«Det norske hus» - vaklende byggverk
3Total vurdering

Jan Vardøen er en frisk fugl i den norske film-faunaen. Hans tredje spillefilm er godt tenkt og har et fint rammeverk, men de enkelte rom passer på en merkelig måte ikke til hverandre.

Det er som om selve byggmesteren (dramaturgen) ikke har vært tilstede for å virkeliggjøre arkitektens (regissørens) visjon og idé. Da blir de enkelte håndverkerne overlatt til seg selv og bygget vakler og siver over til en side.

Filmen er en fabel over asylsøkeres store prøve for å komme inn i Norge gjennom tester på «Akademiet» som de må gjennomføre etter nøye og byråkratiske retningslinjer. En optimistisk figur kommer syklende inn i landet og møter en tidligere motstandsmann som lærer ham det urnorske, å koke kaffe på bål. Senere blir asylsøkeren utstyrt med tradisjonelle norske bestanddeler som skismøring og ekstra tupp, ostehøvel, appelsin og Kvikklunsj. Filmen har et friskt anslag men forvitrer fort gjennom en rekke tablåer av mer eller mindre morsom karakter. Her er både Hamerske innslag, en smule Monty Python, men også plump og uforståelig humor a la Knut Nærum, som både spiller har vært medforfatter. Et par direkte usmakelige sekvenser, som den med Siv Jensen og Per Sandberg truer med å trekke hele huset ned i grøfta.

Samspillet mellom de ulike «elevene» på husets «Akademi» er ikke-eksisterende og hovedpersonens selv har et merkelig «one face» uttrykk som ikke er helt til å akseptere. Her er kanskje den største svakheten med filmen, at den ikke er helt troverdig. Foto fra et vakkert Vestland, musikk og scenografi er av høy klasse og godt gjennomført, men klippene ikke så bra i sin abrupte iver i å komme videre uten at vi helt forstår hvor hen og hvorfor. Skuespillerne har ikke særlig mye materiale å agere på. Likevel er Hege Schøyen morsom og frisk i sin sjarmerende strenghet.

Neste gang Vardøen lager film bør han alliere seg med en kreativ produsent og en god dramaturg som kan gi ham den nødvendige motstand i utviklingen av en idé til et filmmanuskript. Det er som kjent en meget lang og smertefull vei, med både «kill your darlings» og nitidig timing. Selv lavbudsjettfilmer må gjennomgå en slik kur.

Om forfatter

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen