Dette er Frankrikes største kinosuksess på år og dag. 20 millioner franskmenn har strømmet til kinoene for å se filmen om en ufør hvit mangemillionær og hans svarte pleieassistent. Handlingen er løselig basert på en sann historie.

Mangemillionæren Philippe (François Cluzet) er lammet fra nakken og ned etter en paraglider-ulykke. Han bor i luksuriøse omgivelser i Paris sammen med sin bortskjemte datter. Når han skal ansette ny assistent dukker det opp fullt av vel kvalifiserte søkere til intervju. Den eneste som skiller seg ut av søkerne er Driss (Omar Sy) som har søkt på jobben fordi han må vise til at han er aktiv arbeidssøker for å beholde trygdepengene han får fra NAV. Driss er en småkriminell innvandrer fra byens fattigstrøk og har nettopp sluppet av fengselet. Philippe lar seg sjarmere av den rappkjeftene unge mannen som mangler sperrer både når han uttaler seg og i trafikken.

Forholdet mellom de to svært så forskjellige personene byr på en bratt læringskurve for dem begge. Raskt utvikler det seg mer til et vennskap enn et arbeidsgiverforhold.

De urørlige er ingen original fortelling. Her har manusforfatteren stjålet frisk fra filmer som
The Scent of a Woman, 
My Fair Lady og
Trading Places.

Det som løfter
De urørlige til noe overgjennomsnittet er først og fremst skuespilleprestasjonene. Ikke minst gjelder François Cluzet i rollen som Philippe.

De to  regissørene vet å spille på sentimentale strenger og avslutter filmen med å presentere oss for den virkelige Philippe og Driss.