«Albert Nobbs» - den bedragerske butler
4Total vurdering

Albert Nobbs er blitt møtt med ganske lunkne anmeldelser i utlandet, men har like fullt betydelige kvaliteter.

Denne fortellingen fra Dublin helt på slutten av 1800-tallet har en i mine øyne overbevisende lokal- og tidskoloritt. Miljøbeskrivelsen og rollegalleriet i hotellet der handlingen foregår risses opp sikkert, men avslappet.

Klasseperspektivet minner om den berømte britiske TV-serien Herskap og tjenere fra tidlig syttitall. Her er castingen av Pauline Collins et blinkskudd. Hun spilte stuepike i tv-serien, men er her plutselig hotellets eier – i en minneverdig blanding av flørtende sjarm, knallhard materialisme og manipulerende hykleri, alt innpakket i en inntagende og myk aksent.

Hennes skjelmske væremåte har sitt motstykke «downstairs», nemlig i den fagre stuepiken Helen, som står for underholdningen rundt spisebordet til hotellets betjening med sitt lyse sinn og frekke munn. Mia Wasikowska blendet oss nylig som den tenksomme tittelrolleinnehaver i mesterverket Jane Eyre. Her trenger hun ikke strekke seg i like stor grad, men er troverdig som en tankeløs, ubekymret ungpike som i møtet med maniske medmennesker merkes for livet.

Filmens andre skikkelser er relativt eksentriske og mildt karikerte, men vokser naturlig fram av miljøet snarere enn som utslag av mer eller mindre utspekulerte grep i manus. Den festligste er Emmy (Antonia Campbell-Hughes), en annen tjenestepike hvis litt underbitte ansikt, med en særegent spiss hake og generelt uregelmessige trekk, blir en inntagende blanding av pottesur pertentlighet og knisete barnslighet.

Og Albert Nobbs? Gjennom tiår med møysommelig oppsparte tips fra hotellets formuende gjester, har den uklanderlig diskrete og ekstremt samvittighetsfulle butler ambisjoner om å ta steget opp i middelklassen. Albert drømmer om å kjøpe en tobakksforretning som skal bli sentrum i en ny og uavhengig tilværelse. Men Albert er altså en kvinne som utgir seg for å være en mann. Glenn Close er både fullstendig gjenkjennelig og ugjenkjennelig som Albert, i en tolkning med fryktinngytende  presisjon og kontroll. Alberts liv dreier seg kun om to ting: sparingen og opprettholdelsen av bedrageriet rundt sitt kjønn. Men prisen er høy, for hun har ingen innsikt i seg selv, og heller ikke i de fleste mellommenneskelige forhold. Ting tilspisser seg når «han» tror seg forelsket i stuepiken Helen, som hadde passet så fint som ekspeditrise i hans kommende butikk.

Albert Nobbs kan i visse deler av intrigen bli litt enkel og kunne nok også gått dypere inn i tematikken. Visuelt er den knapt noe mer enn funksjonell og grei. Men den gir stor innlevelse i og medfølelse med Alberts patetiske dagdrømmerier, samt beundring for et intellekt som gjør et slikt bedrageri mulig. Svært bevegende er også scenene sammen med en annen kvinne som også hun utgir seg for å være mann – spilt med selvsikker eleganse av Janet McTeer – som gir innsikt i en subkultur i en tid der homofile måtte bygge hele sine liv rundt bedrag.

Delta i diskusjonen