20 ÅR GAMLE MARIA bor med kjæresten Adam. Hun elsker ham, samtidig som hun sliter med egen fortid og forholdet til sin fraværende far. Når han dukker opp igjen, forvandles hun tilbake til en ensom, rastløs og impulsiv jente som lengter etter å bli elsket, samtidig som frykten for å bli avvist snart farger forholdet til David.

Elsk meg handler om en tilstand å være i og hvordan beskrive det. Myren skaper et filmspråk som plasserer seg mellom dokumentar og fiksjon der hun setter opp situasjonene og så improviserer skuespillerne frem dialogen.

– Jeg føler styrken ligger i det autentiske og at også publikum har behov for å se noe som likner på livet. Min drivkraft er å finne ting underveis i stedet for å skrive et manus og si at slik skal det være, forteller Myren når Cinema møter henne på Fru Hagen i Oslo en solrik novemberdag.

– Når jeg finner et tema jeg har lyst til å undersøke så skriver jeg et manus som et slags rammeverk. Så kan det kanskje oppstå ting underveis som er bedre. Skulle det være verre så filmer man jo bare mer. Jeg jobber med et nytt prosjekt nå hvor vi tenker jobbe med den samme metoden, og jeg tviler på at jeg vil komme til å jobbe med den mer tradisjonelle spillefilmmetoden.

Dypere inn i det private

Hanne Myren har produsert 20 dokumentarer og kortfilmer. I 2007 langfilmdebuterte hun med
Jenter, en klassisk observerende dokumentar som følger en jentegjeng ved Ruseløkka ungdomsskole i Oslo. Her forsøkte hun å gli inn i ett blant omgivelsene og vant etter hvert jentenes tillit slik at hun etter halvannet års filming kunne formidle et åpent og tidvis sårt bilde av dagens unge jenter.

– Jeg oppførte meg nærmest som en naturfotograf der jeg filmet i timevis mens jeg ventet på at noe skulle skje. Etter en lang klippeprosess endte det opp med å bli den filmen jeg hadde tenkt meg. Dette syntes jeg var en tungvint måte å jobbe på, så med mitt neste prosjekt ville jeg skrive et mer detaljert manus og heller be de i filmen gjøre ting om igjen slik at det kunne være litt mer kontrollerte opptaksformer. Samtidig ønsket jeg å gå tettere inn på det private.

Resultatet ble kortfilmen
Kontroll (2010) som var mer iscenesatt, men fremdeles en dokumentarfilm med et ekte kjærestepar. Myren følte hun var inne på riktig spor fordi hun mestret å regissere de scenene hvor man skal gå enda litt mer inn i det personlige.

– Dokumentarfilm er en fin måte å jobbe på når man skal gjøre noe som har et samfunnsmessig aspekt eller et større tema som går utover individene. Men jeg var også interessert i å gå dypere inn i det som er vanskelig å snakke om fordi det er så privat.

–
Kontroll var en slags pilot til et lengre spillefilmprosjekt, for med
Elsk meg ville jeg fortsette i det samme sporet men dra det litt lenger. Skuespillerne spiller på en måte seg selv, men de har også fått rollenavn.

I rollen som seg selv

Med
Elsk meg hadde Hanne Myren en idé om å lage en film som handlet om hvordan vi tar med gamle relasjoner inn i våre nye forhold. Samtidig ville hun se på hvor viktig en far er i forhold til sin datter. I samarbeid med Silje Espelind benyttet hun såkalt «street casting» i jakten på skuespillere som kunne passe til historien. Espelind kom tilbake med noen opptak av blant annet Julia Wildschut der hun sitter på Byporten i Oslo. Kjæresten Ahmed sto ved siden av mens hun kort fortalte om sine interesser.

– Jeg ville ha et ekte kjærestepar til å spille i filmen, utgangspunktet var at jenta måtte ha visse kvaliteter og at hun hadde en kjæreste. Jeg fikk på følelsen av at Ahmed var en bra fyr og da kunne jeg lage en film om de to. Selv om forholdet dermed sagt ikke var konfliktfritt.

–
Var aspektet med faren også noe som lå der, eller er det noe du har skrevet inn for henne?

– Faren i filmen er også hennes far i virkeligheten og Julia hadde personlig erfaring med mye av det som jeg ville at filmen skulle handle om. De spiller på noe av dette samtidig som det finnes ting jeg har lagt inn, for eksempel når far og datter drar på tur til Spania.

–
Var det vanskelig å overtale faren til å spille seg selv i en historie som har visse likheter med hans egen relasjon til datteren?

– Petrus Wildschut var interessert i å gjøre det fordi Julia var positiv, det var nok kombinasjonen av at hun allerede var med i filmen og filmens handling. Samtidig klarte jeg skape en tillit hos dem om at dette var en film som skulle være ekte. Men det er modig av de alle sammen å stille opp i et slikt prosjekt. Det at de er hundre prosent seg selv utgjør den store forskjellen, fordi det hadde aldri gått å lage en dokumentarfilm på samme måte.

Mer improvisasjon i norsk film

I
Elsk meg oppstår det etter hvert alvorlige gnisninger mellom kjæresteparet. Hva gjør man dersom man en dag sitter med to hovedkarakterer som aldri vil snakke med hverandre igjen, langt mindre være i samme rom?

– Filmen ville naturlig nok bli veldig annerledes, men med min metode så må man være åpen for at ting kan forandre seg underveis og ha verktøy for å kunne bruke det. Min utfordring handler mer om hvordan styre og følge med i prosessen. Å jobbe på denne måten er en intens prosess der man må bruke mye av seg selv som filmskaper og involvere seg i andres liv i langt større grad.

Dette med å improvisere fremfor å følge et manus slavisk har vi tidligere sett med blant annet Eirik Svenssons
En som deg og Arild Østin Ommundsens
Eventyrland. Hanne Myren mener dette er en arbeidsmetode vi vil få se mer av i norsk film fremover.

– Jeg føler det er en internasjonal trend som startet for ti år siden som et uttrykk for et virkelighetsbehov utsprunget fra en verden hvor fiksjon er en del av hverdagen vår. Den tyske filmskaperen Ulrich Seidl har sagt at forskjellen på dokumentar og fiksjon handler om hvor man får pengene fra. I sine dokumentarfilmer benytter Seidl seg mye av iscenesettelse, mens han i fiksjonsfilmer som
Paradis-trilogien kombinerer skuespillere med amatører som bruker av seg selv.

– I Norge er det kanskje tidlig å si om det er en trend ettersom det er jo forskjell på hvordan for eksempel Arild Ommundsen jobber og hvordan jeg jobber. Om Arild vil fortsette på den måten vet jeg ikke, han lager jo ulike typer filmer.

Metode som signatur

I
Elsk meg er vi vitne til hvordan Maria ikke nøler med å ta kjæresten fatt, mens hun ikke makter å gjøre det samme overfor faren. Hanne Myren forteller at filmens tittel går begge veier. Hun føler hun ofte har sett unge jenter som har et savn etter kjærlighet fra faren sin og som søker etter å få det et annet sted, noe som ikke nødvendigvis alltid er så positivt.

– Da jeg gjorde research la jeg merke til at det er svært mange jenter i Julias generasjon som har opplevd at fedre har fått nye familier og glemmer litt sin første familie. Det er ikke nødvendigvis bevisst, men de er ikke klar over den effekten dette har.
Elsk meg er veldig direkte og har en dobbelt betydning fordi det handler både om hennes kjærlighetsforhold og hennes relasjon til sin fraværende far, forteller Myren til Cinema.

VIP-stipendet (Vekst I Prosjekt) er en del av Norsk Filminstitutts satsing på regi-talenter. Det skal støtte og inspirere til utvikling av filmens formspråk og fortelling, og styrke den norske filmens mangfold og kunstneriske uttrykk. I 2010 var Hanne Myren blant fire filmskapere som mottok stipendet, og Myren mener det har hatt mye å si for henne i hennes arbeid.

– VIP-stipendet har handlet om å kunne jobbe med
Elsk meg, men det har også handlet om å jobbe ut en ny metode å lage film på som er en videreutvikling av arbeidet jeg gjorde på
Kontroll. Jeg håper man vil kjenne igjen denne metoden som min signatur i fremtidige filmer, at man vil oppleve at det ligger en nærhet i karakterene og at det er temaer publikum kan relatere til.

 

Elsk meg

REGI: Hanne Myren

PREMIERE: 28.03.2014