Erik Poppe er har laget film om noen av de viktigste dagene i nyere norsk historie. Resultatet er en film som garantert vil fylle kinosalene de neste månedene. Kongens nei er et intenst drama med sterke skuespillerprestasjoner.

For regissør Erik Poppe har det vært viktig å være så historisk korrekt som mulig når han beskriver hva som skjedde i dagene 8. til 11. april 1940 og det ligger grundig research bak manuset til Jan Trygve Røyneland og Harald Rosenløw-Eeg som er inspirert av Alf R. Jacobsen bok med samme navn.

Drama

Vi opplever dramaet først og fremst gjennom kongen og kronprinsen – og en famlende regjering ledet av statsminister Nygaardsvold og den forhandlingsinnstilte utenriksminister Halvdan Koht med stortingspresident Hambro i bakgrunnen. Samtidig forgår det også et drama på den tyske ambassaden i Oslo. Den tyske ambassadøren har ikke vært informert om hva som er på gang. På linje med den norske regjerningen er også han  forhandlingsinnstilt, men overkjøres av de militære og Berlin.

Troverdighet

Å lage et publikumsvennlig drama om en faktisk hendelse som alle kjenner er krevende. Erik Poppe lykkes nettopp fordi han lager et  personlig drama om en konges kamp og de personlige kampene som den enkelte går gjennom enten han er soldat eller politiker. Det handler om politikk,samvittighet, plikt og ære.

Erik Poppe har i filmer som Tusen ganger god natt og De usynlige vist at han evner å få det beste ut av skuespillerne sine. Den danske veteranen Jester Christensen – kanskje best kjent som James Bond-skurk her hjemme – har en innlevelse og troverdighet som gjør ham til kong Haakon VII. Han gir oss en sårbar konge –en svært familiekjær mann som er bevisst sin stilling og er den som setter alt inn når politikerne er i ferd med å svikte det folket de skal lede.  Kongens håndtering av krisen i aprildagene er mye av årsaken til kongehuset har slik en sterk stilling i dag.

Overbevisende

Anders Baasmo Christiansen gjør sin beste rolle noensinne som kronprins Olav. Kronprinsen har yrkesmilitær bakgrunn og trykker sterk på for at Norge skal avvise alle tyske krav. Samspillet mellom Anders Baasmo Christiansen og Jesper Christensen er fremragende. Østerrikske Karl Markovics ( The Grand Budapest Hotel, Falskmyntnerne i Sachsenhausen) er et funn i rollen som den tyske ambassadøren Kurt Bräuer. Han har fått en sentral rolle i filmen. Ambassadøren sliter både på hjemmebane, i ambassaden og med oppdragsgiveren i Berlin.

Kongens nei er solid håndverk. Regissøren evner å fange både svetten og  skrekken soldatene har når de venter på tyskerne – det hele glimrende fanget gjennom  John Christian Rosenlunds linser. Det er bare å gratulere – Erik Poppe har laget sin beste – og årets beste norske film.