I den nye TV2-serien
Grenseland har Tobias Santelmann hovedrollen. Over åtte episoder følger vi politimannen Nikolai Andreassen (Tobias Santelmann) i Oslo. Etter å ha avslørt en korrupt politimann faller han i unåde blant flere av sine kolleger som ikke aksepterer hans avsløringer. Sjefen hans ber ham om å ta permisjon og han reiser til hjembyen.  Her blir Nikolai mer eller mindre tilfeldig dratt inn i etterforskningen av et selvmord. Han skjønner raskt at det ikke er snakk om et selvmord, men et mord, og plutselig står han overfor et dilemma som tvinger ham inn i gråsonen mellom rett og galt, og på vei vekk fra sine moralske prinsipper.

– Hvordan vil du beskrive ham?

– Han er både glad i og dyktig i jobben. Han er en mann med høy rettferdighetssans. Det hele starter jo med denne Lindberg –avsløringen av den korrupte politimannen. Han er en kollega som Nikolai anmelder og mener å kunne bevise at er en ”skitten” kollega. Her er det snakk om både korrupsjon og medvirkning til drap. Det blir ikke bare godt mottatt blant kollegaene.

– Jeg tenker umiddelbart på Erik Jensen-saken?

– Ideen til serien kom lenge før den var aktuell for rettssalen, men at den også har vært en inspirasjonskilde tror jeg nok at jeg kan si – uten at jeg på noen måte vil si noe om skyldspørsmålet i Jensen- saken.

 

Moral og grenser

–
Grenseland handler mye om moral, men Nikolai presser selv grensene?

–  Ja, spørsmålet er hvor godt er egentlig det moralske kompasset hans er når det kommer til stykket. Det kan hende jeg hadde også gjort det samme i hans situasjon. Det handler om familie og sannhet –og hvor langt man kan gå og likevel  forsvare  en handling moralsk. I
Grenseland bli seeren utfordret til å bli med på de valgene Nikolai tar, gitt ut fra det han og publikum vet. En serie som dette handler my om at publikum kan bli med på de valgene som blir gjort. Gjør man det tror jeg mange fanges av serien og følger den gjennom alle åtte episodene.

 

Egne hemmeligheter

Selv lever har Nikolai sine egne hemmelighet som er ukjent for både politikolleger, familie og venner. For dem alle har han holdt skjul at han er homofil og har mannlig kjæreste. 

At Nikolai er homofil er ikke noe med plottet i
Grenseland å gjøre, og det blir dermed heller ikke gjort noe stort nummer av det. Men for Nikolai er det en stor sak å være åpen om det. Han er et menneske som liker kontroll, og er redd for at han vil miste denne kontrollen, om kolleger og miljøer han jobber mot, får vite at han er homofil. Som politimann er Nikolai avhengig av å ha kontroll og respekt – å miste det er det verste som kan skje. I forarbeidet med å finne min Nikolai har jeg snakket med politimenn som har kommet ut av skapet tidlig i ungdomsårene og de som ikke kom ut av skapet før flere år etter Politihøgskolen. Frykten for å miste kontrollen er noe alle kjenner seg igjen i.

 

Britisk krim

I tillegg til TV2-suksessen Frikjent var Tobias Santelmann var han i fjor også med i den britiske krimserien
Marcella.

– Hvordan er det å jobbe i britisk krim kontra norsk?

– Det er ikke så stor forskjell. Forskjellen kommer først når man kommer til USA hvor det hierarkiske er veldig mye tydeligere. Storbritannia opplever jeg som veldig lik den måten vi jobber på her hjemme. Britene er veldig glade i skandinaviske krimserie. Det var derfor
Marcella ble laget. Manusforfatteren er Hans Rosenfeldt som også skrev manuset til
Broen. Tankegangen til britene var å lage sin egen nordic noir ved hjelp av en av en av de beste manusforfatterne innenfor sjangeren. En av regissørene på serien var i tillegg svensk. Det var Anna Friel som spiller hovedrollen som gjorde casterne oppmerksom på flere skuespillere fra Norge. ville ha meg med – hun var jo med i
Kampen om tungtvannet og sørget for at jeg fikk sjansen til å prøve meg.

 

Suksess

– Hva tror du er årsaken til at norske tv-serier gjør det atskillig bedre internasjonalt enn filmene?

– Det vet jeg ikke, men kanskje noe av grunnen er at det skjer i en tid hvor serier generelt gjør det bedre enn filmene. Jeg merker det jo selv når jeg treffer kompiser. Det er ikke så ofte vi snakker om filmer vi har sett, men vi snakker om serier vi har sett eler skal se. Det skjedde noe da Six Feet Under og Sopranos kom. De gjorde at serier både ble tøft å se å og gjøre både for filmskapere og skuespillere. Netflix og HBO har gjort dette til et gedigent marked. For skuespillere innbærer det en unik mulighet til å synes over hele verden. Jeg sitter med en følelse av at det kanskje er lettere for en norsk tv-serie å få et verdensmarked enn en film i nitti minutters formatet fra Norge.

 

Fysikk og psykologi

Tobias Santelmann har svingt sverdet i to sesonger av
The Last Kingdom. En svært fysisk rolle med klingende sverd.

– Det er en stor overgang fra rollen Ragnar the Younger i
The Last Kingdom til Nikolai Andreassen i
Grenseland?

– Det er noe av det jeg liker med dette yrket er alle de forskjellige utfordringene. Noen ganger filmer jeg i Halden og spiller politimann i en psykologisk spenningsserie, mens andre ganger rir jeg på en hest og vifter med et sverd i en skog utenfor Budapest. Overgangen er stor, men til syvende og sist er jobben den samme. Det er bare omstendighetene som er litt forksjellige.

Tobias Santelmann kommer til neste år i Norges hemmeligste filmprosjekt,
Mordene i Kongo, i regi av Marius Holst. Filmen om Josuha French og Tjostolv Moland ble spilt inn i all hemmelighet i Sør Afrika i våres, mens de siste scenene ble tatt  i august.  Tobias Santelmann har rollen som Tjostolv Moland, mens Aksel Hennie har Joshua French-rollen. Alle involverte har fått munnkurv og Tobias Santelmann vil heller ikke røpe noe om filmen som får premiere 4. oktober 2018. Ingen vanlige nordmenn har noen sinne fylt så mange spaltemetere som de to.
Mordene i Kongo blir garantert neste høsts store kinofilm, mens
Grenseland har alle elementene som skal til for å bli høstens store norske tv-serie.