Gale Anne Hurd er en av Hollywoods fremste produsenter. Hun er særlig kjent for å ha produsert mange av filmene til James Cameron, som The Terminator (1984), Aliens (1986), The Abyss (1989), samt en lang rekke andre storfilmer.

(Locarno) Siden 2010 har hun også vært hovedprodusenten bak den svært populære serien The Walking Dead. Cinema slo av en prat med den erfarne produsenten og manusforfatteren under filmfestivalen i Locarno hvor hun ble tildelt den prestisjetunge Best Producer Award 2021.

I dine øyne, hva er en god produsent?

For det første må du ha et brennende engasjement og ha en stor interesse for historiefortelling. For det andre må du jobbe godt i lag med andre i et stort team. Videre må du ha evnen til å holde hodet kaldt i kaotiske situasjoner. For på filminnspillingen oppstår det så mange problemer og utfordringer hele tiden. Innspillingsdagene er lange, så det er også viktig å motivere de andre i teamet. Som produsent føler jeg meg som en blanding av en cheerleader, sersjant, mor og en trøstende bestemor. Men alt starter med en stor interesse for å fortelle historier og det å jobbe med andre mennesker.

Du er blant Hollywoods fremste produsenter og kan vise til en imponerende merittliste. Men har du noen ganger tvilt på dine egne kvalifikasjoner?

Jeg tror alle kvinner i filmbransjen har følt på det til tider, selv om det ikke er noen grunn til det. Filmbransjen er veldig mannsdominert. Jeg husker veldig godt mitt aller første møte med Roger Corman – en filmskaper og produsent som skulle spille en viktig rolle i min karriere. I 1978 var jeg på et jobbintervju hos Roger som hans assistent. Han spurte meg hva jeg ønsket å gjøre i filmbransjen. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare ettersom jeg ikke hadde sett for meg en filmkarriere. Det var ikke i tankene mine. På det tidspunktet hadde jeg ikke nok selvtillit. Du må også huske at det fantes få rollemodeller på den tiden i filmbransjen. Igjen, den var veldig mannsdominert, i enda større grad enn det den er i dag. Internett fantes jo heller ikke på 70-tallet, så det var vanskelig å finne noen rollemodeller. På denne tiden ble det også skrevet veldig lite om de kvinnene som jobbet bak kamera. Hadde det ikke vært for Roger Corman, ville jeg ikke sittet her i dag. Det er sikkert og visst.

Som produsent var du en pioner, blant annet fordi du var med å forandre actionfilmsjangeren i samarbeid med James Camerson, i tillegg til at du banet veien for andre kvinner i filmbransjen. Når du ser tilbake, skjønte du på den tiden at du var en pioner?

Jeg må gi ære til andre kvinner som også var med å skape endringer i filmbransjen. En av nøkkelpersonene var Debra Hill, som blant annet var medforfatter og produsent på Halloween (1978). Hun jobbet på mange av John Carpenters filmer og andre klassikere som Chris Columbus’ Adventures in Babysitting (1987), Randal Kleisers Big Top Pee-wee (1988) og Terry Gilliams The Fisher King (1991). Jeg tror jeg aldri har møtt en så sjenerøs, snill og inspirerende person som Debra. I filmbransjen er det mange som har spisse albuer og mange ønsker ikke hjelpe hverandre med å komme opp og frem. Det er nesten så filmbransjen oppmuntrer folk til å tråkke på andre!

Men Debra gjorde alt hun kunne for å hjelpe andre. Hun så oss ikke som konkurrenter. Debra delte mange tips og hjalp til alt hun kunne. Jeg har jobbet på mange action- og sci-fi-filmer har produsert mange banebrytende filmer innenfor den sjangeren. Men det er andre, som Debra, som også har vært ponerer innenfor andre sjangre. For å komme tilbake til spørsmålet ditt, så tenkte jeg ikke så mye på hva jeg tilførte filmbransjen på 1970- og 1980-tallet. Jeg var så oppslukt i arbeidet med filmene mine. Det å produsere filmer er så krevende. 90% av tiden er skjør. I tiden før opptak er det alltid en sjanse for at finansieringen kan falle fra hverandre eller at vi mister en stjerne.

Hvor vanskelig var det å lage The Terminator (1984)?

99% av alle i Hollywood sa nei til The Terminator. Vi fikk det ene avslaget etter det andre. Det skulle gå lang tid før vi fikk noen interessert i å være med å finansiere filmen. Det betydde imidlertid ikke at filmen var garantert å bli realisert. Arbeidet med filmen og finansieringen tok 2 år. Hvis Arnold Schwarzenegger hadde droppet ut av filmen, ville den aldri blitt noe av. Med alle filmprosjekter er det alltid en overhengende fare for at noen av finansørene trekker seg. Og det kan skje kort tid før opptakene starter. Jeg har klart å realisere mange filmer, men det er også mange prosjekter som aldri har blitt noe av.

Hva var det vanskeligste med å produsere The Terminator?

Det vanskeligste var helt klart å skaffe nok penger til filmen. Men til slutt klarte vi å overbevise Orion Pictures og sjefen Mike Medavoy, som før øvrig er en av mine mentorer. Han sa ja til å finansiere filmen med en betingelse. Og det var at vi måtte ha en stor stjerne med i filmen. Det var lettere sagt enn gjort, blant annet fordi James Cameron ikke var en super-kjent navn på den tiden. Jeg husker godt at jeg og James inviterte Arnold til en veldig, veldig dyr restaurant. I løpet av de første minuttene skjønte vi at han var interessert og at han allerede da hadde startet å forberede seg til rollen. Han hadde blitt The Terminator og forstod seg godt på karakteren. Lunsjen varte og varte, og til slutt fikk vi regningen. Verken jeg eller James hadde nok penger på kredittkortene våre. Det var utrolig flaut at vi ikke kunne gjøre opp for oss. Vi ønsket å ha med Arnold i vår film, men vi har ikke engang råd til å betale middagen!

Det hele endte med at Arnold tok hele regningen. Jeg kan ikke forestille meg at en annen skuespiller i Hollywood hadde gjort det samme. Denne historien sier mye om Arnold som person.

Hvordan ser du tilbake på selve opptakere av denne filmen?

Rett før vi skulle starte innspillingen, så brakk Linda Hamilton ankelen! Det var det verst tenkelige som kunne skje. For vi hadde jo planlagt mange actionsekvenser med henne. Nå – plutselig – kunne hun ikke gjøre disse. Så, i løpet av ekstremt kort tid måtte vi omrokere på alle dagene og forandre lokasjoner ettersom hun ikke gjøre noen actionscener tidlig i innspillingen. Det oppstod også et annet problem tre dager før opptakene skulle starte. John Daly, en av våre medfinansiører, innkalte meg og James til et møte. Han spurte oss: «Hvilken planet er karakterene fra?». Vi svarte at alle karakterene kommer fra jorda og at det foregår en tidsreise i filmen. Videre sa han: «Det er ikke klart nok. Dere må skrive om hele manuset.» Da måtte jeg bare si klart og tydelig i fra om at dette ikke kom på tale. Vi kunne ha mistet en investor der og da, men heldigvis lot John oss fortsette med arbeidet og vi trengte ikke å endre manuset. Så dette er et eksempel som viser at alt kan skje på en film!