Skyggenes dal er spillefilmdebuten til Jonas Matzow Gulbrandsen – en regissør som tidligere har gjort seg bemerket som kortfilmskaper. Som filmskaper har han tatt et usedvanlig vellykket skritt over i det store formatet.

Seks år gamle Aslak bor sammen med moren sin på landsbygda. Hun har opplevd en tragedie som guttunge har vanskelig for å forstå og heller ikke vet hvordan han skal håndtere. Tragedien påvirker forholdet mellom de to. Samtidig er flere sauer drept på uforklarlig hvis i nabolaget. Aslak undrer på om det er en varulv. Han blander opplevelsene av morens sorg med sine egne forstillinger om varulven som lurer i skogen.

På sin leting etter en sannheten, dras Aslak mot skogen som moren har advart ham mot – på jakt etter varulven som ødelegger livet deres.

Skyggenes dal er en grøsser som krypende siger inn over deg og drar deg inn i filmens tåkehav hvor fantasi og virkelighet blandes, ikke bare hos seks år gamle Aslak, men også hos deg som tilskuer.

Aslaks varulvjakt er jakt etter monsteret som ødelegger familien. Det er en jakt som vi opplever på det ytre plan, men som først og fremst er en indre jakt.

Unge Adam Eikeli er et funn i rollen som Aslak. Sjeldent har jeg opplevd et barn som greier å utrykke så mye bare ved sin tilstedeværelse. Og det er nettopp filmens stemning som er Skyggens dals store styrke. Jonas Matzow Gulbrandsen er en regissør med sans for det visuelle, noe han for en stor del kan takke sin bror Marius Matzow Gulbrandsen for, hans foto er nærmest lyrisk i sin malende beskrivelse.

Skyggenes dal er en sterk debut. Jonas Matzow Gulbrandsen er en filmskaper som kommer til å prege norsk film i årene som kommer.