Sonic (Ben Schwartz) in SONIC THE HEDGEHOG from Paramount Pictures and Sega. Photo Credit: Courtesy Paramount Pictures and Sega of America.

«Alle tenåring kan se litt av seg selv i Sonic,» sier Jeff Fowler

– Det handlet om å ta noen mennesker har elsket i 30 år og fortelle en filmhistorie med ham, sier den Oscar-nominerte regissøren som fikk med seg Jim Carrey i Sonic the Hedgehog-filmen.

 Jeff Fowler har jobbet med filmen i tre år og sier ikke endret på noe: – Hele opplevelsen har vært så positiv – alt rollebesetningen og mannskapet har vært fantastisk.

– Når du lager en film med humor er det en utrolig følelse å se folk som se filmen og ler, og å få reaksjonen på et øyeblikk hvor du vil ha dem. Det er øyeblikkelig tilfredsstillelse at folk har det gøy og ler og gisper av følelser og koser seg. Det endrer hele opplevelsen din av en film når du får se den sammen med et publikum.

Jeff Fowler har stor suksess med live-action eventyrkomedien basert på den globale blockbuster-videospillfranchisen fra Sega.

Hvordan har forholdet ditt til Sonic vært i løpet av livet?

Jeg var 13 år da det første spillet kom ut, og jeg elsket det. Og jeg føler virkelig at vi har klart å skape noe for alle med denne filmen [ikke bare fans av spillet]. Det er humor og handling, og det er Jim Carrey og ting som er veldig følelsesmessig universelt. Da jeg var 13 år spilte jeg hvert eneste videospill jeg kunne få tak i. Så kom Sega Genesis med bedre grafikk og gameplay, og Sonic var maskoten og flaggskipskarakteren for Sega fordi det spillet var så populært og et slikt bransjeskiftende øyeblikk. Og ikke bare fra et videospillperspektiv, men fra et karakterperspektiv. Du hadde bare ikke sett en karakter som Sonic før, en karakter med ekte swagger. Han hadde en stil, en holdning du bare ikke hadde sett i spill før, og tenåringer reagerte på det umiddelbart, på best mulig måte. Og de reagerer fortsatt på det. Jeg tror det er grunnen til at han har eksistert i 30 år, fordi hver tenåring kan se litt av seg selv i Sonic.

 

Twitter-feeden din har taggen: ‘Masher of Creative Potatoes. Tamer of Hedgehogs.’ Har du virkelig temmet Sonic? Er Sonic mulig å temme?

Det er et utmerket spørsmål, og svaret er nei. Sonic er ikke mulig å temme! Det er et utmerket poeng – jeg må endre det til ‘Attempted Tamer of Hedgehogs’. Sonic er ekte energi, og bare gleden ved å være barn og hele tiden være i bevegelse. Han bruker alle elementene i fantasien og leken, for moro skyld. Det er så mye med Sonic som bare er grunnleggende og essensielt ved å være barn: entusiasme og optimisme og ren ånd. Det er elektrisk.

Hvordan bygde du karakteren til ‘film Sonic’, i motsetning til ‘game Sonic’?

Trinn 1 var i utgangspunktet å finne den rette skuespilleren. I dette tilfellet var det Ben Schwartz. Og den avgjørelsen ble tatt en av de første dagene av hele prosjektet. Vi produserte et proof of concept, en treminutters test som var i samme stil som den ferdige filmen – en live-action-hybrid. Vi hadde en veldig tidlig versjon av Sonic, og Ben ga uttrykk til ham. Og det er så mye med Ben som passer perfekt for Sonic. Han bringer selvfølgelig humoren og komedien fordi han er en enormt talentfull skuespiller og komiker. Men så jobbet vi med å finne disse små øyeblikkene med tekstur, små karakterøyeblikk, av sårbarhet eller følelser, for å gi ham litt mer dybde. Det var trikset, å jobbe med Ben for å lage forestillingen. Prosessen handlet aldri om, «Ok, hvordan får vi inn alle disse elementene fra spillet?» Det handlet om å skape en karakter, om å ta en som mennesker har elsket i 30 år og fortelle en filmhistorie med denne karakteren. Å gjøre noe som er emosjonelt og har hjerte og mye action, men som også er rettferdig ovenfor spillet. Å gi Sonic litt mer dybde.

Hvor mye utviklet manuset seg da Ben kom ombord på prosjektet?

Det gjorde ikke det fra et historiefaglig synspunkt, men jeg vil definitivt si at når han lagde stemmen, var han utrolig. Han ville følge sporene og løypa, men hvor som helst kunne han legge til mer humor eller slå opp dialogen eller komme med en knebling. Det gjorde han det hele tiden – bidro til karakteren og var en helt sentral del av prosessen. Jeg har alltid ønsket at alle rollebesetninger skulle føle at de hadde frihet til å prøve ting. Du blir mye bedre kreativ ut av prosessen. Og Ben gir alltid hele seg [ikke bare en stemmeforestilling]. Han kan ikke la være! Han gestikulerer og gjør sånn at animatørene kan stjele og si: «Jeg bruker den lille gesten han nettopp gjorde, fordi den er ekte.»

Du ble nominert til en Oscar for din første film, kortfilmen Gopher Broke. Det er ikke en dårlig start, ikke sant?

– Det var sprøtt, sier Jeff Fowles og ler. – Jeg jobbet på Blur Studios – Tim hadde rekruttert meg rett etter at jeg var ferdig utdannet – og hvert år ropte Tim ut en oppfordring til påmeldinger til en kortfilm. Hvem som helst kunne sende inn en ide; det var veldig demokratisk. Veilederne ville stemme på de innleverte ideene, og den ideen som fikk flest stemmer, det vil være kortfilmen som studioet ville lage. Så jeg sendte inn Gopher Broke, og den vant tilfeldigvis. Og det siste jeg hadde trodd var at Tim lot meg regissere den. Jeg mener, jeg hadde vært i selskapet hans i mindre enn to år. Jeg var 24 år gammel. Og jeg var veldig heldig som fikk nominasjon til en Oscar-pris. Det var veldig surrealistisk.

 I Sonic the Hedgehog leverer Jim Carrey en av sine mest genialt forstyrrede rolletolkninger. Hvordan regisserer du det? Lar du ham bare gå og se hva som skjer?

Jeff Fowler fikk med seg Lee Majdoub  og Jim Carrey i filmen.

Jim er så flott å samarbeide med. Før kameraene starter viser han ideer. Ut av det kommer en virkelig flott plan – og så slipper du ham bare løs! Han er egentlig bare en kraft av naturen. Så utrolig talentfulle, så morsom, og instinktene hans er så gode. Det var er en glede å jobbe med han.