Med Logan, trekker Hugh Jackman inn knivbladene sine. Etter å ha spilt superhelten Wolverine i 17 år, har Jackman sagt at dette er hans siste opptreden som mutanten med de knivskarpe knokene – med mindre ryktene om en film med Wolverine og Ryan Reynolds Deadpool-karakter går i oppfyllelse.

Logan er den tiende filmen i X-Men-serien og Jackman har vært med i ni av dem, siden 2000. Den første X-filmen var hans første Hollywood-film. Med Wolverine etablerte han sin plass på filmstjernehimmelen.

Vi har flyttet oss til år 2029. Logan er nå gammel og krokete. Han kjører rundt i grensebyen El Paso, og drikker for å dempe smerten etter flere tiår med kamp.

På den meksikanske siden av  grensen, i en nedlagt fabrikk, leter han etter Professor X – Charles Xavier (Patrick Stewart), grunnleggeren av X-Men ved hjelp av Caliban (Stephen Merchant). Helsa til professoren skranter og han trenger konstant medisiner for å kontrollere sine ødeleggende telepatiske raserianfall. De må rømme fra gjemmestedet når de treffer den lille mutanten Laura som blir jaget av mørke krefter. Det er båndet mellom barnemutanten og den voksne som gir filmen dybde.
Logan har mer karakterdybde og mindre superhelt enn før.

Ryktene går om at det finnes et sikkert sted for mutanter i Nord-Dakota  og målet er å komme dit. Resten er fart, action og vold: Her ruller hoder, armer kuttes og kniver går gjennom hodeskaller. At mye av det er gjøres av jenta gjør at det knytter seg i magen i enkelte scener.

Bortsett fra at Logan hater våpen, og de bruker biler i stedet for hester, kunne dette vært en westernfilm. James Mangolds film er en hyllest til George Stevens Shane (1953) og viser oss klipp fra filmen. Den lille mutantjenta ser på Logan som en  Alan Ladd – revolvermannen i
Shane.

Jackmans innsats i Logan er først og fremst fysisk. Han tar massevis av juling. Den store stjernen er imidlertid Dafne Keen som er glimrende i rollen som mutantjenta.

Logan er en verdig avslutning på filmserien – og den klart beste av dem alle.