Kombinasjonen Aksel Hennie og Jalamari Helander er en eksplosiv blanding. Den finske filmen Sisu er en ellevill og blodig actionthriller fra finsk Lappland. 

Nå er det ikke første gangen en av Aksel Hennies karakterer har vært i krig i Finland. Max Manus deltok i sin tid i den finske vinterkrigen, men Sisu har en helt annen tilnærming. Her spiller Aksel Hennie en tysk SS-offiser på vei gjennom Lappland i retning Norge etter at de må innse at krigen går feil vei.

Sisu er film om finsk stahet -og om det å aldri gi opp når det hele ser som mørkest ut, og Hennie representerer det onde i denne elleville og blodige actionkomedien hvor det hverken spares på blod, krutt eller blod.

Andre verdenskrig er et minefelt

–Vi tråkket nærmest i et minefelt i Norge å like når Max Manus kom ut. Det hadde ikke blitt laget noen lignende andre verdenskrigsfilmer siden Ni liv. Sisu er noe helt annet. Andre verdenskrig er noe «hellig», man må være, ganske forsiktig med å lage ting fra andre verdenskrig i Norge, sier Akesel Hennie.

Jalmari Helander kjenner seg igjen i problemstillingen:
–Også i Finland har vi mange krigsfilmer, de er på en måte virkelig hellige. Finland har en komplisert krigshistorie og jeg har brukt den som bakgrunn for en klassisk sjangerfilm. Det er noe helt nytt.

–Hva inspirerte deg til denne filmen?

–De største inspirasjonene er Sergio Leones-filmer – og First Blood. Sergio Leones spaghettiwestern-filmer har alltid ligget mitt hjerte nær og First Blood gjorde et enorm inntrykk på meg da jeg så den som ung.

Vanvittig skifte

Aksel Hennie tente på manuset da han fikk det tilsendt:

–Første gang jeg leste manuset, syntes jeg det var helt unikt og jeg likte det virkelig. Jeg liker det plutselige skiftet fra å være en slags stumfilm om en gullgraver til plutselig å bli denne vanvittige actionfilmen. Jeg tenkte da jeg leste manuset at enten kommer denne filmen til å bli dritt, eller så blir den noe helt unikt og veldig spesielt. Jeg ringte agenten min og sa at jeg vil snakke med regissøren fordi regissøren har alt å gjøre med hva denne filmen kommer til å bli. Jeg skjønte etter 10 at jeg måtte droppe et annet prosjektet som jeg allerede booket opp på. Jeg vil ikke la denne sjansen gå  fra meg fordi dette er noe veldig, veldig annerledes. Og også, jeg ble umiddelbart forelsket i denne fyren. Vi veldig bra sammen og det har blitt et vennskap utover jobben.

Den tause finnen

Hovedrollen som den tause gullgraveren som trakk seg tilbake til Lappland etter Vinterkrigen spilles av Jorma Tommilia. Han Helander har en lang relasjon.

–Vi jobbet sammen på Rare Exports og har flere kortfilmer sammen. Det er noe kult med Jorma. Det er ikke for mange skuespillere som ham. I utgangspunktet smiler eller ler han ikke en gang. Så det er noe bra med merket ditt fordi du kan bare skyte ham og han ser fortsatt interessant ut. Du kan  forstå hvordan han tenker. Å jobbe med ham er spesielt. Han er en naturkraft. Det ville nesten vært nesten umulig å lage Sisu uten Jorma. Han representerer det selv ordet sisu står for; Han er er en lojal, hardcore-fyr som kan løpe gjennom murvegger. Han er den mannen som sier aldri nei eller klager.

–Han har den rolige stillheten og er i tillegg raus og mild, sier Hennie. –Han er så dyktig når han står foran kamera. Det er vilt. Noen dager bare så jeg på ham og gikk liksom, tenkte shit -han er enestående.

– Vi hadde det også litt moro da vi gjorde den siste kampscenen, med med Jorma Tommilia. Vi sier til stuntgutta, ok, dere kan gå hjem nå. Disse gutta var så mye bedre i det, hvordan de kjempet og, og hvor seriøse dere var. Og det var en veldig kul ting for meg å se.

– Du kan slå meg

Aksel Hennie sier han  alltid er på utkikk etter folk å jobbe med som åpenbart ser ting på samme måte som han selv: – Da vi hadde vi denne kampen ombord i et fly. Jorma så på meg og han snakker ikke så mye. Han er veldig stille. Han så på meg sa det to ganger » Du kan slå meg.»

– Når det gjelder karakteren din er det vanskelig å holde seg alvorlig under innspillingen?

– Vi hadde det veldig gøy. Dette er en film fra andre verdenskrig, men noe helt annet enn Max Manus – det er ikke engang er sammenlignbart. Dette her er som dette er et monster helt uten respekt som du går inn i fylt av kaos og galskap. Den er helt frigjort fra en realistisk verden of du føler deg helt fri når du gjør den. Det er mye moro og gale tilstander under filmingen.

Tøffe forhold

Innspillingen foregikk i et goldt landskap helt nord i Finland, 500  meter fra norskegrensen ved Finnmark under til tider utfordrende værforhold forteller Hennie:

–  I en scene blåste faktisk frontvinduet ut på en bil jeg sto ved siden av.Vinden var gal. Det var kaldt og blåste sand. Det var helt sprøtt, men hver dag ga noe nytt og unikt. Og så hadde vi så mye energi, og jeg tror den energien gjenspeiles på lerretet.

Innspillingen hadde et press på seg hele tiden for å ikke gå utover tiden. Aksel Hennie like slikt press:
– Jeg har opplevd mange ganger at hvis du har for mye tid på settet eller i et studio så kommer det sjeldent noe godt ut av det. Det må liksom være en kamp. Jeg trenger presse meg for å få noe gjort. Du må ha kampen. Når du samler alle menneskene på samme sted, et eller annet sted midt i ingensteds, bygger en slik felles ånd på settet som du definitivt kan se på filmen. Det blir noe helt annet enn når folk drar hjem til barna og konene sine om kvelden og kommer tilbake om morgenen. Alle på samme sted gjør noe sprøtt. Jeg elsker det.

Få replikker, mye action

–Når vi i Norge tenker på finske filmer blir det fort Aki Kaurimäki. Filmene hans er som din med få replikker, men replikkene de er viktige?

– Vi har mange filmer hvor folk snakker hele tiden, sier Helander: –Jeg liker ikke den typen finsk film. Du vil aldri vil se meg gjøre noe sånt. Jeg tror det virkelig er en god leksjon for alle som skriver en følelse, er å prøve å gjøre det uten dialog. Og den neste filmen jeg lager blir helt uten dialog fordi du i utgangspunktet ikke trenger det. Handlinger sier mer enn ord. Bilder er så mye mer interessant enn å forklare det med ord. Du må vite hvordan du filmer det – og når du har gjort leksene går du til settet.

Hennie elsket det replikkfattige manuset:

– Jeg følte at dialogen og mangelen på dialog var virkelig forståelig. Alt snakket til meg. Jeg forsto det. Jeg har dette ene øyeblikket mens vi skjøt. Det var et virkelig verdig øyeblikk for meg fordi det var så mye action og så mye bråk og kaos og galskap hver eneste dag. Det var enten eksplosjoner, stridsvogner, biler eller hester eller folk som kjempet og skrek. Vi hadde dette en natten. Det var ikke en lyd fordi vinden var borte og det var natt og du kan høre alt. Det var bare så annerledes fint øyeblikk.

Galskap

– Sisu er den typen film hvor du har all denne galskapen, og alt dette kaoset og krigen, fortsetter Hennie, – men du har også dette hjertet hos denne ensomme gullgraveren. Og det er vakkert fremstilt. Alle karakterene har disse små øyeblikkene og det gjør filmen mer verdifull for meg.

– Det er 20 års siden du slo gjennom med Jonny Vang, hvordan ser du på karrieren så langt?

– Det har vært en helt vill reise.Jeg føler meg heldig. Jeg føler meg heldig og er takknemlig. Jeg har det mer og mer moro desto mer gjør jeg. Jeg mener, det er så mange mennesker som jobber og sliter og ikke får de samme opplevelsene. Jeg føler at jeg blir lyttet til når det kommer til arbeidet mitt. Det eg har opplevd gjennom disse 20 årene kunne jeg aldri har forestilt meg.Det er vilt, sier Aksel Hennie hvis neste prosjekt er som både regissør og hovedrolleinnehaver i  Viaplay-serien Stayer, om en rockestjerne som blir tvunget til å flytte tilbake til hjembygda Eidsvoll.