Det er nesten utrolig at Steven Soderbergh har villet lage en film basert på et så håpløst manus og servere oss en kalkun som dette. Vi snakker tross alt om en filmskaper som har laget filmer som Sex, løgn og videotape og Erin Brockovich.

Hvem ville ha forestilt seg, da den første Magic Mike-filmen ble vist i 2012, at vi skulle følge karakteren i mer enn et tiår? Men her er vi med Magic Mike’s Last Dance.

Trilogien er inspirert av Channing Tatums virkelige erfaring med å jobbe som mannlig stripper i Florida og er et samarbeid mellom Tatum, manusforfatter Reid Carolin og regissør Steven Soderbergh.

Den første filmen viste at Tatum er en fantastisk talentfull danser. Han ga Mike et indre liv, en kompleksitet som gjorde ham tiltalende, en vi ønsket å vite mer om. Soderbergh regisserte med et intimt, indie-preg, uten å kvele energien eller det sexy ved dansen.

Katastrofalt dårlig

Den andre, regissert av Gregory Jacobs, droppet kompleksiteten og spilte på mye mer konvensjonelle ideer om mannlige strippere. Nå kommer det som er ment å være finalen  – og det er rene katastrofen. Det har vært nok vitser siden utgivelsen av den første Magic Mike-filmen i 2012 om den erotiske appellen til Channing Tatum og hans meddansere for en viss kvinnelig demografi (medlemmene av Bokklubben Nye Bøker), så det er ingen grunn til å gjenta.

Alle som bryr seg om en film skal ha et gjennomarbeidet manus vil bli deprimerte. Nå jobber Mike som bartender i Miami. Deen tidligere stripperen og mislykkede forretningsmannen Mike Lane (Tatum) får oppmerksomheten til den velstående forretningskvinnen Maxandra Mendoza (Salma Hayek).

Hun betaler ham tusenvis for å utføre en privat dans og er så opptatt av hans dansebevegelser og seksuelle teknikk at hun overtaler ham til å forlate Florida og følge henne til London hvor hennes styrtrike og utro ektemann er bosatt.

Som en del av skilsmisseoppgjøret overtar hun et gammelt velrenomert teater.  Max gir Mike i oppdrag å regissere et mannlig strippeshow på prestisjeteateret. Casting, design og forberedelse til arrangementet betyr å stenge et utsolgt teatersuksess i en måned. Hvorfor blir aldri forklart, utover at Max jamrer om at hun ønsker å være seg selv og at dette er en måte å takle den dyre skilsmissen hennes på.

Humørløs

Filmen er fylt med lignende historieløse poeng som ikke gir mening. Det er en fantastisk dansesekvens som finner sted på øvre dekk av en London-buss, men bortsett fra det mangler dansenumrene i Magic Mikes Last Dance oppfinnsomhet eller noen reell erotisk ladning.

Tatums følelsesløse simulerte sexserenade med Hayek setter tonen. Filmen er totalt humørløs og drepende kjedelig.

Det burde være obligatorisk for enhver regissør som lager en film med en dansesekvens i å studere Bob Fosses All That Jazz fra 1979 – eller en film som den humørfylte The Full Monty hvor vi møter seks arbeidsløse britiske stålarbeidere danner en mannlig striptease-akt.

Pinlig feminisme

At et så mangelfullt manus som Magic Mike’s Last Dance er regissert av Steven Soderbergh er uforståelig hvis ikke regningene hans har hopet seg opp under pandemien.

Det kanskje mest irriterende med filmen all den pretensiøse feminismen  den prøver å uttrykke. Her består feminismen i å bli begeistret over mannlige strippere som stikker testiklene inn i ansiktene til middelaldrende kvinner.

Salma Hayek som nå er 56 år er absolutt sexy som Max, men hjernen hennes karakter er utstyrt med er tom. Hvis Max skal være et eksempel på en sterk kvinnelig hovedrolle, så bør selv ateister be til Vårherre.