«Til verdens ende» er en historie om kjærlighet, tapperhet, immigrasjon og tilgivelse. Filmen forteller selve essensen av den unge nasjonen USA på 1860-tallet.

Multitalentet Viggo Mortensen har skrevet, regissert, komponert lydsporet og spiller hovedrollen. I tillegg til sin skuespillerkarriere, er Mortensen også kjent for sine kunstneriske og litterære arbeider. Han har gitt ut bøker med poesi og fotografier, og han driver sitt eget forlag som publiserer verk innen kunst og litteratur.

Han er også en talentfull musiker og har gitt ut flere album. Alle sine talenter har han fått bruk for i «Til verdens ende».

Dansk-amerikaneren har vært nominert til en Oscar tre ganger, mens Vicky Krieps vant en skuespillerpris i Cannes for sitt opprørske portrett av den østerrikske keiserinnen Elisabeth i «Corsage».

Sterk kvinne

Filmen forteller historien om Vivienne Le Coudy (Vicky Krieps), en kvinne for avansert for sin tid, som faller og blir vanvittig forelsket i den danske immigranten Holger Olsen (Viggo Mortensen).

Vivienne er en svært så selvstendig fransk-kanadisk immigrant. Hun kjemper mot hva en kvinne kan og ikke kan gjøre, men i en verden av hensynsløse menn på 1860-tallet er fremtiden hennes praktisk talt forutbestemt.

Det første møtet mellom de to er gripende. Snekkeren Olsen sitter i havnen i San Francisco foran et av skipene som på 1800-tallet seilte mennesker fra den gamle verden til den nye. Her møter han blomsterselgeren Vivienne. De deler en fisk servert på hans store kniv.

Kjemien er der umiddelbart. Olsen tar henne med til sitt øde hjem i Nevada. Vivienne er en kvinne uten fakter. Hun uttrykker sterkt sine følelser. Etter å ha tilbrakt litt tid sammen, bestemmer Vivienne seg for å følge Holger til huset hans.

Uansett hvor tiltrukket hun er av Olsen, er hun forferdet over tilstanden til Olsens hjem og skjuler det ikke. Selv med ubestridelig kjærlighet er det også spenning mellom kjønnene. Kjærligheten mellom de to er sterk. Her viser de to hvor fantastiske skuespillere de er. Mortensens roller i «A History of Violence» (2005) og «The Road» (2009) la grunnlaget for å gjøre ham troverdig som en mann som ingen fornuftige vil slåss mot, men som samtidig er mild nok til å være den perfekte beskytteren uten å være dominerende macho.

Hjemmet deres ligger øde til. Det nærmeste stedet er en småby styrt av en korrupt borgermester og griske lokale kapitalister. Blant innbyggerne er den onde, svartkledde rikmannssønnen Weston Jeffries (Solly McLeod) som regelmessig terroriserer innbyggerne.

Når Olsen bestemmer seg for å kjempe for nord-statene i den amerikanske borgerkrigen, rammer tragedien paret.

En kompleks fortellerstil

Mortensen velger å strukturere fortellingen ved å hoppe frem og tilbake i tidslinjen som inkluderer Viviennes barndom og strekker seg fra slutten av hennes tidligere romantiske forhold i San Francisco til slutten av deres forhold.

Uten tidslinjehopping ville Viviennes reaksjon på Olsens innrullering i hæren føles egoistisk. Seerne ville ikke vite betydningen av det røde, brede skjerfet hun bærer. Det gir også bifigurene sine hverdagslige øyeblikk mer betydning fordi Mortensen har avslørt deres endelige skjebne. Til tider blir litt overtydelig. Før en karakter blir henrettet ved henging, vises han stadig mens han fletter tau.

«Til verdens ende» har et fremragende ensemble. Danny Huston spiller den rike ordføreren, og Garret Dillahunt spiller den slemme Westons far. Alex Breaux, som spilte en moderne versjon av Frankensteins monster i «Depraved» (2019), spiller den annen tragiske figuren Ed Wilkins.

Stillheten, de lange scenene tilfører tekstur til fortellingen. Selv tørt landskap rundt Olsens hjem virker pittoresk.

Kulturelle nyanser

Det er også et briljant valg å vise et land med en befolkning av immigranter som snakker flere språk, har forskjellige aksenter og etnisiteter. Selv om det er litt utopisk, aspirerende fiksjon at alle immigranter ville samhandle harmonisk, er det motbalansert med nok stridigheter til at det ikke føles for urealistisk. Det er Amerika som kunne eksistert hvis grådighet og barbari ikke hadde kvalt det.

Mortensen setter karakteren sin på prøve: Olsen elsker Vivienn, men er også satt ut av måtene han må justere seg til hennes grenser og livsstil – slik hun gjør for ham, men som han tar for gitt. De er ufullkomne mennesker som aksepterer hverandre selv om det er utfordrende.

Mortensen dedikerer «Til verdens ende» til sin mor, som er insprasjonen til Vivienne-karakteren. Han gir oss en  sterk film med et stjernespekket ensemble i et imponerende landskap.

«Til verdens ende» er nok et bevis på at multitalentet Viggo Mortensen behersker det meste.