Dette danske dramaet utspiller seg i 1967, og handler om to unge brødre som havner på guttehjemmet Gudbjerg når deres aleneforsørgende mor blir alvorlig syk.

Institusjonen ledes med tyrannisk hånd av forstander Heck, som er såpass av den gamle skolen at de ikke bryr seg om de ferske reglene mot fysisk avstraffelse av barna. Her er hardt kroppslig arbeid og psykisk mishandling en naturlig del av de lange dagene, og om natten kan man risikere å bli kalt inn på værelset for en spesielt traumatisk form for tosomhet.

Dette ingen utpreget lystig oppvekstskildring. Det kommer en dag tar utgangspunkt i hva som faktisk foregikk på hjemmet Godhavn i Danmark på denne tiden. Det er en opprørende beretning om særdeles grovt maktmisbruk i det godes tjeneste.

Lars Mikkelsen gjør en skremmende god innsats som den strenge forstanderen, mens Sofie Gråbøl er et sympatisk anker som den eneste ansatte som stiller spørsmål ved institusjonens behandling av barna. Kanskje ikke overraskende er barneskuespillernes prestasjoner noe mer ujevne, men også disse er jevnt over sterke.

Denne type fortelling fra kostskoler og forbedringsanstalter er ikke ukjent på film. Det kommer en dag kan ikke måle seg helt med fjorårets Under sanden, som jo også var en historisk skildring av unge gutter som utnyttes av et nådeløst system. Filmen er imidlertid velfortalt på tilnærmet hollywoodsk vis, komplett med den unge hovedkarakterens astronautdrøm om stjernene.

Det dramaturgiske valget om å bruke en av de mindre sentrale guttene som forteller oppleves riktignok ikke alltid like elegant, men dette har muligens vært til hjelp i prosessen med å klippe materialet ned fra fjernsynsminiserien filmen er basert på. Det kommer en dag er like fullt en velregissert og rystende historie fra en ikke alt for fjern fortid, som neppe er uten paralleller til lignende anstalter her hjemme.