I 2003 ble det lansert en historisk film. Det var ikke det at The Room var så veldig bra, snarere tvert imot, og i dag er filmen anerkjent som en av verdens dårligste. The Disaster Artist er en komisk gjenfortelling av filmproduksjonen, og selv om det ikke er nødvendig å ha sett The Room på forhånd, vil det utvilsomt bidra med et ekstra nivå av referanse-humor. 

For The Disater Artist er grundig i sin gjenskapelse av The Room, og skuespillere, filmsett og hele scener er til forveksling like. Mest imponerende er James Franco, som har påtatt seg rollen som den merkverdige regissøren Tommy Wiseau. Illusjonen er perfekt, og da jeg så filmen gikk det latterbrøl gjennom kinosalen nesten hver gang den underfundige karakteren åpnet munnen.

Dette ble derimot langt fra eneste gapskratt. Jeg lo bortimot sammenhengene gjennom hele spilletiden, og det er uten tvil den morsomste filmen jeg har sett i år. Faktisk tørket jeg ekte lattertårer opptil flere ganger.

Selv om filmen er hysterisk morsom, er den likevel ikke hånende mot de originale filmskaperne, og historien klarer også å være en oppriktig hjertevarmende hyllest til de som våger følge drømmene sine. Det er rett og slett en fantastisk kinoopplevelse, og meta-elementet gjør det også til en film som MÅ sees på kino.