lang rekke adapsjoner i vidt ulike medier, og Paramount Pictures leverte den første filmatiseringen allerede året etter at boken ble utgitt første gang. Samtlige kopier av stumfilmen er dessverre tapt for ettertiden, det eneste man har igjen er en ett minutt lang trailer som er inkludert på DVD-boksen
More Treasures from American Film Archives (2004).

I 1949 var Paramount klar med nok en filmatisering. Tyrone Power skulle spille tittelrollen og krevde at man leide inn Gene Tierney som Daisy. Men regissør og produsent mente hun var for vakker og dermed forlot Power hele produksjonen. Da Paramount solgte over 700 filmer produsert mellom 1929 og 1949 til MCA/Universal i 1958 for TV-distribusjon, fulgte 1949-versjonen med på lasset. På grunn av juridiske komplikasjoner ble denne tittelen ikke inkludert i den opprinnelige TV-pakken, og har siden ligget bortgjemt i hvelvet inntil den begynte å dukke opp på ulike filmfestivaler de siste par årene. Så langt foreligger det ingen planer om noen DVD-utgivelse, men klikker du deg inn på YouTube så ligger den der i seks deler.

Stilskapende, men livløs

Fitzgeralds datter, Scottie Lanahan Smith, ble visstnok så forferdet over de to filmene at hun avviste enhver mulighet for flere adapsjoner. Men Paramount Pictures hadde tydeligvis lagt sin store elsk på F. Scott Fitzgeralds roman, og omsider klarte Robert Evans å sikre seg rettighetene til det som skulle bli Jack Claytons 1974-versjon med Robert Redford og Mia Farrow i rollene som Gatsby og Daisy. Farrow var forresten gravid under det meste av innspillingen, hvilket er grunnen til at hun har på seg flytende kostymer og opptrer i flere nærbilder.

I utgangspunktet var det Truman Capote som skulle bearbeide Fitzgeralds bok til filmmanus, og i utkastet sitt gjorde han Nick homofil mens Daisys venninne, Jordan Baker, ble en hevngjerrig lesbe. Da Capote fikk sparken grunnet slett arbeid som følge av alkoholmisbruk, overtok Francis Ford Coppola stafettpinnen og skrev utkastet sitt i løpet av tre uker mens han bodde i Fitzgeralds tidligere hjem Great Neck. På kommentatorsporet til DVD-utgivelsen av
Gudfaren kommer Coppola med en referanse til dette arbeidet.

– Regissøren brydde seg ikke noe om det, manuset jeg skrev var ikke den versjonen som ble filmet, kommenterer han tørt.

Filmen er en visuell nytelse i sin gjengivelse av 1920-tallets tidskoloritt gjennom overdådige kulisser, biler og vakre kostymer i dyre stoffer, perler og fjær. Men Vincent Canbys anmeldelse for The New York Times oppsummerer mye av den labre kritikken filmen ble møtt med etter premieren:

«Kulissene, kostymene og det meste av skuespillet er usedvanlig godt, men filmen i seg selv er like livløs som en kropp som har vært for lenge på bunnen av et svømmebasseng.»

Like fult ble den en stor publikumssuksess, vant to Oscar for beste kostyme og musikk, og står igjen som en av filmhistoriens mest stilskapende produksjoner.

Fra operette til vampyrdrama og nettspill

I 2000 var det duket for en TV-filmatisering med Toby Stephens, Paul Rudd og Mira Sorvino på rollelisten, men den fikk forsvinnende liten oppmerksomhet da den kom. Og det er ikke bare på filmrullen at man har kunnet oppleve adapsjoner av
The Great Gatsby. I 1999 presenterte Metropolitan Opera en to-akters operette. Romanen har også vært dramatisert for radioteater, gjengitt som tegneserie signert Nicki Greenberg, omgjort til en vampyrfortelling i
The Late Gatsby og ligger tilgjengelig som nettspill på greatgatsbygame.com. På TV-skjermen har blant annet
Californication latt seg inspirere. Andre episode i sesong to bærer tittelen
The Great Ashby og er en moderne tolkning hvor David Duchovnys karakter Hank Moody opptrer i rollen som Nick. Bare for å nevne noe.

Nå er historien om den store Gatsby nok en gang aktuell for det store lerret, denne gang i Luhrmanns regi hvor han på samme måte som i
Moulin Rouge! har integrert samtidsmusikk med en historien som utspiller seg flere tiår tilbake i tid.

– Jeg ønsket å gjøre den som om det var Fitzgerald selv som laget filmen. Han trakk inn afro-amerikansk jazz i boken, og ettersom jeg ønsket at det skulle føles like spennende så fikk jeg Jay-Z til å hjelpe meg å blande hip-hop og jazz, fortalte han på vei inn til førpremieren i New York 2. mai.

– Denne boken
er oss, den gjenspeiler hvem vi er og hvor vi er nå. Det er alltid aktuelt, men særlig aktuelt i disse dager, fortsatte han.

The Great Gatsby får norsk premiere 22. mai, så da gjenstår det å se hvorvidt vi (omsider) får servert den ultimate filmatiske gjengivelse av «The Great American Novel».