Joachim Langs Fører og Forfører gir et nytt og annerledes perspektiv på Nazi-Tyskland. I stedet for å rette fokuset mot Adolf Hitler eller Holocausts redsler, plasserer filmen propagandaminister Joseph Goebbels i sentrum.

PÅ KINO FRA 29. NOVEMBER: Dette er en skildring som ikke bare tar for seg Goebbels rolle som nazismens propagandamester, men også hans komplekse personlige liv.

Det norske kinopublikummet har allerede hatt flere filmer om andre verdenskrig å velge mellom i høst, spillefilmene Quislings siste dager og Nr. 24, samt dokumentaren Rinnans rival. Likevel skiller Fører og Forfører seg ut. Filmen kombinerer dramatiske scener med autentiske nyhetsklipp som forsterker dens historiske autensitet.

Denne produksjonen, som måtte filmes i hemmelighet i Bratislava på grunn av motstand i Tyskland, er unik i sin tilnærming.

Ifølge historiker Thomas Weber, som var filmens rådgiver, har tyske myndigheter lenge vegret seg for å støtte filmer som setter figurer som Hitler og Goebbels i rampelyset. Weber sier til britiske The Guardian: «Hvis vi ønsker å hindre demagogene i vår egen tid, må film- og TV-produksjoner våge å belyse disse historiske skikkelsene, uten glorifisering, men med klarsyn.»

Goebbels – propagandamester og manipulator

Fører og Forfører fokuserer på Goebbels’ talent for manipulasjon. Filmen viser hvordan han brukte medier som radio og film for å skape et narrativ som støttet naziregimets agenda. Fra de jublende folkemassene i Triumph des Willens til de grufulle antisemittiske filmene Jud Süß og Der ewige Jude, bygget Goebbels en medieverden som normaliserte hat og forberedte tyskerne på Holocaust.

Robert Stadlober, som spiller Goebbels, leverer en intens og troverdig fremstilling. Gjennom hans kroppsspråk og stemmebruk blir Goebbels’ karisma og hensynsløshet levende. I scener der hans skuespill flettes sammen med ekte klipp av Goebbels, er det spesielt tydelig hvor nøye Stadlober har studert sin historiske motpart.

Et blikk bak kulissene

Filmen dekker perioden fra Anschluss i 1938 da Østerrike ble innlemmet til Goebbels’ død i førerbunkeren i 1945. Parallelt med hans propagandistiske arbeid får vi også innblikk i hans privatliv. Gift med Magda Goebbels (Franziska Weisz) og far til fem barn, fremsto han utad som den perfekte ariske familiemannen. Samtidig hadde han en lidenskapelig affære med skuespillerinnen Lída Baarová (Katia Fellin), noe som skapte en krise som til slutt førte til at Hitler personlig grep inn.

Denne dualiteten – mellom offentlig lojalitet og privat intrige – belyser Goebbels’ menneskelige svakheter. Det gjør ham ikke mindre skremmende, men gir et nyansert bilde av mannen bak propagandaen.

Historien gjentar seg – paralleller til moderne propaganda

Filmen er mer enn en historisk skildring. I lys av hvordan Russland under Vladimir Putins regime har brukt propaganda for å rettferdiggjøre invasjonen av Ukraina, fremstår Fører og Forfører som en uhyggelig påminnelse om propagandens makt. Putin-regimet har, i likhet med Goebbels’ Nazi-Tyskland, brukt statskontrollerte medier for å skape et bilde av Russland som offer for vestlig aggresjon, samtidig som det demoniserer Ukraina. Gjennom retorikk som dehumaniserer ukrainere og fremmer ideen om en “spesiell militæroperasjon” i stedet for krig, forsøker Kreml å mobilisere støtte og dempe opposisjon.

Parallellen til Nazi-Tysklands bruk av propaganda er uunngåelig. Både Goebbels og Putins apparat spiller på nasjonal stolthet, frykt og desinformasjon for å oppnå sine mål.

En advarsel til vår tid

Filmskaperen forklarer i en åpningssekvens at hensikten med Fører og Forfører er å ta oss bak fasaden til det morderiske regimet og vise det slik det virkelig var. Dette er en viktig påminnelse om hvordan propaganda fungerer og hvorfor det er avgjørende å avdekke mekanismene bak den. Som regissør Joachim Lang selv sier:

–Bare hvis vi tar en nærmere titt på historiens største skurker, kan vi strippe maskene fra ansiktene deres og avvæpne nåtidens demagoger.

Fører og Forfører er en sterk filmopplevelse som minner oss om at historien gjentar seg – og at det er opp til oss å gjenkjenne faresignalene i tide.