The Big Sick handler om kjærlighet over grenser. Hovedrolleinnehaver Kumal Nanjiani ((Dinesh i TV-serien
Silicon Valley) spiller seg selv i filmen som handler om hvordan han traff sin kone Emily i New York.

Kumal er en ung standup-komiker som har vokst opp i Pakistan. Hun er hvit, noe han vet hans pakistanske familie ikke vil akseptere.  Han har vokst opp  i en tradisjonell og religiøs familie som forventer at han både ber jevnlig og følger tradisjonene og gifter seg med en jente de finner til ham.  Kumal tør ikke fortelle at han hverken  ber eller at han har møtt Emily. Han lever et dobbeltliv. Hjemme er han den prektige og lydige sønnen, mens ute er han som alle andre unge amerikanere.

The Big Sick er en veldig typisk amerikansk komedie med tydlige karakterer hvor vi raske får plassert sympatiene. Tilsvarende historier religiøse og kulturelle fordommer kjenner vi fra britisk film fra 1980-tallet. Best fortalt i Stephen Frears
My Beautiful Laundrette (1985). Der møter vi en ung pakistaner og hans hvite guttekjæreste. De er nødt til å kjempe mot forstokkede tradisjoner og homofobi. I dag holder det med reaksjonære skikker for å skape samme konflikt. Hvis film gjenspeiler virkeligheten, så er det mye som tyder på at toleransen ikke har blitt større i løpet av de tretti årene som er mellom disse filmene.

Produsent Judd Apatow er en gudfar innen amerikansk humor og står bak alt fra
Anchorman til
Girls.
The Big Sick bærer preg av hans ideer om at skal man skape en god komedie skal man alltid begynne med dramaet, fordi det er det som fanger publikum – for å så legg inn humoren  etterpå. Det er noe som ekteparet Emily V. Gordon og Kumail Nanjiani helt tydelig har tatt til seg.

The Big Sick er blitt en rett så underholdende romantisk komedie om tradisjoner, religion og fordommer. Den er fin oppvarming i påvente av Iram Haqs
Hva vil folk si som har premiere om fjorten dagen og som er en mer dramatisk tilnærming til samme tema.