– Dette er ikke en film der den mannlige hovedpersonen kommer til min unnsetning. Isteden føles de to karakterene som jevnbyrdige, forteller stjerneskuddet Jodie Turner-Smith om sin rolle som Navy SEAL-offiser i den nye Tom Clancy-filmen Without Remorse.

I likhet med sitt litterære forelegg, handler ikke Tom Clancy-filmatiseringen Without Remorse om kjenningen Jack Ryan, men en annen karakter fra samme roman- og filmunivers – US Navy SEAL-soldaten John Kerry. I den premiereaktuelle actionthrilleren setter Kelly seg fore å stoppe en ukjent gruppe som tar flere av hans medsoldater av dage, og som etter hvert skal vise seg å ha bredere politiske forgreininger.

I filmen spilles han av Michael B. Jordan, kjent fra blant annet Black Panther, Fantastic Four og Creed-filmene. En annen framtredende rolle er Kerrys tidligere medsoldat og SEAL-offiser Karen Greer, som spilles av stjerneskuddet Jodie Turner-Smith. Den britiske skuespilleren dukket først opp i HBO-serien True Blood, og gjorde seg for alvor bemerket med spillefilmen Queen & Slim fra 2019, der hun spilte mot Daniel Kaluuya. Snart er hun også aktuell med hovedrollen i miniserien Anne Boleyn, om den engelske dronningen med samme navn.

Regissøren ønsket at skuespillerne skulle utføre så mye som mulig av actionscenene selv, forteller den britiske skuespilleren om Without Remorse.

Gravid under innspillingen

Cinema møtte Turner-Smith digitalt sammen med tre andre internasjonale journalister for å snakke om Without Remorse, som slippes på strømmetjenesten Amazon Prime 30. april.

– Jeg måtte naturligvis gjennom en del fysisk trening, og samtidig prøve å ta så mye hensyn som mulig til det faktum at jeg var gravid under innspillingen. Utover det snakket jeg med så mange mennesker jeg kunne med samme bakgrunn og opptrening som Karen Greer, det vil si menn som gjør hennes jobb. Jeg prøvde å få et inntrykk av mentaliteten deres og hva som driver dem, for å få en bedre forståelse av karakterens psykologi, svarer hun på spørsmål fra Cinema om hvilke forberedelser hun gjorde for rollen.

– En interessant ting jeg oppdaget, var at mange av dem har en mykere og mer følsom side enn man kanskje vil tro om folk som har denne typen krevende og farlige soldatjobber. De var egentlig alle slags personligheter, men et fellestrekk var at de har en sterk følelse av lojalitet og fellesskap med sine medsoldater.

Without Remorse er regissert av italienske Stefano Sollima, som tidligere blant annet har regissert Sicario 2: Soldado og tv-serien Gomorrah.

Turner-Smith forteller at regissøren ønsket at skuespillerne skulle utføre så mye som mulig av actionscenene selv.

– Kan du utdype litt om utfordringene med å være gravid mens du gjorde en så fysisk krevende rolle?

– Vi filmet da jeg var i mitt andre semester. Det positive ved den delen av svangerskapet, i hvert fall for min del, er at du føler deg mye sterkere enn i det første trimesteret. Samtidig hadde jeg ikke en fullstendig forståelse av hva det fysisk ville kreve av meg – dels på grunn av misogyni, vil jeg si, er det fortsatt mye uvisshet rundt det å være gravid. I og med at kroppen min gikk gjennom så mye, gjorde jeg alt jeg kunne for å ta vare på meg selv mentalt, mens jeg utførte like mye løping, hopping, falling, skyting og så videre som de andre skuespillerne. Det var intenst! Jeg var kanskje litt naiv da jeg gikk inn i dette med tanke på hvor krevende det ville være, men det var helt klart en læringsprosess.

Jodie Turner-Smith gjorde seg for alvor bemerket med spillefilmen Queen & Slim (regi: Melina Matsoukas) fra 2019.

Lojal og jevnbyrdig

– Karakteren din har jo en lederposisjon i Navy SEALs. Hvordan føltes det å spille denne rollen som kvinne?

– Det var helt topp! Slik jeg ser det, er det ikke nødvendigvis at karakteren er ment å være en sterk karakter som har størst betydning, men hvordan de andre skuespillerne behandler den karakteren – og behandler deg som den karakteren. Til syvende og sist handler det om den samlede dynamikken i gruppen. For meg er det alltid attraktivt å spille en sterk kvinnekarakter, og jeg syntes det var strålende at hennes kjærlighet til hovedkarakteren er platonisk, ikke romantisk. Jeg opplever Karen Greer som ekstremt lojal, og det er noe svært dynamisk og interessant ved henne, med tanke på hva som motiverer en kvinne til å gå igjennom så mange åpenbare utfordringer for å oppnå den posisjonen hun har. For min del dreide det seg om å utforske alle disse aspektene.

– Man har jo sett mange kvinnelige actionhelter i det siste, men i denne filmen har man både en kvinnelig og mannlig sentral karakter som er aktive og handlekraftige. Hvordan var den opplevelsen?

– Vi måtte virkelig kaste oss ut i det og prøve få alt til å framstå så ekte som mulig. Jeg setter stor pris på å være med i en film hvor det ikke er sånn at den kvinnelige karakteren blir reddet av den mannlige. På et mer generelt plan skal John Kerry selvfølgelig «redde dagen», men han skal ikke i særlig grad komme til min unnsetning. De to føles snarere som jevnbyrdige, og Karen Greer er også en soldat som går ut i kamp når hun ikke arbeider mer innenfor systemet, sier Turner-Smith.

– Jeg er en stor tilhenger av flere kvinnelige actionhelter, noe vi også ser mer av om dagen. Inkludert actionhelter som bare får være tøffe, uten å måtte være sexy. Ikke at jeg synes det er noe galt i å være sexy, det kan være vidunderlig – men det er fint å vite at man ikke behøver å være det, og isteden kan spille utelukkende på sine styrker, legger hun til.

– Mange publikummere vil nok forvente at det utvikler seg et romantisk forhold mellom Kerry og Greer, mens det isteden er et kameratskap. Hvordan forholdt du deg til det aspektet i hvordan dere spilte ut scenene?

– Det er alltid en intensjon fra min side å skape så mye relasjon som mulig i hver scene. Når man har en relasjon til noen i virkeligheten, vil det hele tiden påvirke hvordan man oppfører seg overfor denne personen. Da mener jeg ikke at man har samtaler om relasjonen, men i hvordan man ter seg, snakker med dem, ser på dem og så videre, og jeg ønsket å inkludere så mye jeg kunne av slike elementer. Disse to rollefigurene har en delt historie. Det er en dyp kjærlighet, en gjensidig respekt og lojalitet mellom dem, og jeg håper alt dette skinner gjennom på skjermen, svarer hun.

Oppdatert versjon av Clancys univers

I et oppfølgingsspørsmål fra Cinema vil vi gjerne høre litt mer om moderniseringen av Tom Clancys fortelling, som opprinnelig ble gitt ut i romanform i 1993.

– Filmen er jo på flere måter en modernisering, ikke minst med tanke på at din rollefigur er kvinnelig, mens karakteren er en mann i boka. På den annen side er ikke dette noen utpreget «hi-tech»-thriller, slik mange av denne typen filmer er. Isteden dreier historien seg mye om soldater – som nesten er litt «old school», i positiv forstand. Var dette noe dere diskuterte, og hvilke aspekter ved moderniseringen appellerte mest til deg?

– Når det gjelder modernisering, var ideen om å gjøre denne tradisjonelt mannlige karakteren til en kvinne definitivt noe som appellerte til meg. Jeg synes det er veldig kult å se en kvinne i denne spesifikke rollen, på et vis er det normaliserende. I dag er det ingen kvinner i virkeligheten som innehar en slik stilling i det amerikanske forsvaret, men jeg tror det er en av måtene militæret utvikler seg, så jeg liker at vi bidrar til å danne det bildet og introdusere det i tidsånden. I tillegg er det åpenbart også en modernisering at begge disse sentrale rollene er spilt av svarte skuespillere, sier hun med referanse til hovedrolleinnehaver Jordan og henne selv.

– Vi er alle god kjent med Tom Clancys univers, som er høyt elsket og veldig underholdende. Dette var en mulighet til å lage en film som lener seg på det som finnes i hans fiksjonsunivers, som jo står utmerket på egne ben, og samtidig skape en fortelling som føles veldig moderne. Det var både hva jeg mener at vi satte oss fore og hva vi endte opp med å gjøre, supplerer hun.

På spørsmål om hun har en klart definert karrierestrategi for rollevalgene sine, svarer Turner-Smith avkreftende.

– Jeg skulle ønske jeg hadde en spesifikk strategi, men jeg tror det fordrer at det finnes en formel for hvordan ting fungerer, og det føler jeg ikke at det gjør. Jeg velger bare det som resonnerer med meg på det tidspunktet. Jeg er i grunn alltid glad for valgene jeg har gjort, fordi du lærer så mye av hver erfaring. Slik har det vært helt siden jeg var med i True Blood, sier hun.

– Og så må jeg bare håpe at de kreative kreftene jeg skal jobbe med vil la meg innta rollen på den mest kraftfulle måten. Av og til opplever man at en rolle er skrevet som en veldig sterk karakter, men når du møter opp på settet, ønsker de likevel ikke at hun skal være så sterk. Men andre ganger arbeider alle for at du skal være så god som overhodet mulig.

Delta i diskusjonen