– Jeg er fascinert av barneperspektivet, forteller filmskaperen. – Jeg har utforsket det lenge og bestemte meg for å lage spillefilmen helt sett ut fra perspektivet til en seksåring. Barn er veldig fascinerende i den alderen hvor virkeligheten blandes med fantasi og drømmer. Jeg skrev manuset ut fra det.
Mysterie-drama
Handling i
Skyggenes dal finner sted i ei lita bygd på Vestlandet. Seks år gamle Aslak og hans mor Astrid opplever en tragedie som Aslak ikke helt klarer å forstå og Astrid har vansker med å håndtere. I sin søken etter svar våger Aslak seg inn i den mørke skogen. Er det som skjer der inne en gutts fantasi eller er det virkelighet?
– Det høres veldig krevende ut å ha et lite barn som skal bære hele filmen?
– Jeg husker ikke så mye siden 2014. Det er først nå jeg holder å komme ut av bobla. Man graver seg ned i det man utforsker og prøver å utvikle. Adam eller Aslak som han heter i filmen måtte jeg gjøre casting på. Det er en veldig krevende rolle og det var viktig med et barn som kunne bære det gjennom en hel film. Han hadde en ekstremt god tilstedeværelse og fascinerende væremåte som kom veldig bra ut på skjermen. Han har vært helt fantasisk å jobbe med, og jeg har filmet ham gjennom to år i all slags vær – fra sol til storm.
– Er ikke det et stort problem – et barn utvikler seg jo mye gjennom to år?
– Ja, jeg var redd for det, men det gikk fint. Jeg tror ikke folk vil klare å skille på bildene ut fra når opptakene er gjort.
Nåløyet
Jonas Matzow Gulbrandsen er utdannet fra den prestisjetunge filmskolen i Lódz i Polen. I 2009 vant han Amanda for beste kortfilm med sin eksamensfilm
Darek for så igjen å Amanda-nominert i 2011 med kortfilmen
Everything will be OK.
Innspilingen av
Skyggenes dal har tatt to år og er på mange måter et familieprosjekt; Jonas Matzow Gulbrandsen står for manus og regi, mens broren Marius har tatt seg av foto.
– Hvorfor har du valgt å skyte filmen på 35 mm og ikke digitalt?
– Vi begynte bare å filme på 35 mm uten å ha noen finansiering i bunn. Jeg vet jo at det er vanskelig å få finansiert den første filmen – det er mange som prøver å komme gjennom nåløyet – så da tenkte jeg at jeg bare fikk kjøre på uansett.
– Det er fordi jeg synes den estetikken er bedre – 35 mm ser rett og slett mye bedre ut enn digitalt i dag. Jeg ville ha den organiske estetikken som 35 mm gir, men også på settet måtte vi hele tiden omrokere hvis været ble annerledes enn vi forventet. Det handlet mye om å fange de riktige værtypene som skulle skape den riktige nerven og estetikken.
– Du er en filmskaper som satser veldig mye på det visuelle?
– Jeg er veldig glad i cinema-tradisjonen med filmskapere som Kurosawa. Jeg liker filmskapere som skriver for det store lerretet. Jeg prøver hele tiden selv når jeg skriver manus å ha fokus på det visuelle.