Downsizing er den andre filmen ut som har fått støtte fra den nyetablerte norske insentivordningen, etter Snømannen. Og denne gangen er regien ved Alexander Payne, som aldri har laget en dårlig film. (Det hadde vel heller ikke Tomas Alfredson, men nå skal vi la Snømannen ligge.)

Payne er kjent for mellommenneskelige og til dels lavmælte dramakomedier som About Schmidt, Sideways og Nebraska, og har sånn sett forstørret både ambisjoner og budsjetter med en film som best kan beskrives som en high concept-dramakomedie med sci fi-elementer.

En norsk forsker (spilt av, kremt, Rolf Lassgård) kommer opp med en metode for å redusere folk til noen få centimeter, som lanseres som en løsning for å minske belastningen på klodens ressurser. På kort tid oppstår en rekke tilsynelatende utopiske samfunn bestående av mennesker som velger å ”go small”, gjerne motivert av at økonomien deres vil vokse tilsvarende som de selv krympes. Men heller ikke den nye miniatyrtilværelsen er nødvendigvis fri for små og store problemer, noe vår hovedperson Paul Safranek (Matt Damon) snart skal få erfare.

Den sosiale satiren er mer framtredende enn i Paynes tidligere filmer (med mulig unntak av undervurderte
Election), men
Downsizing bærer like fullt preg av hans sedvanlig smarte fortellergrep og fornøyelige karakterskildringer – selv om vietnamesiske Hong Chaus rollefigur balanserer farlig nære det fordomsfulle. I sitt forsøk på å gape over svært mye kan filmen framstå noe ufokusert, men resultatet er likevel originalt, underholdende og fascinerende nok til at jeg skal se stort på det og vippe terningen opp til en femmer.