I likhet med Martin Scorseses Raging Bull, er denne finske Un Certain Regard-vinneren en slags biografifilm om en bokser fra virkeligheten, filmet i stilsikkert sort-hvitt. Men det er langt fra The Bronx til de finske skoger, og hovedkarakteren i Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv er da også en ganske annen type enn Robert De Niros dedikerte og oppfarende Jake LaMotta.

Filmen introduserer oss for Olli Mäki tre år etter at han vant europamesterskapet i lettvektklassen, og skildrer dagene fram til han skal utfordre den regjerende amerikanske verdensmesteren Davey Moore i Helsinki. Denne unike muligheten fordrer imidlertid at han stiller i fjærvekstklassen, og følgelig må kvitte seg med flere kilo innen han entrer ringen. Den milde og jordnære småbybakeren Mäki synes heller ikke å ha like store ambisjoner med idretten som sin innbitte trener, og midt i de krevende og intense forberedelsene møter han den ultimate distraksjon i form av en stormende forelskelse.

Med dette tar fortellingen en noe annen retning enn forventet, i en film som kombinerer humor og melankoli på en bittersøt og kanskje ikke så rent lite finsk måte. Langfilmdebuterende regissør Juho Kuosmanen imponerer også med sitt formfullendte filmspråk, som benytter seg av en rekke lange og elegante Steadicam-tagninger, og samtidig ivaretar et kledelig dokumentarisk uttrykk. For ikke å glemme filmens velvalgte og overbevisende skuespillerensemble med Jarkko Lahti i spissen som den til dels motvillige bokseren, eller dens fornøyelige og kyndig gjennomførte koloritt av nordisk sekstitall.

Med sine betimelige spørsmål om hvilke seire som egentlig er viktigst i livet, er Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv en forfriskende og svært vellaget utfordrer innen den ikke alltid like oppfinnsomme boksefilmsjangeren.