En sterk, stemningsfull og ambisiøs karakterstudie om fedres synder og sønners arv fra regissøren av
Blue Valentine.

Derek Cianfrance begynner å etablere seg som en ypperlig undersøker av familieforhold. Fra brødrene i hans første film,
Brother Tide, og ektefeller i Oscar-nominerte
Blue Valentine, er det forholdet mellom fedre og sønner, og arven vi får fra våre foreldre han setter søkelyset på i
The Place Beyond the Pines.
Luke (Ryan Gosling) er motorsykkelstuntmann i et reisende show som går fra by til by. Da han finner ut at han har fått en sønn med en ung kvinne, Romina (Eva Mendes), fra et kort forhold på et av de stedene han har besøkt, bestemmer han seg for å sørge for sønnen sin, selv om Romina nå er i et nytt forhold. Men det eneste han kan tenke seg å gjøre for å skaffe penger er å rane en bank. Og mens den dyktige motorsykkelkjøringen er hans beste “fluktvåpen”, krasjer han en dag med en politimann (Bradley Cooper), og gjør noe som skal hjemsøke ham og hans familie mange år senere.

The Place Beyond The Pines er en film som ikke lett kan klassifiseres. Den er både et sterkt familiedrama, og en spennende thriller, men også en psykologisk studie, siden Cianfrance først og fremst er interessert i sine karakterers indre liv og deres motivasjoner. Akkurat som i
Blue Valentine, bestemmer Cianfrance seg for å ta noen uventede omveier og handlingsvrier som går på tvers av tilskuernes forventninger. Men denne gangen maler han på en større dramatisk palett, og med mye bredere strøk enn før.
The Place Beyond The Pines bærer åpenbare overtoner av klassisk tragedie på en glimrende måte i og med at Cianfrance bruker en klar tre-akt struktur for å ramme inn sin historie om fedres synder som hjemsøker deres sønner.

 Cianfrances spirende rykte som “skuespillernes regissør” blir igjen bekreftet her. I sin andre film med regissøren, leverer Ryan Gosling enda en studie i karismatisk sårbarhet som han er kjent for, mens både Bradley Cooper, Eva Mendes og samtlige i skuespillerstaben (inkludert to glimrende prestasjoner fra lovende nykommere Dane DeHaan og Emory Cohen) leverer sterke og gjennomlevde rolletolkninger. Dette skyldes helt klart Cianfrances løse og improviserende arbeid med skuespillerne, der stemningene i scenene er suverene. Men det er ingenting improvisert rundt
The Place Beyond The Pines. Det er en nøye gjennomtenkt og stilsikker film som tar sin tid, men som også helt klart posisjonerer Cianfrance som en av dagens fremste amerikanske auteurs.

 

Igor Rosic