Det er nøyaktig 30 år siden den kalde krigen sluttet, og det er 75 år siden atombomber ble sluppet over Nagasaki og Hiroshima. Atomvåpenkappløpet og den kalde krigen er historie og snart ser det ut til at utryddelse av atomvåpen er i mål. Vi ser på de beste filmene om den kalde krigen.

Det vært vanlig å karakterisere hele perioden fra rundt 1945 til cirka 1990 som den kalde krigen. Den kalde krigen kjennetegnes ved at det aldri kom til militærkonfrontasjon mellom supermaktene, I stedet ble den kalde krigen preget av oppbygging av militærallianser, opprustning, trusler om krig og av ideologiske motsetninger.

Den britiske statsministeren Winston Churchill brukte uttrykket Jernteppet i en tale i 1946 for å beskrive den symbolske og fysiske veggen som skilte øst og vest. Sovjetunionens politikk førte til amerikansk mottiltak for å demme opp for den kommunistiske ekspansjonen. Uttrykket kald krig ble første gang brukt av president Harry Trumans rådgiver i 1947 og med dette var tonen satt i mer enn fire tiår.

Undertegnelsen av CFE-avtalen i 1990 regnes gjerne som den endelige avslutningen på den kalde krigen. Nedrustningsavtalen ble undertegnet 19. november av NATOs daværende 16 medlemmer og Warszawapaktens seks medlemmer. Den kalde krigen fikk for alvor sitt symbol med Berlinmurens fall november 1991 og Sovjetunionens oppløsning 26. desember 1991. Dette var en seier for demokratiet og kapitalismen over sosialismen og skulle endre den politiske situasjonen over hele verden. Og ikke minst filmhistorien.

Før 11. september 2001 var alltid skurken i Hollywoods actionfilmer russer. Stereotypisk skildring av menneskene i øst, sovjeterne eller russerne var uten empati eller medmenneskelighet. Sovjetunionen var den frie demokratiske vestens fiende, illustrert med den uslåelige Ivan Drago i Rocky IV eller våpenselgere som gjerne solgte atomvåpen. Situasjonen er i dag endret til at sovjetiske spioner fremstilles som helter i TV-serien The Americans og at President Trump under toppmøtet med Putin i Helsinki i 2018 på sjokkerende vis kritiserte egne etterretningstjenester og hyllet Putin og Russland.

10. Kodenavn: Falken (The Falcon and the Snowman, 1985)

Dette er en høyst interessant historie og en sak som var svært stor i USA på midten av 1970-tallet. The Falcon and the Snowman (1985) er basert på boken «The Falcon and the Snowman: A True Story of Friendship and Espionage» fra 1979 og har den kalde krigen og stormaktenes higen etter sensitiv informasjon fra motstanderen som bakteppe. Filmen starter med å erklære at den er basert på virkelige hendelser i livene til Christopher Boyce og Andrew Lee. Boyce er den selvsikre mens Andrew Lee, omtalt som Daulton i filmen, er den uforutsigbare. De er to nysgjerrige unge menn som raskt skal havne i en klemme slik man oftest gjør når man starter en operasjon av denne kaliberen.

1974, California, USA. En pensjonert FBI-agent trekker i noen tråder og skaffer en jobb til sin sønn Christopher Boyce (Timothy Hutton) hos et telekommunikasjonsselskap som overvåker satellitter for CIA. Etter hvert blir Christopher sikkerhetsklarert, forfremmet og tiltrodd en stilling med ansvar for klassifisert arbeid med sending av krypterte meldinger til CIA-avdelinger rundt om i verden. Med tilgang til noen av USAs best bevoktede hemmeligheter er han ikke enig i alle handlingene som gjøres. Han blir desillusjonert, sint og ønsker å svekke CIAs makt. Han foreslår til sin barndomsvenn Daulton Lee (Sean Penn) at de skal tilby dette sensitive materialet til KGB og Sovjetunionen.

I filmsammenheng er det et klassisk radarpar med den flinke og ambisiøse Christopher og den vanskeligstilte Daulton med tidligere narkotikadommer. Hovedpersonen Christopher fremstilles som en helteskikkelse der etterforskningens side er fraværende. Man klarer ikke helt å sette fingeren på hva som er Christophers virkelige drivkraft utover at landets sikkerhetstjeneste gjør uetiske handlinger. Det blir impulsive og idealistiske handler som gjør han til en tidlig variant av Edward Snowden. Virkelighetens Christopher har for øvrig offentlig uttalt sin støtte til Snowden.

Sjangermessig er det verken den klassiske spionfilmen eller thriller slik vi er vant til med denne typen film. Musikken fra 1980-tallet, inkludert tittelsang This is not America av David Bowie, gjør at filmen føles noe datert. Regissør John Schlesinger vant Oscar for beste film, beste regi og beste adapterte manus med Midnight Cowboy (1969) og sto ikke minst bak den konspiratoriske Marathon Man (1976). Utgangspunktet skulle derfor tilsi at også The Falcon and the Snowman skulle være en tidløs thriller, men den mangler dessverre noe av nerve. Boyces etterspill i virkeligheten fortsetter med at han flykter fra fengsel og gjennomfører 17 bankran mens Sean Penn ansatte Daulton som personlig assistent etter at han slapp ut fra fengsel. Kodenavn: Falken ble satt opp på norske kinoer i sin tid men er i dag kun tilgjengelig på importert DVD og Blu-ray fra Storbritannia.

9. Spionen som kom inn fra kulden (The Spy Who Came in from the Cold, 1965)

John le Carrés roman ble gitt ut i 1962 og året etter ble regissør Martin Ritts Hud (1963) Oscar-nominert for beste regi. Ritts mest kjente film er dog filmatiseringen The Spy Who Came in from the Cold (1965) som ofte hylles som en av de aller beste spionfilmene og topper lister over de beste filmene gjennom tidene. Disse listene er ofte bearbeidet av godt voksne filmanmeldere som har et nostalgisk forhold til filmer de vokste opp med. Samtidsfilmen om den kalde krigen ble hyllet for å være svært god og for sin realistiske tilnærming, men sammenligner man den med mer moderne filmene så føles den noe datert.

Alec Leamas (Richard Burton) leder MI6-kontoret i Vest-Berlin hvor de venter på en person som skal komme over til den amerikanske sektoren. Han blir skutt før han krysser grensen og Alec blir kalt tilbake til hovedkontoret i London. MI6 har mistet tre agenter og Alec blir satt ut i kulden. Smiley og Control instruerer Alec for å få tak i avhopperen Mundt og gjennom arbeidsformidlingen får han en ordinær jobb, møter den kvinnelige kommunisten Nan og havner til slutt i fengsel. Da han blir løslatt kontaktes han av den øst-tyske etteretningen.

Filmen tar utgangspunkt i det siste oppdraget for å få tak i en avhopper og en kamp utartes mellom den britiske og sovjetiske etterretningstjenesten. Den kalde krigen og spionvirksomhet er representert med rekruttering, svik, bedrageri og et intrikat komplott med hvem lurer hvem. Filmens tempo er avslappet og når man ser filmen i dag oppleves det som at den mangler litt av nerven og fremdriften som er representert i senere filmer. Skuespillet kan dessuten oppleves som noe stivt i dag. Historien og plottet er dog høyst interessant og det hadde vært ønskelig at Tomas Alfredsson lagde en nyinnspilling med den etablerte casten fra Muldvarpen.

Forfatter John le Carré hadde selv jobbet for britisk etterretning og skrev historier basert på egne opplevelser. Han sluttet og forlot jobben da romanen «Spionen som kom inn fra kulden» ble en suksess. Ian Flemings roman om James Bond, «Casino Royale», hadde blitt utgitt 11 år tidligere, men le Carré mente at Flemings bøker ikke var en del av spionasjelitteratur, selv om begge universene handlet om Secret Intelligence Service. Den første Bond-filmen Dr. No kom i 1962 og filmen Spionen som kom inn fra kulden kom som et motsvar til denne tre år senere. Filmen er utgitt av Paramount på DVD i Norge og kan for tiden også leies hos Blockbuster.

8. Den innerste sirkel (The Good Shepherd, 2006)

Forventningene var store til Robert De Niros andre film som regissør. Manuset til The Good Shepherd (2006) var skrevet av den fem ganger Oscar-nominerte Eric Roth som blant annet har forfattet den høypolitiske varslerthrilleren The Insider (1999) og Steven Spielbergs Munich (2005). Den innerste sirkel, som er den norske tittel, handler om kontraspionasje og et høypolitisk spill mellom stormaktene under den tidlige historien til den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA. Som mange andre filmer tar The Good Shepherd utgangspunkt i hendelsene i Grisebukta som skjerpet forholdet mellom øst og vest og bidro til en opptrapping av den kalde krigen.

Washington DC april 1961. Etter den mislykkede invasjonen ved Grisebukta på Cuba antas det at CIA har en spion på innsiden og Presidenten mener at CIA må avvikles. Øverst på listen over de mistenkte står Edward Wilson (Matt Damon). Edward er en ordknapp, iskald og rolig student ved Yale som blir innviet i det hemmelige brorskapet Skull and Bones før han rekrutteres til OSS, forløperen til CIA, under andre verdenskrig. Spørsmålet er «hvem kan du stole på?».

Gjennom tilbakeblikk på rekruttering og forhistorie fortelles skapelseshistorien til CIA. Gradvis guides vi gjennom organisasjonens hemmelighetskremmeri med opplæring i spionasje og hvordan etterretningsagenter jobber. Den tar oss med på en historisk gjennomgang om hvordan den kalde krigen startet med motstanderne på hver sin side. Den fokuserer hovedsakelig på Edward og hvordan jobben krever alt av ham med hemmelighold og hvordan dette blir altoppslukende for ham med påfølgende paranoia og destruktive konsekvensene for hans famille.

Først og fremst byr Den innerste sirkel på en imponerende liste med solide skuespillernavn. Deretter imponerer Robert De Niro med en svært dyktig regi. Historien utfolder seg sakte med et rolig og avslappet tempo før den beveger seg mot en kraftfull avslutning. I stedet for å ty til actionscener får filmen lov til å gå i dybden og lengden, den varer nesten tre timer. Dens akilleshæl er at den på en litt rotete måte, ved å hoppe frem og tilbake i tid, skal følge en spenningskurve og nøste opp i alle løse tråder før den grandiose avslutningen. Det må også sies at De Niro fikk kritikk for noen historiske friheter og at dette kanskje er årsaken til at han ikke har regissert noen film siden. Den innerste sirkel er utgitt på DVD og Blu-ray i Norge og kan blant annet strømmes på SF anytime.

 7. 13 dager (Thirteen Days, 2000)

Etter den mislykkede invasjonen i Grisebukta i 1961 sendte Sovjetunionen militært utstyr og militære rådgivere til Cuba. Dette skulle kun være forsvarsvåpen, men da luftfotografier i 1962 viste at det var i ferd med å bli anlagt baser for mellomdistanse- og langdistanseraketter så begynte det vi i dag kjenner som Cubakrisen og en av de mest alvorlige konfliktene under den kalde krigen. Verden sto på randen til atomkrig, men dette skulle også være begynnelsen på slutten til den kalde krigen. I Thirteen Days (2000) følger vi vår mann på innsiden av det hvite hus og spørsmålet er om aktivitetene er en militær felle og en hevn på hendelsene i Grisebukta?

Oktober, 1962. Kenny O´Donnell (Kevin Costner) er ektemann, far til fem og jobber som politisk rådgiver for John F. Kennedy i det hvite hus. Fotografier indikerer at missiler på Cuba, utplassert av Sovjetunionen, har en rekkevidde som kan drepe fem millioner amerikanere. JFK samler sammen en uformell gruppe rådgivere for å ta stilling til hva som må gjøres. De vil miste sin posisjon hvis de tillater missiler så nær amerikansk jord og en diplomatisk løsning vil ikke hjelpe. Angrep er et alternativ som støttes av militære generaler og krigshissere, men O´Donnell og en behersket JFK leter etter andre løsninger.

I Thirteen Days blir vi vitner til et høypolitisk spill som hele verden etter hvert fikk kjennskap til gjennom direktesendte taler på TV. Det var panikk og en hel verden satt og ventet på hvem som skulle avfyre de første missilene. Det var en beinhard stillingskrig mellom to stormakter og JFK var ute etter at USA skulle holde på nasjonens respekt utad. Verden var på bristepunktet, det er intens spenning med diplomati og vanskelig kommunikasjonslinje mellom stormakter. Det handler om viljen til gode menn som kan stoppe en hendelse som kan føre til atomkrig.

Thirteen Days er en film om tung politikk i en noe pompøst Hollywood-innpakning. Det var tydelige drømmer om en Oscar bak dette prosjektet, men det ble derimot aldri noen gjeve priser. Selv om vi kjenner til utfallet av Cubakrisen klarer filmen fortsatt i dag å by på god spenning og en solid dose nerve. Hendelsen er grundig analysert, manus er hentet fra opptak gjort under de virkelige møtene og filmen fremstår som relativt autentisk. Likevel fikk den kritikk av historikere for å gjøre O’Donnell til en viktigere karakter enn hans rolle var i virkeligheten. En årsak kan være at en av hans sønner var med på å finansiere innspillingen. 13 dager ble utgitt på DVD i Norge kan sees på Viaplay, SF anytime eller Blockbuster.

6. Bridge of Spies (2015)

Denne filmen er inspirert av saken rundt spionen Rudolf Abels gjerninger på slutten av 1950-tallet. Dette var en svært stor sak om muligens den kalde krigens mest kjente spion. Men historien om hans advokat James Donovan var glemt og skulle bli til Steven Spielbergs Bridge of Spies (2015). Denne historien var allerede tiltenkt som en påkostet spillefilm i 1965, men den gang følte man at historien var for kontroversiell. Spielbergs versjon fremstår som autentisk, er basert på veldokumentert kildemateriale, men gjort noe mer filmatisk fra manusforfatterne Joel og Ethan Coen.

Året er 1957 og den kalde krigen er i ferd med å nå toppen. USA og Sovjetunionen frykter hverandres atomarsenaler og hensikter. Soldater kriger ikke lenger, de samler informasjon for etterretningstjenestene og begge sider utplasserer spioner og jakter på dem. En Sovjetisk oberst overvåkes av FBI og arresteres for spionasje. James Donovan (Tom Hanks) blir bedt om å forsvare ham og hans taushetspolitikk settes på prøve av et nysgjerrig CIA og et rettsvesen som forhåndsdømmer den mistenkte. Da en ung pilot skytes ned over Sovjetunionen må James reise for å forhandle med fienden.

Filmen er på mange måter todelt. På den ene siden er det et rettsalsdrama og på den andre er det en høypolitisk kamp mellom to supermakter hvor privatpersonen og diplomaten James Donovan befinner seg i midten. Den tar seg god tid til å la historien få utfolde seg og kan med scener hvor barn lærer om atomtrussel også være litt morsom. Det er også interessant å se scener fra byggingen av Berlin-muren. Underliggende tema er det etiske dilemmaet om hvordan man ønsker at tilsvarende fanger blir behandlet i Sovjetunionen samt hvordan Donovan og hans familie opplever represalier fordi han representerer noen fra Sovjetunionen. Et annet interessant aspekt er hvoran Rudolf Abel som aldri ble offentlig anerkjent som spion her fremstilles som en positiv og jovial person. Dette ville vært uhørt bare for noen tiår siden.

Bridge of Spies er et drama, ikke en thriller. Den bygger stadig opp til spenning, men til slutt er dette et søtladent og typisk Spielberg-drama som tross alt fikk 12-års aldersgrense da den ble satt opp på kino. Den prøver å finne en nostalgisk paranoia som vi har sett i eldre filmer, men mangler nerve. Årsaken til at Spielberg laget filmen var at han vokste opp med å høre denne historien fra sin far som var til stede i Berlin da den omtalte piloten ble skutt ned. Et annet interessant aspekt som ikke fortelles i filmen er hvordan Donovan senere ble forhandlingsmann på Cuba, utsendt av JFK, for å forhandle frem frigjøring av fanger etter den mislykkede invasjonen av Grisebukta. Filmen ble utgitt på DVD og Blu-ray og kan sees på SF anytime, Viaplay og Blockbuster.

 5. Jakten på rød oktober (The Hunt for Red October, 1990)

Tom Clancys debutroman fra 1984 var løst basert på et mytteri om bord på en sovjetisk fregatt som sporet ubåter i 1975. Sterkt inspirert av filmen om opprøret på Panserkrysseren Potemkin (1925) og Oktoberrevolusjonen i 1917 ønsket offiseren Valery Sablin å lede en ny revolusjon i kampen mot kommunistpartiet, byråkratiet og korrupsjon. Sablin ønskt å føre landet på rett vei, men etter at han  hadde tatt kontrollen over fregatten krevde lederne i Kreml avhopperne fanget eller senket. Det endte med at Sablin ble henrettet og først etter jernteppets fall ble historien kjent.

1984, like før Gorbatsjov kommer til makten, dukker en russisk ubåt opp like ved kysten i USA. Den sank kort tid etter, men noe av besetningen ble reddet. Historien er benektet både av sovjetisk og amerikansk regjering, forteller en fortekst. Jack Ryan (Alec Baldwin) ankommer CIAs hovedkontor med etterretning om en ny, teknologisk overlegen sovjetisk atomubåt med navn rød oktober som er på vei til kysten av USA under Kaptein Ramius (Sean Connery) kommando. Ryan frykter det er stridshoder om bord, men de er ikke alene om å søke etter ubåten. Hele den russiske marinen og luftforsvaret prøver nemlig også å finne ubåten som er usynlig for deres sonarer.

The Hunt for Red October (1990) er Paramounts og ubåtfilmens svar på det Top Gun (1986) gjorde for jagerfly. Det er en solid og påkostet spenningsfilm med spektakulære, militære scener og som stadig tar nye vendinger. Den presenterer flere tidsriktige tematiske lag og med sin lansering i 1990 kom den til dekket bord når det gjaldt glasnost, en oppmykning av Sovjetunionen og dens oppløsning. Derfor ble det føyd til en tekst i starten av filmen hvor det ble poengtert at historien utspilte seg før Gorbatsjov kom til makten og før jernteppets fall.

Regissør John McTiernan gjør riktige valg der andre ubåtfilmer tar feil valg: skuespillerne som portretterer sovjetere snakker russisk før de riktignok går over til engelsk når karakterene er etablert. McTiernan hadde revolusjonert actionfilmen med Die Hard to år tidligere, men måtte avslå oppfølgeren grunnet innspilling av Jakten på rød oktober. Mens Die Hard 2 var årets syvende mest sette film var Jakten på rød oktober den femte største suksessen i USA i 1990. Siden skulle Tom Clancys karakter Jack Ryan bli en av 1990-tallets største suksessfranchiser gestalert av Harrison Ford i Patriot Games (1992) og Clear and Present Danger (1994). Filmen ble utgitt på DVD og Blu-ray og kan blant annet sees på Blockbuster.

4. Dr. Strangelove (1964)

Romanen «Two Hours to Doom» fra 1958 handler om hvordan atomkrig med enkelthet kan utløses av en paranoid general og hvordan tilfeldigheter fører til at en atombombe ikke blir sluppet over Sovjetunionen. Stanley Kubrick samarbeidet med romanforfatter Peter George og satirikeren Terry Southern og gjorde fortellingen til en parodisk og satirisk vri på den kalde krigens angst. Under innspillingen fikk Kubrick nyss i at den tematisk like romanen «Fail-Safe» fra 1962 også ble filmatisert. Regissør Sidney Lumet hadde fått med seg stjernene Henry Fonda og Walter Matthau, men Kubrick saksøkte produksjonen og sørget for at hans eget distribusjonsselskap kjøpte filmen og lanserte den etter Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb (1964).

Sovjetunionen jobbet med et hemmelig dommedagsvåpen og den svært forvirrede generalen Ripper (Sterling Hayden) gir ordre om et atomangrep på Sovjetunionen. Luftvåpenets offiser Mandrake (Peter Sellers) får beskjed om å iverksette Plan R. En flåte med B-5 bombefly med atombomber om bord tar av med retning Sovjetunionen. Samtidig som mannskapet om bord får koder og iverksetter prosjektet foregår en svært anspent diskusjon i krigsrommet med presidentens rådgiver Dr. Strangelove.

På en svært konspiratorisk og satirisk måte har Kubrick laget karikaturer av militært personell og et hendelsesforløp kjent i mange lignende filmer. Sjangeren er komedie, men det ligger stor spenning i hvordan historien skal utvikle seg og ende. Dr. Strangelove ble sluppet to år etter Cubakrisen og er en satire på tidens nervepirrende kappløp mellom stormaktene USA og Sovjetunionen om å posisjonere seg med atomvåpen. Kubricks film er hovedsakelig dialogdrevet, men byr på svært heftige skuddvekslinger og imponerende scener om bord i bombeflyene.

Som et interessant supplement på Blu-ray utgaven finner vi et intervju med tidligere forsvarsminister Robert McNamara hvor han utdyper hvordan det var aktuelt å bruke atomvåpen allerede i 1961. Trusselen var virkelig og informasjon om at det allerede var operative atomvåpen under Cubakrisen kom så sent som i 1992. Dr. Strangelove fikk fire Oscar-nominasjoner, inkludert beste film, og siden har det amerikanske filminstituttet rangert filmen som den 26 største amerikanske filmen noensinne. Paradokset er at Kubrick er britisk og filmen ble innspilt i Storbritannia. Dr. Strangelove er utgitt på DVD og Blu-ray i Norge. Den kan også sees på SF anytime og Blockbuster.

3. Ruterdame dreper (The Manchurian Candidate, 1962)

Det som gjør filmen The Manchurian Candidate (1962) til en høyaktuell film er hvordan den amerikanske presidenten Donald Trump flere ganger har blitt omtalt som en moderne Manchurian Candidate. På norsk brukes uttrykket nikkedukke og det stammer fra romanen og filmen. Richard Condon hadde skrevet en bestselger hvor tema var den omstridte myten om at krigsfanger under Korea-krigen ble hjernevasket. Kort tid etter attentatet på John F. Kennedy ble Condon oppringt fra journalister og spurt om han følte seg ansvarlig for drapet. En myte som skulle spre seg var nemlig at boken og filmen gjorde det mulig for Lee Harvey Oswald å skyte JFK.

Korea-krigen 1952, en amerikansk militærpatrulje ledet av Ben Marco (Frank Sinatra) og Raymond Shaw (Laurence Harvey) overfalles og blir tatt til fange. De fraktes til Mandsjuria hvor de blir hjernevasket og programmert. De vender tilbake til USA hvor de feires som krigshelter, men snart skal soldatene preges av uforståelige mareritt. I marerittene befinner de seg på et seminar om botanikk samtidig som de er forsøkskaniner i et hypnose- og narkotikaeksperiment. Ben Marco mistenker at det er noe mystisk med Raymond og involverer seg stadig dypere i mysteriet.

The Manchurian Candidate ble lansert med salgsteksten «Hvis du kommer fem minutter etter at filmen har begynt vil du ikke skjønne hva det handler om». På usedvanlig vis går historien rett på sak med plotkritiske hendelser fra starten av. Temaene er vågale med hjernevasking, paranoide og politiske konspirasjoner samt høypolitiske attentat. Tematikken med fiendebildet Sovjetunionen og Kina er dagsaktuelt og ikke minst er den hatefulle valgkampstrategien med å finne syndebukker og folkefiender stadig aktuell. Politikere roper høyt om en trussel som kommunisme for å skremme folket og dermed bli valgt. Ruterdame dreper, som var dens norske tittel, var forut for sin egen tid med vitenskapelig samt mørk konspiratorisk og politisk tema. Den byr på overaskende vendinger og uventede tvister, og som et skjebnens puss ble den kinolansert samtidig som Cubakrisen var på sitt mest nervepirrende og et år før drapet på John F. Kennedy.

Regissør John Frankenheimer skulle følge på med tematisk like Syv dager i mai (1964), men er kanskje i dag best kjent for mesterlige Ronin (1998). I The Manchurian Candidate serveres vi karateslagsmål og nådeløse henrettelser som fikk sensurmyndighetene i Sverige og Finland til å klippe i filmen. Den skulle siden påvirke filmer som Terminator 2 (1991) og Kill Bill (2003) og har fortsatt svært høy seerverdi i dag. Den er ikke datert og har tålt tidens tann. Et konspiratorisk etterspill handler om hvordan Robert F. Kennedy besøkte feriehuset til regissør Frankenheimer samme dag som han ble skutt. En nyinnspilling med Denzel Washington kom 2004, men med utgangspunkt i Gulf-krigen hadde den få likheter med romanen og originalfilmen. Den er utgitt på DVD i Norge mens en Blu-ray fra USA eller Storbritannia selges av norske nettbutikker.

2. De andres liv (Das Leben der Anderen, 2006)

Etter andre verdenskrig var Berlin splittet mellom øst og vest og dette har vært et flittig brukt utgangspunkt i mange filmer om den kalde krigen. Der amerikanske filmer pensler fokus til jakten på kommunister har det østtyske Stasis jakt på sitt eget folk i mindre grad blitt fortalt. I Das Leben der Anderen (2006) følger vi en Stasi-operasjon hvor en person med mistanke om å være en fiende av sosialismen skal overvåkes. Filmen oppsummerer 40 år med diktatur og overvåkning og nok en gang handler det om hvilken side man står på og hvem man kan stole på.

1984, Øst-Berlin, lenge før Glasnost. DDRs befolkning holdes under streng kontroll av Stasi, det østtyske militærpolitiet som ønsker å vite alt. 100.000 jobber for dem og ytterligere 200.000 er kollaboratører. Kaptein Wiesler underviser i sosialismens fiender og avhørsteknikk. Han er alltid mistenksom på alle og inviteres av sin sjef til en teaterforestilling hvor det oppstår en mistanke mot stykkets forfatter Georg Dreyman. Overvåkningsutstyr installeres i hans hjem før han skal feire bursdag med sine intellektuelle venner. Men kan det være at en høytstående offiser er ute etter Dreymans kjæreste Christa-Maria og at Dreyman feilaktig mistenkes for å være en fiende av DDR?

Good Bye Lenin! (2003) var en svært forfriskende og litt munter film om DDRs fall. De andres liv er en langt mer alvorstung og mørkere historie. Det handler om overvåkning, informanter, å sitte på lyttepost og ikke minst det toeggede sverdet «Hva staten kan gjøre for deg og hva du må gjøre for dem». Wiesler lever et ensomt liv i jakten på svikere og han lever seg inn i livet til de han avlytter. Det er en svært suggererende og hypnotisk historie og på lik linje med Wiesler blir seeren en flue på veggen som blir en andre lytter og blir hektet på subjektene. Vår mann endrer seg, får empati og medfølelse og det utvikler seg til en svært spennende historie på grensen til thriller hvor alt står på spill for alle.

Filmen kan til tider minne om en østtysk versjon av The Conversation (1974). Den er svært detaljrik og alt av prosedyrer og rekvisitter er på stell. Rekvisitøren var selv avlytter og krevde at alt utstyr i filmen var det samme som ble brukt den gang. Også kulisser, interiør, dekor og kostymer er perfekt på tidsriktig vis. Florian Henckel von Donnersmarcks De andres liv ble en enorm suksess i hjemlandet og rasket med seg de fleste prisene under German Film Awards. På toppen av dette vant den Oscar for beste utenlandske film og dørene til Hollywood åpnet seg. Hans andrefilm The Tourist (2010) med Johnny Depp og Angelina Jolie ble derimot raskt glemt. De andres liv ble utgitt på DVD og Blu-ray, men kan for tiden ikke strømmes i Norge.

1. Muldvarpen (Tinker Tailor Soldier Spy, 1974)

Britiske John le Carrés «Tinker Tailor Soldier Spy» fra 1974 er hans første roman i den såkalte Karla-trilogien og som ansees som en av de viktigste innen spionsjangeren. Le Carré hadde selv erfaring fra MI6 og romanen bygger i tillegg på den berømte spionringen Cambridge Five. Dette var studenter som ble rekruttert av KGB og som siden fikk toppjobber innen etterretningstjenesten, utenriksdepartementet eller som diplomater. De leverte informasjon til Sovjetunionen og sto bak de groveste utlevering av hemmeligheter i tiden før andre verdenskrig og frem til 1960-tallet. Da de ante at de var i ferd med å bli avslørt flyktet de til Sovjetunionen.

En ungarsk general som besitter informasjon om en muldvarp som har infiltrert den britiske etterretningstjenesten ønsker å hoppe av. Operasjonen for å få tak i navnet på spionen mislykkes og lederen Control (John Hurt) må gå av. Toppagenten George Smiley (Gary Oldman) suspenderes, men når mistanke om at en spion har infiltrert organisasjonen på høyeste nivå blir Smiley hentet inn for å finne muldvarpen. Han undersøker hvert spor for å identifisere den skyldige.

Fiendebildet er todelt i Tinker Tailor Soldier Spy (2011). De kjemper mot Sovjetunionens mystiske skikkelse Karla samtidig som de må finne fienden i form av en muldvarp på innsiden av etterretningstjenesten. Det er en etterretningskrig mellom britene og sovjet hvor det handler om å infiltrere den andre, stjele hemmeligheter og finne ut av deres planer. Alle er mistenkte, og alle frykter avhoppere. Målet er å komme i kontakt med nye kilder og nerven ligger i hvem man kan stole på. Smileys store utfordring er å finne ut hvem av sine venner er den som har forrådet ham? På utsøkt vis handler det om infiltrasjon, bedrag og dobbeltbedrag.

Muldvarpen tar seg god tid til å etablere historier. Den dveler, er utdypende og forhaster seg ikke. Det er perfekt fortellerkunst! Som sin forrige film La den rette komme inn (2008) har også Hoyte Van Hoytema fotografert Muldvarpen. Det visuelle er i øverste liga, perfeksjonert til fingerspissen. Tidskoloritten er nydelig, set design, dekor, kostymer, rekvisitter – alt er detaljert og utsøkt. Stjernegalleriet med John Hurt, Colin Firth, Tom Hardy og Benedict Cumberbatch er uklanderlig. I spissen kommer Gary Oldman med sitt steinansikt og sin beste rolle i karrieren? Tomas Alfredsons karriere tok mageplask med Snømannen (2017) og han burde holdt seg til le Carrés romaner i stedet. Muldvarpen er utgitt på DVD og Blu-ray i Norge og er tilgjengelig på SF anytime, Viaplay og Blockbuster.

Delta i diskusjonen