Kinodokumentaren Karenina & I begynner med at skuespiller Gørild Mauseth får det ærefulle oppdraget å spille Tolstojs legendariske romanfigur Anne Karenina i opprinnelseslandet Russland – på originalspråket, som hun på dette tidspunktet knapt kan et ord av.

Filmen følger den norske skuespilleren på hennes forberedelsesreise, hvor hun bestemmer seg for å ta den transsibirske jernbanen til stykkets oppsetningssted Vladivostok for å få komme tettere på både kulturen og karakteren. Men det skal også bli en indre reise for Mauseth selv, som etter hvert møter sin egen historie gjennom både Karenina og forfatteren som skapte henne.

Dette kan nok høres ut som et litt selvopptatt prosjekt, også med tanke på at regissøren er hovedrolleinnehaverens ektemann. Men grunnideen om å foreta en slags psykologisk studie av en ikonisk karakter gjennom en skuespillers tilegnelse av rollen er slettes ikke uinteressant, og Mauseths personlige tilnærming til materialet gjør dette langt på vei til en engasjerende reise.

Samtidig er nok dette en film som fungerer best for dem som allerede kjenner Tolstojs roman relativt inngående. Og selv om Mauseths mål om å lære seg russisk tjener en hensiktsmessig dramaturgisk funksjon i filmen, overskygger denne prosessen tidvis utforskningen av selve romanfiguren, som vi aldri blir fullt så godt kjent med som man vel kunne forvente. Nå er det muligens en lærdom her om at vi alle må finne vår egen tolkning, enten vi skal stå på scenen eller sitte i salen. Men det gjør likevel at premisset for filmen bare delvis får sin forløsning.