Nuri Bilge Ceylan er Tyrkias store regissør. Hans forrige film, familiedramaet Vintersøvn, stakk av med Gullpalmen i Cannes.

Mens Vintersøvn hadde handlingen lagt til landsbygda i Anatolia, tar regissøren oss med til den noe avsidesliggende kystbyen Çanakkale. Her møter vi Sinan som nettopp er uteksaminert fra universitet har vendt hjem til familien i småbyen i påvente av sin endelig lærereksamen.

Familien hans består av hans spillegale lærerfar Idris som sliter med spillegjeld, han depressive mor som brukes dagene på såpeoperaer og hans lillesøster.

Besserwisser

For Sinan oppleves hjemstedet som et depressivt høl. Han driver rundt i byen og møter gamle venner og forelskelser, stiller spørsmål om deres livsvalg og prøver å få sin bok utgitt – stort sett uten suksess. Sinan har en nihilistisk tilnærming til livet. Han bærer en forfatter i magen og mener han innehar sannheten – noe han stadig vekk lekser opp til det uutholdelige for sine omgivelser. Han innleder diskusjoner som dras ut til det meningsløse og uendelige. I tillegg er han blitt frastjålet sparepengene sine som han skulle bruke til å utgi son første bok – og den første han mistenker er sin spillegale og forgjeldede far.

Skyld og uskyld

Sinan oppleves som mer eller mindre en pest og en plage  for sine omgivelser. Han ender opp i endeløse diskusjoner om moral, dobbeltmoral, religion, kjærlighet og litteratur. Underveis i historien dra vi inn i familien og ikke minst farens liv. Han søker tilflukt fra gjeld og skyldnere på landsbygda i gravingen av en brønn og jakten på vann på bestefarens småbruk. Også Sinan dras med her. Men heller ikke den fattige landsbygda er uskyldshvit. Den lokale imamen låner penger av menigheten som han aldri betaler tilbake og folk lever fra hånd til munn. Likevel er det her faren til slutt finner sin lykke.

 Endringer

Det ville pæretreet er like mye fortellingen om den forandringen som foregår i landet – forholdet mellom sentrum og periferi både intellelktuelt og geografisk. Det Tyrkia Nuri Bilge Ceylan gir oss liggeren langt borte fra turistbrosjyrenes strandpromenader selv om omgivelsene er vakre.

Filmen  er både vakker og velregissert. Filmskaper Nuri Bilge Ceylan bruker over tre timer på å utvikle karakterene. Den ville ha tjent på en noe strammere regi.