Valkyrien – en pustende organisme

Valkyrien er en av NRKs store serie-satsinger i 2017. Serien handler om legen Ravn, spilt av Sven Nordin, som driver en underjordisk illegal klinikk.

Mennesker som ikke kan oppsøke sykehus kommer ned til hans mørke kvartaler for å få akutt behandling. Plotet fletter sammen menneskeliv som ellers aldri ville rørt hverandre, og ser ut til å kunne skape en handling ulikt noe vi tidligere har sett fra norske tv-serier.

Location som karakter

Erik Richter Strand er bevisst over effekten han har i en location som stasjonen på Valkyrie Plass, og har aktivt spilt på denne.

Erik: Vi har behandlet alt det som er under jorden som en organisme. Nesten som en kropp. Noen steder finner vi blodårer hvor togene fyker forbi, lungene der luft kommer ned. Fordøyelsesapparatet finner vi i de dypeste, groveste tunnelen. Vi har valgt locations for å gjenspeile jorden under Oslo, både som en organisme og som en labyrint. Her er det også effektfullt å spille på det som foregår over jorda, kontra det som foregår under. Hemmeligheten om det som skjer der nede kan aldri se dagens lys. Desto mer lys det er der oppe, jo mer må de som vet om Valkyrien lyve for å holde den virkeligheten skjult. Handlingen er ikke postapokalyptisk, men realistisk. Du kan kjenne deg igjen i gatene og folkene der oppe. Men når du går ned under jorden finnes det mange rom som vi har bygget i studio og klippet sammen. Dermed får du følelsen av å gå gjennom en dør som leder inn i et stort rom med enda flere dører som igjen kan lede deg til videre til steder vi vil at du skal gå.

Under skrivingen, dukket Mikkel Bratt Silsets skikkelse stadig opp i Eriks hode for karakteren Teo.

Erik: Når det nærmet seg casting så hadde jeg Mikkel i bakhodet. Det begynner gjerne med spørsmålet om ‘hva slags type’ de forskjellige karakterene er. Hva slags stemning og tempo skal de ha. Samtidig forholder karakteren seg fortsatt ansiktsløs. Under castingen ser vi endelig klarere hvilken retning han eller hun tar. Den som var klar hele tiden var Sven Nordin. Vi likte Sven og jeg føler han har et potensiale i seriøse roller som ikke har blitt utnyttet skikkelig. Han har en unik status og skikkelig pondus i miljøet, samtidig som han er en likandes type som appellerer til både yngre og eldre. Jeg følte at han hadde skjulte sider som ikke var utnyttet før. Når det gjelder Mikkel så typecastet jeg han nok litt for Teo. Jeg så for meg fysikken. Teo er en ung og kraftfull, men med lite retningsstyrt kraft. Det minner meg også litt om Mikkels karakter i Sønner, hvor han hele tiden dras mellom overgriper og den som vil få ham ut av situasjonen.

‘Lett fyr på 100kg’

Mikkel kunne også kjenne seg igjen i Teo på noen områder.

Mikkel: Dette med å bli dratt i hvor du skal plassere tillit, er noe jeg kunne relatere til. Men det tøffeste med Teo var at han er en liten gutt i stor kropp. Det skal sies at det også er sykt gøy med en lett fyr på 25 år som veier 100 kg. Haha, det var sikkert hundre eksplosjoner på settet i løpet av innspillingen. Det var store følelser og store skifter mellom dem.

Erik: Avstanden var kort fra sinne til gråt, og første dagen din på sett gikk du gjennom flere store følelser. Du var sint, trist og redd om hverandre.

Teo er en karakter i Valkyrien som på mange måter styres av Leif (Pål Sverre Hagen). Både Richter Strand og Silset beskriver Teo som en katalysator for mye av handlingen som finner sted i seriens fortelling.

Erik: Mikkel var allerede en veltrent mann, men jeg ville ha ham større. Haha, da husker jeg han spurte om han skulle være som en ‘boler’. Jeg så for meg at jeg ville ha ham som en hest, så da begynte Mikkel å trene og jobbe som en arbeidshest. Teo skal fremstå truende, samtidig som det bak denne fasaden finnes en liten guttunge. Det har vært moro å jobbe med den kontrasten, hvor man finner den kraftige fysikken kombinert med den litt underutviklede mentale tankegangen. Teo tar noen feil valg under et ran som fører til at han behøver akutt hjelp fra legen Ravn som blir tvunget til å hjelpe ham. Dette starter en uheldig allianse mellom Teo og Ravn.

Mikkel: Da jeg leste manus appellerte det veldig at Teo har funnet noe han tror på, og noe han ofte streber så hardt etter at han til tider mister seg selv litt. Den frustrasjonen i ham funker som bensin. Han har en kone som han venter barn med, samtidig som han er en doomsday-prepper som venter på samfunnets kollaps. Teo er styrt av følelser og tenker sjeldent konsekvenser. Han har en mangel på impulskontroll som fører til at han blir en katalysator som Erik sier. Mye i serien starter på grunn av Teos dårlige valg.

Tv-seriens fordeler

Tv-serier er blitt en måte å formidle historier på som ikke kun appellerer til publikum som binger sesong etter sesong av sine favoritter. Det har også blitt et format norske filmskapere og skuespillere tiltrekkes stadig mer mot.

Erik: Det har vært en stor oppblomstring og en utfordrende retning i norske tv-serier synes jeg. Samtidig begynner den norske filmen å gå i en mer sjangerdrevet retning, hvor det gjerne er en formeldrevet handling som må tjene penger. Enten det handler om krigen eller det er noe som hviler på sjangerkonvensjoner, som for eksempel skrekkfilm, bilfilm eller romantisk komedie. I tv-serier har vi mer tid. Mer tid til nyanserte fortellinger og forhåpentligvis et større publikum som ikke er så avhengig av billettsalg. Flere flinke folk tar nå steget fra filmbransjen og inn i tv-bransjen.

Mikkel: Det jeg synes er interessant med tv-serie kontra film, er at tv-serien åpner for mange forskjellige handlinger og handlingsmønstre. Ta for eksempel The Sopranos. Jeg så serien i lang tid og lurte hele tiden på hvor jeg hadde Tony Soprano. Når Tony og nevøen havner i en bilkrasj, og Tony dreper Christopher forstår jeg endelig hva han er i stand til. Man kan teste og presse karakterene mye lenger i en tv-serie. Hvor sprekker det for dem? Det synes jeg som skuespiller er en interessant forskjell på film og TV-serie som format.

Trygghet skaper utfoldelse

Richter Strand og Silset utstråler en god kjemi seg imellom, og det er tydelig at de er to kollegaer som setter stor pris på hverandre. De har også rukket å se spennvidden de både har beholdt og utviklet over det siste tiåret.

Mikkel – Debuten min med Erik og Sønner var veldig god. Jeg var en usikker pubertal ung gutt som møtte tryggheten selv i Erik idet jeg gikk inn i noe helt nytt. Det grunnlaget var noe som skapte en videre god relasjon. Jeg liker at Erik alltid holder den roen han har. Han er et trygt anker. På den måten kan man alltid snakke og være ærlig med hverandre, og det skaper rom for å både drite seg ut og feile. Jeg husker spesielt de gangene Erik hopper inn i karakteren når han gir regi. Han går inn med både kropp, dialekt og stemme og får flere ideer som han ber meg prøve. På den måten får vi lekt oss oppover og det skaper en fri tankestrøm.

Erik: Mikkel har et enormt talent. Han kan gjøre nesten hva som helst fordi han er så modig. I tillegg til dette har han et stort register som han ikke er redd for å bruke. Han kommer forbi sin egen sjenanse og blir ikke selvbevisst. I Sønner var han kun 14 år, og vi så at han hadde dette i seg allerede da.

Mikkel – Jeg liker å jobbe med Erik fordi han hele tiden er så med. Han er ved siden av meg i scenene i umiddelbar nærhet. Sekunder etter tagning kunne jeg strekke ut armen så var han inne i bildet. Det skaper et stort rom for åpenhet. Erik er ikke redd for intimitet. Han er overhodet ikke redd for å gå inn i det. Jobben som skuespiller handler allikevel ikke om å være komfortabel, og Erik er heller ikke redd for å presse.

Erik: Jeg elsker å presse Mikkel inn i flaue følelser, noe som kan bli veldig privat. Får jeg Mikkel til å bli rød i ansiktet, så bruker vi det. Jeg prøver ikke å drite ham ut, og om vi går for langt så ser vi det raskt og dropper det. Man blir veldig godt kjent, og slik kommer man også raskere til målet. Som sagt typecastet jeg Mikkel litt til Teo, og han fremhevet flere av Teos fysiske trekk som jeg hadde sett for meg. Men Mikkel tilførte en inderlighet og følsomhet til karakteren. Jeg lærte derfor at selv om jeg går etter noe spesifikt i en bestemt karakter, så blir jeg positivt overrasket over spennvidden som kan gå utover en karakter. Teo er ikke lenger bare en litt dum, fysisk karakter. Han er blitt mye mer på grunn av Mikkel.