Etter seks års stillhet er Lars von Trier klar til å møte offentligheten igjen –sammen med Matt Dillon og Uma Thurman.

BENGTSFORS: Under filmfestivalen I Cannes i 2011 ble han etter en skandaleartet pressekonferansen erklært persona non grata av festivalledelsen. Cinema traff ham i Bengtsfors – en knapp time fra norskegrensen.

Siden den tid har han laget én film, Nymphomaniac, men ellers har han ligget lavt på alle måter i offentligheten.

Men nå har Danmarks mest kjente regissør tatt motet til seg; han ikke bare lager ny film – han møter media i tillegg!

– Jeg er klar til å møte dere igjen nå, men jeg kommer ikke til å si så mye, understreker han. – Men det kjennes godt at det er de samme pressefolkene som er her nå som da jeg forlot offentligheten.

– Jeg har mine dårlige briller på meg, så jeg ser litt uklart når jeg ser på dere. Det er kanskje like bra!

Bengtsfors ligger et par timers kjøring fra Göteborg og en knapp time fra norskegrensen, ved Kornsjø. Til dette småstedet, med knapt tre tusen innbyggere, har det kommet journalister fra hele Europa denne kalde mars-dagen Når Lars von Trier lager en ny film er det en begivenhet i hele filmverdenen. Ikke minst når han snakker til pressen for første gang på seks år.

Den nye filmen heter The House That Jack Built. Handlingen er lagt til USA på 1970 og -80-tallet. Jack er en seriemorder som ser på sine mord som kunstverk. Filmen følger ham et titall år, men så mye mer enn det får vi ikke vite ennå. Bruno Ganz (Der Untergang) har en stor rolle, men hvilken relasjon det er mellom ham og Jack vil ikke Lars von Trier fortelle.

Mordoffer

Tilstede er, foruten Lars von Trier, også Matt Dillon som spiller Jack og Uma Thurman. Hun spiller Lady 1, noe som gjør at man kan mistenke at hun kommer til å bli det første mordofferet. I den scenen som spilles inn i Folkets Hus i Bengtsfors har Lady 1 fått problemer med bilen, og Jack hjelper henne med å komme til et verksted. Hva som deretter skjer får vi først vite når filmen er ferdig.

Andre roller i The House That Jack Built spilles av Sofie Gråbøl, Riley Keogh og Sioban Fallon Hogan. Von Triers gjenganger Stellan Skarsgård er derimot ikke med denne gangen. Når jeg spør von Trier om det ler han og sier:

– Vi har laget en plakat der det står «Zentropa presenterer stolt en film uten Stellan Skarsgård». Jeg tror det kommer til å gjøre at salget går ekstra bra denne gangen.

Lars von Trier har et langt samarbeid med det svenske selskapet Film i Väst, og han har spilt inn flere filmer i Trollhättan og traktene der omkring. Det var her Dancer in the Dark ble tatt opp, selv om handlingen utspilles i USA. Det var lett å finne natur som skulle kunne være amerikansk og det er derfor han vender tilbake til området, men han kommer også til å spille inn scener i København.

Kvinner og seriemordere

Men hva var det som gjort von Trier interessert i seriemordere? Han sier at det er han egentlig ikke.

– Jeg er mer interessert i hva det er som gjør kvinner så interessert i seriemordere. Jeg tror at all de kvinner jeg har hatt relasjoner til har vært fascinert av seriemordere.

Lar von Trier vil ikke sjangerbestemme filmen.

– Jeg er 61 år gammel. Jeg kan tillate meg selv å si ”jeg har ikke en jævla anelse”. Jeg jobber kanskje på instinkt og skuespillerne kan kanskje hjelpe meg med den skjulte meningen.

Skuespillerne ja. Hva var det som gjorde at han valgte Matt Dillon og Uma Thurman?

Svaret kommer med sedvanlig von Trier-humor:

– De er de eneste som ikke kan lese. Jeg sendte manuset til en rekke skuespillere. Alle svarte ”at det hadde vært moro å få jobbe sammen med deg, men ikke i denne filmen”. Men Matt og Uma kan ikke lese. De takket ja, så da valgte jeg dem.

Uma Thurman hadde en liten rolle som fikk mye oppmerksomhet i Nymphomaniac, der spilte hun en bedratt hustru.

Man må stole på regissørens sjel

Uma Thurman sier om Lars von Trier at han er en fantastisk regissør for skuespillere:

– Han er veldig ømhjertet på sitt brutale vis. Det føles veldig bra at han vil jobbe med meg igjen, og jeg ble veldig glad da han sendte meg manuset. Jeg velger manus etter hvem som skal regissere. Man må stole på regissørens sjel – om  han da har en.

Matt Dillon forteller at det er en svært mørk fortelling:

– Seriemordere er en del av samfunnet – enten vi vil det eller ikke.

Men det finnes også en poetisk side her. Det er veldig mye sett fra Lars´ synsvinkel. Han lager filmer som er veldig unike, som ikke ligner noe annet. Jeg har snakket med kollegaer som har jobbet med ham, og jeg blir alltid imponert over resultatet. Jeg kjenner at jeg er i gode hender.

Da prosjektet The House That Jack Built første ble presentert var det tenkt som en tv-serie, men Lars von Trier ombestemte seg og gjorde det om til et filmmanus.

– Jeg har kompromittert det litt. Det var da jeg innså at det ville ta alt for lang tid, og engasjere altfor mange mennesker at jeg bestemt meg for å gjøre om på manuset. Dessuten holder jeg på å bli eldre.

Kreativ drikking

Det har blitt sagt om Lars von Trier at han bare kan jobbe med å skrive og regissere når han drikker alkohol, og at når han ikke gjør det går han inn i et kreativt ødeland. Så hvordan står det til, har han begynt å drikke igjen?

– Jeg har bare delvis gått tilbake til gamle vaner. Herregud, jeg drikker, men jeg forsøker å begrense det.

Filmen har et budsjett på 8,7 millioner euro – nærmere 90 millioner norske kroner, noe som produsenten Louise Vesth sier er usedvanlig dyrt for en dansk film og at det kommer til å bli et langt og komplisert etterarbeide. Om den visuelle stilen sier von Trier:

– Jeg kommer til å gjøre noe dyrt for lite penger. Jeg sier ikke noe mer, det skal være moro å se den ferdige filmen.

Noen undrer på om man skal se filmen som en saga. Niks, sier von Trier.

– Jeg hater sagaer. Jeg hatet H. C. Andersen som man forsøkte å få meg til å lese da jeg var liten. Jeg kastet bøkene!

Premieredato for The House That Jack Built er satt til mai 2018, noe om betyr at man håper på filmfestivalen i Cannes neste år. Etter visningen av Melancholia i 2011 ble det stor skandale på pressekonferansen da von Trier rotet seg bort i et resonnement om Hitler og nazismen. Flere tunge sponsorer av festivalen krevde at von Trier skulle kastes ut, noe som førte til at han ble erklært persona non grata og ikke fikk være nærmere enn hundre meter fra festivalpalasset. Men von Trier og alle rundt ham håper nå at han er tilgitt.

– Jeg håper at jeg ikke er persona non grata lengre. Jeg har gode kontakter der og snakket med de jeg kjenner. Det hadde vært trivelig om vi kunne møtes igjen der, avslutter Lars von Trier