Kongo (2018)

På bærtur i Afrika

Marius Holst står bak årets mest forhåndsomtalte – og muligens mest forhåndsdømte film i Norge. Alle de som trodde at dette kom til å bli et helteepos om to hvite menn i Afrika kan puste lettet ut.

Europeernes fotavtrykk i Kongo er ikke my å skryte av. Belgias kong Leopold  II eide landet personlig fra 1885 til 1908. Resultatet var grusomhet satt i system av en stormannsgal europeisk monark. Mest sannsynlig ble ti millioner drept under hans plyndring av landet før han ble tvunget til å gi landet over til staten Belgia. Koloniveldet vartet til 1960 og siden har det stort vært borgerkrig i landet som sitter på uendelige rikdommer. Tjostolv Moland og Joshua French gir heller ikke Kongo noe positivt bidrag.

Marius Holst gir oss to mistilpassede unge nordmenn. De mener det ikke er plass for dem i Norge – Afrika er det stedet hvor menn kan være menn.
Mordene i Kongo et dypdykk inn i tankgodset til to unge nordmenn som lever sine liv som om de befant seg i femtitallet gutteromaner fra Afrika. De to, Tjostolv Moland (Tobias Santelmann) og Joshua French (Aksel Hennie), har et sterkt vennskap – de har vært i ”krigen” sammen før. De to forstår hverandre fullt ut. Det er mest sannsynlig få andre som gjør, derfor har det begge fått sparken fra det norske forsvaret. Deres cowboyholdninger passer dårlig inn i vår tid. De  mener krig er sunt og beskriver seg selv som voldsmenn: «Det handler om å drepe – og samtidig være ålreit.» Er nok ikke mange som kjøper en slik uttalelse.

Tjostolv er den som har vært i Afrika lengst og bygget opp et nettverk før turen går til Kongo. De trenger penger for holde businessen i gang og er villig til å ta store sjanser. I følge Holst film er de to er på oppdrag for en av opprørlederne når det hele går galt. Våren 2009 havner de to i bakhold. Sjåføren deres blir drept og de blir tatt til fange og dømmes til døden. De har rotet det skikkelig til for seg, men forventer at den norske staten –som de tydeligvis forakter – skal redde dem.

Ine Jansen i rollen UD-utsendingen Ane Strøm Olsen er den som representerer fornuften i fortellingen. Etter at Tjostolv Moland er død skal hun rydde opp for UD. Hun utfordrer French på hans virkelighetsoppfattelse, men det viser seg at det er vanskelig å trenge gjennom.

Tobias Santelmann og Aksel Hennie  er solide i rollene som henholdsvis Tjostolv Moland og  Joshua French. De gir oss to personer som er fullstendig i utakt med den verden som omgir dem. Rolletolkningen dere viser solid forarbeide og de gjennomgår begge på imponerende vis både de fysiske og psykiske transformasjonene de to gjennomgår i løpet av årene i Kongo.

Marius Holst er en av våre sikreste kort på regisiden og har aldri laget en dårlig film. Heller ikke her feiler han. Han evner å beskrive de to uten fordommer. Han overlater deg som publikummer å gjøre din egne valg og oppfatninger.

Etter at den ene overlevende av de to, Joshua French, har begynt sin foredragsturné mer enn understreker han den oppfatningen som jeg sitter igjen med at dette er en mann som intet angrer og lite har lært.

Mordene i Kongo er nok et bevis på at fiksjonsfilmen fremdeles kan sette dagsorden.