Årets åpningsfilm er en skikkelig nedtur etter at man i fjor åpnet med den storslåtte
The Grand Budapest Hotel.

i
Nobody Wants the Night spiller Juliette Binoche den amerikanske overklassekvinnen Josephine Peary, kona til den amerikanske polfareren Robert E. Peary som i 1908 hevdet han som førstemann nådde frem til Nordpolen. Han er i ettertid avslørt som en bløffmaker. Det samme ble hans konkurrent om Nordpolen og tidligere kollega Frederick Cook.

Josephine Peary vil treffe sin mann som hun ikke har sett på ett år. Hun reiser til hans vinterleir i Ellesmere Island i Canada i september 1908 for å  vente på ham. Her blir hun fortalt av det irske baselederen (Gabriel Byrne)  at det ikke er spesielt lurt å begi seg videre nordover i den arktiske ødemarken med vinteren på vei. Hun vil likevel videre nordover og strander til sist sammen med en inuitkvinne på en av sin manns avsidesliggende utposter.

Franske Juliette Binoche spiller en erkeamerikansk kvinne og inuitrollen ivaretas av japanske Kikuchi. Bedre blir det selvsagt ikke av at regissøren må benytte seg av voiceover for å forklare hovedpersonens følelser – det sikreste tegnet på at en film er mislykket. I tillegg lar regissøren Juliette Binoche være iført hatt og kåpe, som skapt for 5th Ave, når hun valser rundt i isødet i frost og snøstorm.

Det virker som Juliette Binoche har skjønt hvordan dette ender og tidlig har gitt opp hele prosjektet. Aldri har hun vært dårligere – sjeldent har jeg sett en så uinspirert hovedrolle.

Flere nyanser av snø

Årets åpningsfilm er en ”europudding” av verste slag.  Denne engelskspråklige spansk-fransk-bulgarske samproduksjonen, som delvis er innspilt på Finse,måtte kutte antall innspillingsdager der til et minimum takket være mangel på norsk medprodusent. Etter å ha sett filmen bør bergenske Mer Film AS takke både Vår Herre og NFI for at de ikke fikk penger til å være med på dette.

Verken regissør eller hovedrolleinnehaverne er i stand til å redde dette pinlig dårlige manuset til Miguel Barros. Store deler av vinterscenene er spilt inn i studio i Bulgaria og på Kanariøyene (!). Snøen i vinduet til Glasmagasinet i Oslo ved juletider virker mer ekte enn dette.

Etter at festivaldirektør Dieter Kosslick har valgt
Nobody Wants the Night som åpningsfilm på årets Berlinale, er det all grunn til å spørre om hva de røyker på internmøtene.