– Selv når jeg skal spille en trollmann forsøker jeg å være en ekte trollmann. Jeg prøver alltid å påvirke publikum, sier Jason Isaacs som nå er kinoaktuell i Gore Verbinskis A Cure for Wellness, men ellers er mest kjent for krigsroller.

(MARRAKECH) Når jeg møter Jason Isaacs i Marrakech skal han på den røde løperen om en time som medlem av juryen. Grunnet et forsinket fly har han ventet på meg et kvarter når jeg ankommer det eksklusive Hotel Mamounia.

– En avtale er en avtale. Når du flyr fem timer for å møte meg skulle det bare mangle at jeg ikke ventet, sier skuespilleren som er kjent for å være vennligheten selv ovenfor pressefolk. Det første han må gjøre er roe ned en nervøs kone, dokumentarfilmskaperen Emma Hewitt som han har vært gift med siden 1988. Hun er redd de kommer for seint til den røde løperen. Jason Isaacs er ikke den som lar seg stresse.

Karakterdreven film

– Hvordan vil du beskrive Verbinski og A Cure for Wellness?

– Den er vel det man i dag beskrives som ”elevated genre” – et forferdelig navn, men det betyr at den er vanskelig å plassere i noen av de klassiske sjangrene. Gore er et visuelt geni. Han har en fantasisk estetisk sans. Det er en ekstremt ”creepy” film. Det er ikke vanlig horror. Nærmeste beskrivelse er vel en psykologisk horrorfilm. Den foregår hos en skummel kult som holder til på en fjelltopp i Europa hvor ubehagelige ting foregår.

Etter kritikerslakten av blockbusteren The Lone Ranger med Johnny Depp i hovedrollen er regissør Gore Verbinski og manusforfatter Justin Haythe tilbake med A Cure for Wellness hvor Jason Isaacs har hovedrollen. A Cure for Wellness handler om en ambisiøs ung leder som er sendt for å hente selskapets administrerende direktør fra et idyllisk, men mystisk «velværesenter» på et avsidesliggende sted i de sveitsiske alper. Han mistenker snart at stedets mirakuløse behandlinger ikke er helt hva de ser ut som. Når han begynner å avsløre dets skremmende hemmeligheter, blir hans tilregnelighet testet til det ytterste. Verbinski har brukt det siste tiåret på megabudsjettfilmer som den Oscarvinnende animasjonsfilmen Rango og Pirates of the Caribbean. Men la oss ikke glemme at han også er mannen bak The Ring (2002). A Cure for Wellness er en retur tilbake til den karakterdrevne filmen med Jason Isaacs i hovedrollen.

De fleste vil forbinder Jason Isaacs med roller som Lucius Malfang i Harry Potter-filmene og krigsfilmer som Fury, Green Zone og Black Hawk Down. I det hele tatt har det blitt mange krigsfilmer på engelskmannen – alt fra historiske filmer tilbake til den amerikanske borgerkrigen og Napoleon – og frem til dagens Midtøsten-konflikt.

Krigsfilmer

Filmfestivalen i Marrakech er ikke hans første møte med Marokko. Både Black Hawk Down og Green Zone ble begge spilt inn her. Innspillingsstedet, 3- 4 timers biltur sør for Marrakech, er for øvrig samme sted som NRK-serien Nobel ble spilt inn.

– Når jeg ser på filmografien din er det gjennomgående at mange av filmene handler om krig?

– Jeg har en karriere som strekker seg over tretti år. I løpet av den tiden har jeg også spilt narkohandlere, prester og leger – men jeg må innrømme at mange nok best husker meg fra krigsfilmer. I løpet av et liv kommer du innom mange ulike roller, og noen roller egner man seg best til i visse aldre. Jeg ser jo også at soldatrollene mine endrer seg med alderen. Fra å være menig soldat til kaptein og major – og nå sist general Zjukov i The Death of Stalin som kommer seinere i 2017. Jeg har faktisk også vært admiral – i en animasjonsfilm. Så jeg har hatt de fleste militære grader, sier skuespilleren som selv aldri har avtjent militærtjeneste.

– Det er litt underlig, jeg møter stadig vekk soldater som kommer og snakker til meg på gata om filmene mine. De snakker til meg som om jeg var én av dem. Jeg ser at skuffelsen av og til kommer når de skjønner at jeg kun er en fyr som bruker makeup i jobben.

– Hva slags manus leter du etter når du gjør dine valg?

– Først og fremst er jeg på jakt etter manus jeg ikke greier å legge fra meg før jeg har lest det hele. Det er med film som med en bok, hvis den er kjedelig eller ikke engasjerer deg legger du deg fra deg. Da er det heller ingen som kommer til å se den på lerretet. For meg handler det om at historien er godt fortalt og om det jeg skal gjøre er interessant – og om jeg tror jeg kan takle rollen. Det handler om selvinnsikt – og veldig mye om casting.

Hoppet av studiene

Jason Isaacs vokste opp i Liverpool med jødiske foreldre i et tett jødisk samfunn bestående av østeuropeiske emigranter fra noen generasjoner tilbake. Som den tredje av fire sønner ble han sendt på en jødisk skole.

– Din jødiske bakgrunn, hva betyr den for deg?

– Jeg vil ikke være respektløs med hensyn til det miljøet jeg vokste opp i, men jeg føler meg først og fremst som en verdensborger. Både i jobben og privatlivet forsøker jeg å være som alle andre. Jeg kjenner alle sangene, alle ritualene og respekter den verden jeg kommer fra, men jeg tilhører ikke den verdenen lenger. Jeg er ingen religiøs mann. Men det jeg har lært av bakgrunnen min er at selv den ondeste sjel har gode intensjoner – de mener de gjør det rette.

Jason Isaacs hadde aldri planlagt å bli skuespiller. Han skulle egentlig gjøre som sine tre brødre og bli akademiker. De tre er henholdsvis lege, advokat og revisor.

– Jeg studerte juss på universitetet og trodde at livet bare skulle være øl og fest før jeg ble med i en teateroppsetning. Så ballet det på seg med stadig flere oppsetninger. Det ble til teaterfestivaler og jeg bestemte meg for å skifte fra juss til dramaskole. Ingen i min omgangskrets hadde noen ganger gjort det. Da jeg startet filmkarrieren min tenkte jeg at jeg kanskje fikk en rolle eller to – og så måtte jeg finne på noe fornuftig å gjøre. Men av en eller annen grunn gikk det bra – og nå befinner vi oss her på filmfestivalen i Marrakech tretti år seinere.

Maktkamp

– Hva med rollen som general Zjukov i The Death of Stalin. Hvordan forholder du deg til en rolle basert på en virkelig historisk person?

– Filmen er basert på en tegneseriebok av Fabien Nury og regissert av Armando Iannucci. Det handler om maktkampen i Moskva i dagene rett etter at Stalin dør. Det hele er morsomt og surrealistisk, og er med en utrolig samling skuespillere. Jeg kom på settet og skulle gjøre green screen opptak. Der venter Steve Buscemi – kongen av indiefilm, Michael Palin, Rupert Friend, Paddy Considine, Paul Whitehouse og Simon Russel Beale – en av våre største teaterskuespillere. – Alle fantastiske skuespillere som jeg beundrer og har den aller største respekt for. Det ironiske var at mens vi filmet maktkampen i Moskva på femtitallet forgikk det en lignende maktkamp hjemme i parlamentet om makten og Brexit, og der det var hoderullinger hver eneste dag.

En annen film Jason Isaacs har store forventinger til er Hotel Mumbai som mest sannsynlig får premiere senhøstes.

– Den handler om terroristangrepet på Taj Mahal Palace Hotel i Mumbai i India i 2008 hvor hundrevis av gjester ble reddet takket være en heroisk innsats fra ansatte på hotellet – ansatte som lett kunne reddet seg selv, men valgte å redde gjestene med livet som innsats. En muslimsk pakistanske terrorgruppe angrep og okkuperte hotellet i tre dager. Alle som ble reddet ble reddet av kjøkkenpersonalet og ikke antiterrorstyrker. Det er en utrolig historie om mot – og samtidig veldig skremmende.

– Hva slags research gjør du før du går i gang med en handling som ligger så tett opp til vår tid?

– Både manusforfatteren og regissøren har snakket med så mange av de impliserte som mulig. Mange av de ansatte fra den gang jobber fremdeles på hotellet. Jeg hadde tilgang til alle de intervjuene de gjorde i den forbindelse. I tillegg er det laget en veldig god dokumentar om hendelsen – Survivning Mumbai. Det er dokumentarfilmen som inspirerte produsenten til å lage filmen.

Snakk med vennene

– Hva er utfordringen med å spille virkelige personer som fremdeles lever?

– Jeg har hatt den typen roller en fire, fem ganger. Min erfaring er at du finner atskillig mer ut om hvem de er ved å snakke med deres venner enn å snakke med personen selv. Så hvis du virkelig vil vite hvem jeg er – skulle du nok snakket med vennene mine og ikke med meg. Det er alltid vanskelig å være ærlig om seg selv. Noe av det mest interessante med jobben min, er å gjøre det du gjør – å intervjue folk for å kunne sette meg inn i roller og gjøre dem troverdig. Når du spiller et menneske som lever eller har levd, som i for eksempel Black Hawk Down, vil du gjerne gi et riktig bilde av personen som har levd, for du vet at familien hans kommer til å se filmen. Det handler ikke om å gå eller se ut som dem, men å finne essensen av hvem den personen var. Jeg prøver alltid å være ekte i rollene mine. Selv når jeg skal spille en trollmann forsøker jeg å være en ekte trollmann. Jeg prøver alltid å påvirke publikum. Også når vi nå sitter og snakke sammen vil jeg prøve å påvirke deg og være ærlig. Enten jeg er på teaterscenen eller på lerret så handler det om å finne sannheten i karakteren.

– Hender det at du får reaksjoner fra familiene?

– Ja, absolutt. Jeg opplevde i forbindelse med en rolle jeg hadde at karakteren var en person med store briller og viste lite følelser. Etter at han så filmen sa han: hvordan visste du hva jeg følte? Hvis du får frem det emosjonelle hos en karakteren – kan du også få frem det de ikke har villet fortelle deg.