Det var en gang en gammel bonde som en dag finner et pikebarn på størrelse med Tommeliten inne i en lysende bambusstilk. Han tar det lille barnet med seg hjem til kona, og med deres kjærlighet og varme vokser hun på rekordkort tid opp til å bli en ung kvinne. Bonden ønsker å oppdra henne som ekte prinsesse, og flytter familien inn til byen hvor han har fått bygget et palass. Snart går det gjetord om hennes trollbindende skjønnhet, men til slutt må hun konfrontere sin skjebne.
Fortellingen om prinsesse Kaguya er basert på det japanske folkeeventyret
Sagnet om bambushoggeren fra det 10. århundre. Det regnes som den eldste bevarte japanske fortelling og enkelte hevder Peter Tsjajkovskij hentet inspirasjon fra eventyret da han skrev ballettstykket
Svanesjøen. I Isao Takahatas stødige regi er det blitt en spennende reise inn i gammel japansk fortellingskunst av ritualer og tradisjoner, tro og mystikk.
Isao Takahata grunnla Studio Ghibli sammen med Hayao Miyazaki i 1985, og hans mesterverk
Grave of the Fireflies er fast gjenganger på listene over tidenes beste. Med utsøkt detaljrikdom, flerdimensjonelle karaktergallerier og uforglemmelige historier fylt med varme og alvor, har Ghibli gang på gang bevist at klassisk 2D-animasjon har livets rett.
Fortellingen om prinsesse Kaguya er som ventet intet unntak, samtidig som den tar ny kunstnerisk retning fra det vi har sett tidligere.
Røffe, skissepregede tegninger og myke vannfarger bringer automatisk assosiasjoner til levende malerier i en eventyrbok – det er som å bla i en billedbok der tegningene kommer til liv. Den enkle, nærmest minimalistiske stilen gir rom for maleriets dybde og besnærende skjønnhet. Filmens karakterer, det være seg mennesker eller dyr, er tegnet med kjærlighet og øye for detaljer. Heltinnen Kaguya føyer seg pent inn i en lang rekke av sterke, intelligente og egenrådige Ghibli-jenter, mens gjengivelsen av barnas væremåte er en studie verdig i seg selv for andre filmskapere.
Fortellingen om prinsesse Kaguya er en animasjonsgodbit av de sjeldne og vil gå rett til hjertet på Ghibli-fans. Men i japansk språkdrakt, med spilletid på over to timer og et noe meditativt tempo kan den bli en utfordring for tålmodigheten til en del yngre (og enkelte voksne) publikummere.