«Dagen i morgen» – årets store franske film

5

Helt siden franske Mia Hansen Løve debuterte med Tout est Pardonné (2007) i en alder av 26, har det vært store forventninger til hennes.

Hun fulgte opp med Le père de mes enfants (2009) før Un amour de jeunesse (2011) – alle vellagede filmer, men ikke eksepsjonelle. Så kom Eden (2014) som er hennes beste film hittil. Men nå, med Dagen i morgen, har hun laget en herlig intim karakterstudie som markerer henne som en av de viktigste stemmene i moderne europeisk film.

Mia Hansen Løve startet sin filmkarriere som skuespiller i filmer regissert av Olivier Assayas. Hun fikk sin filmopplæring av ham – og de har siden giftet seg. Mens den 61-årige Olivier Assayas fremdeles lager filmer om sin radikale ungdom, setter hun søkelyset på hans generasjon med Dagen i morgen.

Livet rakner

Isabelle Huppert har rollen som den middelaldrende Nathalie. Hun trives i jobben som filosofilærer på videregående. Hun har  to store barn og et ekteskap som har vart i 25 år – og en sykelig krevende mor. Hun føler hun lever et godt liv. Så når hennes ektemann – den elskverdig Heinz (André Marcon) som også er lærer, kunngjør at han har møtt en annen kvinne – kommer nyheten som et sjokk og hans brudd helt ut av det blå.

Nathalie føler hun mister alt: ektemannen, barna, sommerhuset i Bretagne – og moren som som har begynnende demens. Moren ringer henne konstant for å få hennes oppmerksomhet –forteller at hun har satt på gassen for å begå selvmord osv.

Sterk rolle

Etter at kvinner er fylt 40 er de klar for å kastes, forteller Nathalie sin venn –hennes tidligere elev – den unge anarkisten og forfatteren  Fabien (Roman Kalinka). Også han forlater henne for leve i et radikalt filosofisk kollektiv oppe i fjellene. Nathalie besøker ham der, men finner ut at hun er for gammel til å være radikal. Hennes tre år som kommunist endte i sin tid etter at hun leste Solsjenitsyn.

Dagen i morgen er først og fremst en fantastisk rolletolkning av Isabelle Huppert. Hun er i nesten hvert eneste bilde i filmen og tolkning av en kvinne som reflekterer over livet som har vært og må skape seg et nytt liv er overbevisende.

Mia Hansen-Løve har laget en fremragende film og Isabelle Huppert gjør en av sine beste roller noensinne i denne filmen.