Rune Denstad Langlo imponerte med sin spillefilmdebut,
Nord, for fire år siden. Nå er hans andre spillefilm kinoklar – og de fire åre har vært verdt ventingen.
Jag etter vind er et lavmælt familiedrama om familiebånd og fortid.

Anna (Marie Blokhus) er klesdesigner og bosatt i Berlin hvor hun har gjort karriere og bor sammen med kjæresten. Foreldrene døde da hun var liten og hun er oppvokst hos besteforeldrene i en liten bygd i Trøndelag.  Selv har hun ikke besøkt hjemstedet på ti år. Når bestemoren dør setter hun kursen nordover for begravelsen. Her møter hun bestefaren, som nå sitter bitter igjen som enkemann, og ikke minst sin egen fortid og gamlekjæresten som valgt å bli igjen i bygda og nå er eneforsørger for sin datter.

Det er ingen varm hjemkomst bestefaren (Sven Bertil Taube) gir henne når hun kommer. Han har nok med sin egen bitterhet og greier ikke å glede seg over hennes suksess og planer om å starte familie. Bestefaren har ikke sansen for hennes vellykkethet og siterer det gamle testamentet om at «alt er tomhet og jag etter vind».

Marie Blokhus gjør en solid innsats som Anna og imponerer i sine spillefilmdebut. Hun er en Anna av kjøtt og blod som vi tror på. Det er likevel Sven Bertil Taube som virkelig løfter filmen. Han gretne, gamle gubbe er imponerende og er kanskje hans beste filmrolle.

Rune Denstad Langlo står for både manus og regi. Manuset er solid, selv om en del av karakterene ligger vel nærme klisjeene i fremstillingen av  bygdefolket. Som i
Nord viser han igjen at han er en solid regissør, selv om jeg føler at en noen strammere klipping kunne ha løftet filmen et ekstra hakk.
Jag etter vind er en film som ikke er fort glemt og fortjener et stort publikum.