Erik Skjoldbjærg er i gang med tv-serien Okkupert. forteller at handlingen er lagt til en nær fremtid hvor Norge som følge av et politiske spill blir okkupert.

– Norge har opplevd en naturkatastrofe som fører til en grønn regjering etter stortingsvalget. Som et ledd i sin kamp mot den globale oppvarmingen vedtar den nye grønne regjeringen å stoppe olje- og gassproduksjonen. Før dette har USA trukket seg ut av NATO og overlatt forsvaret av Europa til EU og Den europeiske forsvarsunionen. Samtidig øker konfliktene i Midtøsten og olje- og gassleveransene derfra stopper opp. EU står overfor en energikrise og inngår et samarbeid med Russland som foretar en silkeokkupasjon for å tvinge Norge til å gjenoppta olje- og gassproduksjonen.

Erik Skjoldbjærg har jobbet med serien i to år. Parallelt har han spilt inn filmen Pyromanen som kommer på kino til neste år.

Nær fremtid

– For folk flest oppleves det ikke som noen okkupasjon. Dagliglivet går videre og lønningene kommer når de skal. Folk flest merker lite. Derfor er det få som gjør motstand, forteller regissøren som er hovedkreatør for serien sammen med Karianne Lund. I tillegg har Erik Richter Strand, Thomas Solli, Ina Bruhn og Bjørn Paqualin vært innom som manusskribenter.

Erik Skjoldbjærg har deltatt i manusutvikling og etterarbeid, besatt rollene og regissert de to første av de ti episodene. De resterende åtte episodene er regissert av Erik Richter Strand, Pål Sletaune, Eva Sørhaug og John Andreas Andersen.

– Jeg har vært kreativ hovedansvarlig for hele serien sammen med Karianne Lund. Jeg har regissert de første episodene og hadde ansvaret for castingen til hovedrollene. I tillegg er jeg medforfatter til hele historien. Det å ha det kreative ansvaret for serien har vært en stor jobb. I tillegg har skrivegruppa, produsenter og de respektive fagsjefene alle bidratt til serien. Det viktige er at alle trekker mer eller mindre sammen i samme retning slik at vi skaper det universet som blir til en historie.

– Hvilket år foregår dette i?

– Vi har ikke satt et årstall, men sier at det er i en nær fremtid. Vi har fremstilt det som et speilbilde av nåtiden, eller vrengebilde, hvis man velger å se det slik. Vi har laget et produksjonsdesign bygget på innovasjon og tradisjon. Enkelt sagt har vi brukt arkitektur og design som er kommet til etter 2003 og før 1945. Vi har forsøkt å utradere alt det som er mellom. Vi tar vare på det som eksisterte under forrige okkupasjon og så får du det fremtidsrettede som representerer den nye okkupasjonstiden.

Den observante seer vil se at Statoils hovedkvarter på Fornebu fremstår som regjerningsbygningen, mens Telenors hovedkarter fremstår som politihovedkvarter.

Aktuell konflikt

– Det er naturlig å tenke på situasjonen i Ukraina?

– Denne ideen kom opp lenge før situasjonen i Ukraina oppsto. Den skjedde omtrent samtidig med at vi gikk i opptak, men vi kunne bruke det som et eksempel på hvordan en slik ”surrogatkrig” oppstår og gjennomføres – hvor okkupasjonsmakten bestrider at de i de hele tatt er i noen konflikt.

I hovedrollene finner vi Henrik Mestad som statsminister, Ane Dahl Torp som restauranteier i pengeknipe, Eldar Skar som statsministerens sikkerhetsvakt og Vegar Hoel som gravejournalist i Ny Tid. Dessuten er det også en del internasjonale skuespillere med – blant annet litauiske Ingeborga Dapkūnaitė (som tidligere har spilt i bl.a. Hannibal Rising og
Mission:Impossible) i rollen som den russiske ambassadøren, og franske Hyppolyte Girardot som EU-kommisjonær.

Politisk press

– Hvordan foregår okkupasjonen av Norge?

– Det er en såkalt silkeokkupasjon. Den foregår gjennom politisk press, mens vi beholder våre politiske institusjoner. Regjeringen sitter, men den russiske ambassaden og EU har sine klare meninger om hva som bør skje.

– Historisk sett kan det vel minne om situasjonen i Norge i 1814 hvor Danmark som alliert med Napoleon tapte, og Sverige og England truet Norge inn i unionen med Sverige under trussel om krig og okkupasjon?

– Vi har ikke sett på den historien, men heller sett på en rekke internasjonale konflikter hvor stormaktene har grepet inn for å ”forsvare” sine interesser. Det er jo få demokratiske land som er stilt i en slik posisjonen. Du har jo land som har vært utsatt for militærkupp og så videre, men vi har ikke funnet noen klassiske eksempler på det som vi skisserer i Okkupert. Vi har hentet litt her og der – og resten er fri diktning basert på det vi antar vil skje, men også med referanser til andre verdenskrig og det som skjedde den gang.

Ikke alle er like fornøyd med denne frie diktningen. Det russiske utenriksdepartementet og Russlands ambassade har protestert på serien og sier i sin pressemelding:

– Selv om serieforfatterne forsøker å understreke at handlingen i serien er fiksjon og angivelig ikke skal ha noe med virkeligheten å gjøre, inneholder filmen virkelige land, og setter Russland i rollen som den aggressive. Det russiske utenriksdepartement sier at serien representerer ”de verste kald krig tradisjonene” og omhandler ”en ikkeeksisterende trussel fra øst”, i følge den russiske regjeringens egen nettavis Russia Beyond the Headlines.

Motstand

Serien handler først og fremst hvordan vi nordmenn vil reagere hvis våre demokratiske rettigheter blir satt under press og vår suverenitet gradvis blir uthulet. Er det nødvendigvis slik at vi vil gjøre motstand og slåss for disse rettighetene? Det er det vi studerer i denne serien hvor vi følger seks forskjellige karakterer.

– Hvordan skiller denne okkupasjonen seg fra den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig?

– Den var jo militær i Norge og slik sett vesensforskjellig. I vår serie handler det om et politisk spill og om hvordan makten forandrer seg over tid.
Okkupert er strukturert slik at for hver episode hopper vi frem en måned. Det begynner med april og slutter med en dobbeltepisode i desember. Det gir oss anledning til å vise hvordan en slik prosess foregår over tid. Silkeokkupasjonen forandrer seg gradvis over tid etter hvert som folk blir vant med tilstanden som utvikles. Det vi spør om, er hva som skal til for at du gjør aktiv motstand. Ville du, ville vi, ville jeg gjøre noe sånt hvis vi har noe å tape. Det kan være familiært, status eller økonomisk. Ville vi tatt sjansen på motstand? Statistisk viser det seg at det er veldig få som gjør aktiv motstand. De aller fleste er passive, men mytologien vi har bygd er denne aktive motstandskampen. De fleste forsøker å finne en mye mer pragmatisk løsning.

Klare linjer

– Tror du det er lettere å gjøre motstand ved en rein militær okkupasjon?

– Da har du klarere linjer. Den type okkupasjon som vi opplever i tv-serien er atskillig mer tvetydig. Det er vanskeligere å tolke hva som har foregått. Spesielt fordi politikerne utad forsvarer gjenopptakingen av olje- og gassproduksjonen. Det er jo også et definisjonsspørsmål, hvem anser dette som har foregått for en okkupasjon, og når blir det eventuelt en okkupasjon?

– Har dere luftet ideene med norske politikere?

– Som en del av forarbeidet har vi diskutert scenarioer med folk i det politiske liv. Det har vi gjort i stor grad og det har vært veldig interessant. Når vi vet hva som er den mest sannsynlige reaksjonen på gitte spørsmål, får vi også et bedre grunnlag til å dikte. En av hovedpersonene i serien er en journalist i Ny Tid, og vi brukte også mye tid i redaksjonen deres for å se hvordan de vurderte de forskjellige scenarioene.

Storsatsing

Okkupert er en storsatsing fra TV2. Det er den dyreste tv-serien selskapet noensinne har laget med et budsjett på 90 millioner. Til sammenligning hadde TV2-serien Det tredje øyet et budsjett på 30 millioner kroner og NRK-serien Mammon 36 millioner, mens Kampen om tungtvannet kostet 75 millioner kroner. De internasjonale suksessene til skandinaviske tv-serier som Forbrytelsen, Borgen og Lillyhammer har gjort av tv-selskapene er villig til å satse mer. Tredje sesong av, med Netflix på laget, er tidenes dyreste norske tv-serie med Lillyhammer et budsjett på 120 millioner.

– 9o millioner i budsjett –det er nokså ambisiøst til å være en norsk tv-serie?

– Det er et stort budsjett, men i forhold til hva? Det er et budsjett som er stort nok til at vi kan lage vårt eget univers. Det er jo et spenningsdrama over ti episoder. Slik sett tilsvarer det fem spillefilmer på 18 millioner – og det er forholdsvis rimelig i dag. Mesteparten av innspillingen har foregått i Oslo, men enkelte scener er tatt opp på Vestlandet, i Stavanger og Finnmark og rundt oljeinstallasjonene.

Nyttig erfaring

– Har du kunne dra nytte av Pioner i den forbindelsen?

– Ja. Jeg kunne oljehistorien ut og inn så jeg kunne jo overføre en del premisser når det gjelder både leveringssikkerhet og installasjonene, og hva som skjer hvis en plattform blir okkupert. Jeg er stor tilhenger av at research er viktig selv om du dikter. Det er dumt å bli tatt på opplagte feil. Det lærte jeg da jeg lagde NOKAS. Da gjorde jeg veldig grundig research.

– Det har vært mye snakk om amerikansk remake av Pioner, hvordan ligger det an?

-Produksjonsselskapet til George Clooney har kjøpt rettighetene, men hvor langt de er kommet er jeg usikker på.

Ideen til Okkupert stammer fra Jo Nesbø som også er med som produsent på serien.

– Siden jeg kom inn, for to år siden, har ikke Jo Nesbø vært kreativt involvert. Han hadde en genial idé som jeg sammen med en skrivegruppa har dramatisert. Allikevel har jeg opplevd det som om han vært positiv og støttende til min rolle. Jeg liker Jo.

– Hvordan er utenlandsinteressen for Okkupert?

– Det er jo en samproduksjon mellom Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike. Det er i seg selv positivt, og bidrar at serien i utgangspunktet er sikret en bred distribusjon. Vi har laget en serie som vi mener skal fungere også utenfor Norge. Jeg tror de fleste europeiske land har en eller annen erfaring og forståelse av denne problematikken. Det har vi merket blant annet i Frankrike, som under krigen delvis var okkupert mens deler av landet ble styrt av en marionettregjering som samarbeidet med tyskerne. Serien handler både om den lille prosenten som velger å gjøre motstand, men det er jo minst like interessant å se hva den andre delen av befolkningen velger å gjøre. Jeg tror det er veldig lett å si når du har det hele fjernt fra din egen hverdag at du vil gjøre motstand. Det er noe helt annet når du møter situasjonen i virkeligheten.

Reflektert

– Du må jo ha reflektert over hva du selv ville ha gjort under en okkupasjon slik den foregår i serien?

– Jeg skulle ønsker jeg ville ha gjort aktiv motstand, men jeg tviler på det. Men så er det snakk om hva som skjer etter hvert og hvordan det utvikles. Det handler om status, yrke, økonomi også videre. Hvis du ikke har mye å tape, er kanskje situasjonen annerledes. Noen vil jo også teste grensene, og se hva man kan tillate seg under overoppsynet til okkupasjonsmakten – slik Dubcek gjorde i Tsjekkoslovakia i 1968. Du kan jo bare se på Burma i dag, hvor militæret har omringet partikontoret i hovedstaden fordi man holder på å sette opp valglister. Militæret lager ikke valglistene, men sier tydelig fra at de ikke tolererer at hvem som helst står på listen.

– Styrken i historien ligger vel i at man har historiske eksempler og at det ikke er helt utenkelig for publikum at det kan skje i virkeligheten?

– Noe av det viktigste for meg har vært å gjøre det hele mest mulig sannsynlig – få publikum til å kjøpe historien. Det er jo et radikalt konsept som vi har forsøkt å gjøre mest mulig realistisk.