Squid Game har blitt høstens store TV-serie og et internasjonal fenomen. For de som har sett Squid Game, og som leter etter noe lignende, kommer en anbefaling på 10 tematisk like filmer.

Mennesker i økonomisk krise eller som befinner seg i en vanskelig posisjon får et tilbud de ikke kan takke nei til. Mot svært høye odds og med livet som innsats må de spille et dødelig spill. Klarer de å overleve så venter friheten og en ufattelig stor sum penger. Dette er konspetet til den svært populære Netflix-serien Squid Game (2021), men det er langt fra et nytt konsept. Regissøren av Squid Game, Hwang Dong Hyuk, har uttalt at han hadde skrevet ferdig først utkast av manus i 2008, altså samme år som romanen «Dødslekene» ble lansert. Men heller ikke den var spesielt innovativ.

Det finnes et hav av actionfilmer, thrillere og sci-fi filmer om dødelige spill, menneskejakt eller overlevelse og man anser at dette konseptet stammer tilbake til Richard Connells novelle «The Most Dangerous Game» fra 1924, filmatisert første gang i 1932. Etter et forlis havner den verdenskjente jegeren Bob Rainsford på en øy hvor han kommer over den russiske greven Zaroffs slott. Zaroff har jaktet alt vilt som kan jaktes og har nå pekt seg ut det farligste byttet av dem alle; mennesket.

I kronologisk rekkefølge ser vi på 10 filmer som på en eller annen måte kan ha inspirert Squid Game. Dette er historier om enkeltpersoner eller en gruppe mennesker som enten frivillig eller under tvang, samles av en aktør for å delta i et dødelig spill med livet som innsats. Livet kan i seg selv være premien men det kan også være frihet eller en stor pengepremie. I tillegg får du opplysninger om hvordan du kan få sett filmene.

Punishment Park

Se for deg en situasjon hvor politiet og militæret har laget et spill hvor de jakter fanger på flukt, og hvor de kan utøve dødelig vold.

Dette er den dokumentariske varianten og et tidlig eksempel på denne typen film. Punishment Park (1971) presenterer et mulig scenario i USA i forbindelse med den store protestbevegelsen under Vietnamkrigen og det rasediskriminerende samfunnet i overgangen til 1970-tallet. I utgangspunktet er spillet og straffen mild, men som slike filmer pleier å gjøre skal ting gå ut av kontroll.

Radikale unge folk står ovenfor en domstol og kan velge mellom lange straffer på 15 til 20 år eller bli sendt til Punishment Park. Dette er en slags treningsleir for fengselsbetjenter, politifolk og nasjonalgarden. Her må de straffede følge en forhåndsbestemt rute og nå et mål innen gitt tid. Klarer de det blir de sluppet fri, blir de fanget før fristen må de sone sin straff.

Punishment Park (1971) fremstiller seg selv som en seriøs dokumentarfilm. Filmen begynner med observasjonsformen flue på veggen før kamerateamet stadig involveres mer i handlingen. Filmen veksler mellom opptak i rettssalen og intervju med de dømte underveis i deres utvalgte rute. De dømte får to timer forsprang på en 86 kilometer lang rute i varm ørken uten tilgang på vann. Betjentene som tar opp jakten har ikke lov til å utøve unødvendig makt, men da et våpen havner på avveie og en betjent blir drept, utarter og eskalerer jakten på fangene seg. En slags voldelig sport og dødelig menneskejakt begynner.

I filmhistorisk sammenheng er Punishment Park en svært provoserende, men anerkjent film. Peter Watkins er en av pionerne og en innovatør innen dramadokumentaren. Gjennom kontroversielle temaer setter han søkelys på sosiale problemer i samfunnet, i dette tilfellet radikale aktivister som protesterer mot krigen, diskriminering, systemet og politivold. Punishment Park er utgitt på en utsøkt DVD og Blu-ray utgivelse fra Eureka Entertainment i Storbritannia som kan anskaffes hos din filmforhandler.

Turkey Shot 

Et gjennomgående tema i disse filmene er fanger som kan oppnå frihet med å være med i et dødelig spill og i tilfellet Turkey Shot (1982) er det maktapparatet som står bak og utøver sadistisk menneskejakt.

Det er ikke nødvendigvis bare gode filmer som passer inn i vårt utvalg, men samtidig har utvalgte av dem fått stor kultfilmstatus. En av disse er Turkey Shoot som er en exploitationfilm eller ozploitationfilm som er den lokale australske betegnelsen på slike filmer. Turkey Shoot kom som et slags konsekvens av, og spinner videre på, suksessen til australske Mad Max (1979).

I et fascistisk samfunn i nær framtid blir alle uønskede protestanter sendt til straffe- og rehabiliteringsleirer. Vi følger tre mennesker som ankommer en av leirene og gjennom vold og tortur lærer de seg å bli føyelig. Leiren drives av en sadistisk ledelse som inviterer høytstående til å delta i en jakt på utvalgte fanger. Jaktlaget består av direktøren, hans kone og to prominente gjester. Jaktoffer er fire håndplukket innsatte. Jakten starter i tett jungel, men så begynner motstand fra de jagede og rollene snus.

Menneskejakten bærer sterke likhetstrekk til tidligere filmvarianter, sjangeren stammer tilbake til Richard Connells novelle «The Most Dangerous Game» fra 1924 og det har blitt laget mange filmer med utgangspunkt i den.  Her er reglene at fangene får tre timers forsprang og de må overleve til solnedgang for å oppnå sin frihet. I filmen stilles det få moralske spørsmål og vi får ingen forklaring på hvorfor samfunnet har blitt slikt det er. Filmskaperne planla å lage en påkostet Hollywood-film i Australia og et omfattende manus presenterte en hybrid av en framtidsvisjon som blandet elementer fra filmer som 1984 (1956), Most Dangerous Game (1932) og The Naked Prey (1965). Kutt i budsjettet førte til at første del av manus ble fjernet og det ble heller fokusert på blod og effekter da dette kostet mindre enn stuntmenn.

Turkey Shoot er på ingen måte noen kvalitetsfilm, men den byr på solide doser action, blod og gladvold. Gjør man budsjettkutt på et sted så kan man like godt ta det helt ut i den andre retningen, var regissørens mantra. Hans ide om at blod og galskap selger illustreres med sirkusattraksjonen halvt menneske, halvt ape som brukes som jaktlagets assistent. De amerikanske rettighetene ble naturligvis kjøpt av Roger Corman og filmen ble sluppet med den mer framtidsrettede tittelen Escape 2000. En nyinnspilling ved samme navn ble laget i 2014 hvor en Navy SEAL-soldat i høysikkerhetsfengsel tilbys frihet mot å kjempe mot nådeløse drapsmenn i et spill. Turkey Shoot er utgitt i uklippet versjon på sonefri Blu-ray i USA og Australia, men er ellers kinkig å få sett på våre strømmetjenester.

The Running Man

En annen inspirator for disse fortellingene er romanen «The Running Man» fra 1982 som foregår i en dystopisk framtid i år 2025.

Her deltar Benjamin Richards i et populært TV-show om overlevelse hvor han må holde seg i live i 30 dager på flukt fra jegere. Gulroten er at han kan vinne en gigantisk pengesum og drivkraften er for å kunn forsørge sin familie. Romanen ble gitt ut under pseudonymet Richard Bachman fordi forleggeren var redd for å overstrømme markedet med for mange Stephen King bøker og fordi den produktive forfatteren ville utgi sine fortellinger.

Året er 2019 og samfunnet vi kjenner har kollapset. Det er nå en politistat som styres med jernhånd og som møter kamp fra en motstandsbevegelse. Staten kontrollerer rikskringkastingen og TV-showet The Running Man er det mest populære. Politimannen Ben Richards (Schwarzenegger) nektet å utføre et skarpladd angrep på ubevæpnede demonstranter og får 18 måneder i en straffeleir. Etter en kortvarig flukt havner han i klørne til programlederen Killian som ønsker ham som deltager til The Running Man. Hvis han overlever, får han friheten. Han får tre timer forsprang og sammen med tre andre deltagere begynner jakten av programmets jegere, The Stalkers, som sendes ut en etter en.

Sammen med romanen «Dødsspillet», som straks filmatiseres av André Øvredal, utgjør The Running Man Stephen Kings eksempler på hvordan han forutså hvordan reality-TV skulle bli dominerende og hvordan publikum stadig higer etter et mer voldelig innhold. Dette er en moderne gladiatorkamp og direktesendt menneskejakt. Filmen var den gang innovativ og satte en standard for denne typen fortelling. TV-underholdning laget av en totalitær stat blir gjenbrukt i The Hunger Games mens eksplosive halsbånd ser vi senere i Battle Royale.

The Running Man er retronostalgi fra 1980-tallet, en herlig action- og underholdningsfilm med Arnold Schwarzenegger på stigende karriere og med et rikholdig utvalg av one-linere. Filmmusikken har ikke tålt tidens tann, men ellers byr den på flere framtidsrettede innretninger som vi faktisk har tilgang på i dag som stemmestyrt lys. Menneskejakt som reality-TV får vi også i Series 7 (2001) hvor seks personer blir trukket ut i et nasjonalt lotteri, får utdelt en pistol hver og er tvunget til å drepe hverandre foran kamera. En nyinnspilling av The Running Man har vært diskutert i et tiår og vi er åpne for at også dette kan bli Øvredals kommende prosjekt. Norsk DVD er for lengst utgått, men den er tilgjengelig på DVD og Blu-ray i Storbritannia. Filmen kan også sees på iTunes.

Hard Target

Kyniske og sadistiske menn tjener rått på å tilby fattige en høy sum penger og enkle regler for å være med i et svært dødelig spill. Dette er utgangspunktet for Hard Target (1993) og en åpenbar link til Squid Game.

John Woo revolusjonerte actionfilmen med sin ultravoldelige og skyteglade Hong Kong-stil. Med sakte kino, uvant klipperytme og stilistiske kampscener var det bare spørsmål om tid før Hollywood lokket ham til seg. Med Sam Raimi på produsentsiden brakdebuterte han i USA med actionfilmen Hard Target, men på paradoksalt vis måtte han derimot tone ned og begrense sin stilistiske vold.

Natasha ankommer New Orleans for å finne sin far som hun ikke har hatt kontakt med på lenge. Han ansetter Chance Boudreaux (Van Damme) som lokal kjentmann og muskelmann i det som har utviklet seg til en voldelig by under en politistreik. De oppdager at hennes far har blitt offer for en kriminell organisasjon som tilbyr menneskejakt til rike som søker en annen type opplevelse. Så blir Boudreaux deres neste bytte.

Hard Target byr på klassisk John Woo-merkevarer som overdreven skyting, og ofte mens skytteren er i lufta, i sakte kino. Likhetstrekkene til både Squid Game og The Most Dangerous Game er store og her er Zaroff blitt endret til lederen av et stort kartell. Spilt av Lance Henriksen er dette en kynisk kapitalist som utnytter hjemløse uten familie som kan etterlyse dem. Han tilbyr ofrene, helst med militær bakgrunn, 10.000 dollar og fem minutters forsprang. Det eneste de må gjøre er å komme seg til elva på den andre siden av byen.

Hard Target kan nok sees på som en av Woos svakere filmer, men sett i sin samtid var dette fenomenal Hollywood-action. I sin originalversjon ble den forbudt i Norge. Som en naturlig følge av filmens suksess kom Surviving the Game (1994) med lignende plot hvor hjemløse mennesker jaktes på av rike. Woos karriere i Hollywood ble stadig større og mens han laget filmer som Mission: Impossible II (2000) ble andre satt til å lage den unødvendige oppfølgeren Hard Target 2 (2016). Hard Target er utgitt på DVD og Blu-ray i Norge. Filmen kan også sees på iTunes og Blockbuster.

Cube 

Med inspirasjon fra landsmannen David Cronenberg skrev og regisserte kanadiske Vincenzo Natali debutfilmen Cube (1997). Det som var skrekkfilmens svar på Rubiks kube pangdebuterte på filmfestivalen i Toronto  hvor den vant prisen for beste kanadiske debutfilm. Filmen var laget på et relativt trangt budsjett, men skulle bli en fin suksess og siden opparbeide seg kultfilmstatus. Natali skulle følge på med flere sci-fi filmer i grenseland til grøsseren med Cypher (2002), Splice (2009) og Haunter (2013) før han gikk over til TV-seriens verden. Ser man Cube før eller etter Squid Game er det muligheter for å finne en del likhetstrekk.

En gruppe på fem personer som ikke kjenner hverandre våkner i et kubisk rom. Ingen vet hvordan de kom seg dit eller hvorfor. Kuben har dører som fører inn i nye identiske rom og det viser seg at noen av kubene inneholder dødelige feller som utløses av sensorer. For å løse kubenes mysterier og flykte fra fangenskap må deltagerne samarbeide. Et sadistisk og høyst dødelig spill har begynt.

Filmens konsept var temmelig friskt, filmen var intens og man visste aldri hvordan historien utfoldet seg videre. Konseptet var enkelt og avansert på en gang og mye av attraksjonen lå også i fiffige spesialeffekter. Spenningen lå i om hvorvidt de såkalte deltagerne klarte å overleve fellen i neste kube og om de klarte å komme seg ut av den dødelige labyrinten. Hvem er det som står bak, hvem har laget kubene og hvordan har deltagerne blitt valgt til dette blodige spillet er noen av spørsmålene som dukker opp underveis. Etter hvert får vi hint og informasjon om hvem som har designet kubene, men i all hovedsak er det et abstrakt tankespill seeren utsettes for.

Filmen ble utgitt på DVD i Norge i 2000 og den ble siden fulgt av forhistorien Cube Zero (2004) og oppfølgeren Cube 2: Hypercube (2002) uten at de klarte å leve opp til originalens nytenkende historie. Det har lenge blitt jobbet med en amerikansk nyinnspilling, men på mange måter kom den allerede med Escape Room (2019) som hentet store likhetstrekk fra Cube. Nå har Hollywood måtte se seg slått av japanerne som allerede i oktober er kinoaktuelle med Cube (2021) tolket på japansk. Dog kan det tenkes at populariteten til Squid Game kan føre til at den amerikanske nyinnspillingen blir hasteiverksatt. Cube er tilgjengelig i britisk utgave på DVD og Blu-ray fra flere filmforhandlere.

Battle Royale

Den største kultfilmen i denne sjangeren er utvilsomt japanske Battle Royale (2000) og svært mange har den siste tiden brukt den som referanse i diskusjoner rundt Squid Game.

Likheter spenner fra økonomiske problemer, deltagere som dopes ned før de sendes ut på dødelig spill samt det ultravoldelige aspektet. Romanen som filmen er basert på ble forsøkt forbudt av det japanske parlamentet og det samme ble forsøkt med filmen. Effekten var ironisk nok den gang økt oppmerksomhet og økt billettsalg.

Den japanske økonomien er i kollaps. Det er høy arbeidsledighet, ungdommen er ustyrlig og det skaper kaos i samfunnet med voksne som frykter ungdommen. Et program innføres hvor en skoleklasse, gjennom lotteri, velges ut en gang i året. Uvitende befinner de utvalgte seg på en busstur og våkner plutselig med halsbånd ladet med eksplosiver. De befinner seg på en øde øy med ulike faresoner, halsbåndet leser av deres puls og befinner de seg for lenge i faresonen så vil halsbåndet eksplodere. De er med i et dødelig spill hvor alle knep er tillatt. Deltagerne må drepe hverandre helt til kun én står igjen og det hele må avgjøres i løpet av 3 dager.

Battle Royale er en svært brutal og alvorspreget film uten humor. Formålet med disse dødslekene er preventiv effekt. Lekene blir ikke TV-sendt, men de skaper en avskrekkende effekt gjennom medienes nyhetsdekning. Elevene er tvunget inn i spillet, men en av deltagerne er med for sporten og spenningen sin skyld. Jevnlige opprop i høyttaleranlegg forteller deltagerne hvem som er ute av spillet, ikke ulikt Squid Game. Filmen presenteres med en blanding av klassisk musikk og vold, og det er estetisk og vakkert i all sin grusomhet.

Regissør Kinja Fukasaku var kjent for sine mange Yakuza- og samuraifilmer og suksessen til Battle Royale , hans film nummer 61, førte til at han begynte å spille inn en oppfølger. Han døde av kreft kort tid etter innspillingsstart og hans sønn overtok fullføringen av Battle Royale II (2003). Det har blitt jobbet med en amerikansk nyinnspilling i lang tid, men uten at den har blitt igangsatt. Quentin Tarantino elsket Battle Royale og brukte skuespilleren Chiaki Kuriyama til den sentral rollen Gogo Yubari i Kill Bill-filmene sine. Den ble forbudt i flere land og ble sterkt sensurert i andre. I Norge ble den lansert i uredigert utgave på kino og siden lansert både på DVD og Blu-ray.

13 Tzameti 

Premisset til 13 Tzameti (2005) ligger i samme landskap som Squid Game der en ung mann kommer over en invitasjon til et mystisk spill med mulig stor gevinst, men som samtidig kan vise seg å bli en svært dødelig opplevelse.

Til tross for begrensede midler pangdebuterte georgianske Géla Babluani med sin svært nådeløse og hardtslående 13 Tzameti, Han fikk stor oppmerksomhet da den vant jurypris ved filmfestivalen i Sundance, beste debutfilm ved filmfestivalen i Venezia og årets filmoppdagelse under European Film Awards,

22 år gamle Sèbastiens familie har økonomiske problemer og han jobber som takreparatør i et avsidesliggende hus. Eieren av huset dør kort tid etter å ha mottatt et mystisk brev som ser ut til å inneholde informasjon om hvordan han kan tjene et stort pengebeløp. Sèbastien finner brevet og bestemmer seg for å ta huseierens sted og følge instruksjonene i brevet selv. Hans jakt på penger fører ham til en verden bak lukkede dører, en marerittverden der menn investerer store penger og spiller om andre menns liv.

Dette er den bekmørke varianten av konseptet med en lykkejeger som innblandes i et kynisk hasardspill. Mangel på penger og en uant mulighet kan løse alle problemer. Men han skal bli et offer for et spill der mektige menn med store summer gambler om hvorvidt desperate mennesker lever eller dør. 13 Tzameti er i motsatt ende av storskalaproduksjonen Squid Game og er i hovedsak en mindre historie i et lite lukket rom. Dog er den noe av det mest intense og nervepirrende du kan se innen denne typen film og det er en kunstnerisk, europeiske perle filmet i sorthvitt.

Géla Babluani fulgte opp med Blodhevn (2006) før han selv regisserte den amerikanske nyinnspilling av sin egen film. Nå ble filmen bare kalt 13 (2010) og hadde Jason Statham, Mickey Rourke og Ray Winstone på rollelisten, men uten at filmen klarte å markere seg i noen stor grad. For de som ønsker en mer lettfordøyelig versjon av historien kan denne spores opp, men de med sans for kvalitet bør gå for originalen som ble utgitt under den alternativ tittelen Contestant #13 på DVD i Norge. En britisk utgave kan også skaffes hos din filmforhandler.

The Tournament

Nok en gang skal vi til en debutfilm og for de som ønsker klassisk actionfilm bygget rundt et lignende konsept som Squid Game kan The Tournament (2009) være et godt valg.

Som tittelen hentyder, omhandler det nok en turnering med dødelig utfall. I dette tilfellet er det en stilistisk og godt laget B-film hvor drapsraten er høy og kreativ. Regissør Scott Mann vokste opp med, og ble inspirert av, klassisk actionfilm fra slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet som Robocop (1987) og Terminator 2 (1991). Siden har han laget ytterligere to B-filmer med tidvis kjente Hollywood-skuespillere samt stadig større budsjett.

Hvert syvende år arrangeres en turnering kalt The Tournament. Det hele styres av mektig folk med penger og makt. De har skapt turneringen for sin egen underholdnings skyld samtidig som de tjener store summer på ulovlige veddemål. De tretti beste og galeste drapsmennene fra alle slags mulige disipliner, og fra hele verdens avkroker, samles til et blodig spill. Deres mål er å eliminere hverandre en etter en. Turneringens siste overlevende vinner og kan inkassere premien på 10 millioner dollar.

Som i Squid Game er det et dødelig spill til siste gjenlevende. Deltagerne er frivillig og innforstått med spillets premisser. De har innebygd eksplosiver som detoneres etter 24 timer dersom ingen har vunnet. Spillet blir overvåket, kan sees via skjermer, fungerer som underholdning og som grunnlag for hasardspill med høye summer. Det hele styres fra et kontrollrom med mektige gamblere som følger med på skjermer. Der filmen må forholde seg til et trangt budsjett tar den igjen med kreativitet i form av at sivile blir en del av spillet og at en av deltagerne er ute etter blodhevn på sin avdøde kone. På skjermen får du et knippe velkjente fjes fra Hollywood som Ving Rhames og britiske Robert Carlyle, men det hele er en absurd drapsorgie av en B-film som riktignok kan fungerer godt om man er ute etter en film med dette premisset.

The Tournament har ikke den samme innovative kreativiteten til Squid Game. Hvis man ønsker å finne en form for kritikk kan man finne en parallell til at publikum har brukt penger og er seere til en dødskamp mellom mennesker, slik det som utspiller seg på skjermene til hasardspillerne. Men vi må vel være ærlig om at The Tournament er en skamløs actionfilm som fokuserer på gladvold, action og kreative drap. Filmen ble sluppet rett på DVD og Blu-ray i Norge. Filmen kan også sees på Filmoteket, Blockbuster og SF Anytime.

The Hunger Games

Den aller største kommersielle suksessen til denne typen film finner vi ikke uventet i den dystopiske framtidsfilmen The Hunger Games (2012).

Filmen og dens tre oppfølgere baserer seg på den amerikanske forfatteren Suzanne Collins’ romantrilogi utgitt på norsk som «Dødslekene». Romanen fra 2008 var med på å reetablere den såkalte litterære sjangeren Young Adult og romanen ble hyllet av kritikere samtidig som den fikk en enorm litterær utbredelse. I sin samtid var filmene mer voldelige og voldsomme enn annen ungdomsfilm, men dens brodd har i dag blitt noe falmet. På interessant vis valgte Medietilsynet å gi filmen aldergrensen 11 år da den ble satt opp på kino i Norge og det førte til stor debatt.

Panem, tidligere Nord-Amerika, krever hvert år at alle distrikter sender en tenåringsgutt og en tenåringsjente for å konkurrere i dødslekene The Hunger Games. Katniss Everdeen (Jennifer Lawrence) blir representanten for sitt fattige Distrikt 12. Dette er en måte for myndighetene å kontrollere sitt folk på samtidig som de gir dem et TV-sendt underholdningsshow. Deltagerne må kjempe mot hverandre inntil én overlevende står tilbake.

Ikke ulikt det vi tidligere hadde sett i The Running Man var The Hunger Games tematisk en forlengelse av reality-sjangeren. På lignende vis ser vi brutal og underholdende menneskejakt igangsatt av et diktatur. Dette er deres måte å holde folket i sjakk på og viser konsekvensene ved et eventuelt opprør. Det kan bare stå en vinner igjen etter lekene og underveis informeres vi om hvem som har falt av. Romanen og filmens 16 år gamle Katniss Everdeen gikk inn i populærkulturen som sjangerens mest populære dødslek-spiller.

Forfatter Collins selv uttalte at hun ikke hadde kjennskap til Koushun Takamis roman «Battle Royale» fra 1999 før hun skrev sin roman. «Dødslekene» bærer for øvrig også likhetstrekk til den italienske filmen The 10th Victim (1965) og Stephen Kings roman The Running Man, men selv om Collins ikke nevner noen av disse som inspirasjon, er det vanskelig å ikke komme innom nærmere 100 år med denne typen historier. Som en del av den såkalte Young Adult-bølgen, både litterært og på film, kom The Maze Runner (2014) med et lignende konsept. I en slags post-apokalyptisk verden våkner en ung mann i et innelukket samfunn uten å huske noe annet enn sitt eget navn. Deres eneste mulighet for å flykte er gjennom en dødslabyrint. The Hunger Games er lett tilgjengelig både på fysiske formater og på strømmetjenester som Netflix og HBO Nordic.

The Belko Experiment 

En annen tittel som utmerker seg, sett i forbindelse med Squid Game, er The Belko Experiment som kom på kino i 2017.

Filmen var skrevet og produsert av James Gunn og planen var at han skulle regissere den selv. Ting kom i veien og snart var han involvert i Guardians of the Galaxy-filmene og regien ble overlatt til australske Greg McLean som hadde markert seg med Wolf Creek (2005). Filmen hadde premiere på filmfestivalen i Toronto og distribusjonsrettighetene ble ikke uventet snappet opp av Blumhouse.

80 amerikanere jobber for Belko Industries på et kontor i Bogotá, Colombia. En dag de kommer på jobb har bygningen blitt overtatt og over høyttaleranlegget hører de en stemme som sier at for å overleve må de drepe et bestemt antall av sine kollegaer. Hvis de ikke fullfører oppgaven, vil dobbelt så mange tilfeldig utvalgte bli drept. For å forebygge kidnapping har de ansatte en chip implantert, men nå viser det seg at den er høyeksplosiv og kan detonere når som helst. Det dødelige spillet eskalerer raskt.

Metalgitter stenger igjen dører og vinduer, de er fanget i bygningen og kan ikke flykte. Som en eliminasjonsscene sett i Squid Game eller Battle Royale handler det om å drepe andre før de selv blir drept. Prøver de å rømme eller signalisere til noen, står snikskyttere klare til å ta de ut. Skjulte kamera sørger for at bakmenn kan følge sine ofre på skjermer i det som er et uhyggelig sosialt eksperiment. Mens kravene på høytalerstemmen skal øke betraktelig skal noen av de ansatte på kontoret vise seg frem som den dominerende og hensynsløse gruppen. Filmen er voldelig, blodig og tempoet holdes på høyt nivå.

Filmen er et dødelig spill som går ut på å drepe eller bli drept. Ikke uventet følte Medietilsynet at de store mengdene med grov, kynisk og detaljerte drapshandlinger måtte få 18-årsgrense. Filmen fikk dermed en noe begrenset kinolansering i Norge, men ble senere utgitt på DVD og Blu-ray. Filmen kan også sees på Blockbuster og SF Anytime.

 

Delta i diskusjonen