It: Chapter 2 er mest sannsynlig både jul og påske på samme til for Stephen King-fansen. For oss andre er den en nedtur; den holder ikke nivået til den første filmen – og er minst en time for lang.

Det er få filmer som tåler mer enn to timer. It: Chapter 2 klikker inn på 2 timer og 49 minutter. Det blir til tider skrekkelig lenge for en film som har sine skremmende høydepunkter, men som til tider føles som langhalm.

I den nye filmer er det gått 27 år siden hendelsen i den første filmen hvor de sju barndomsvennene beseiret den onde klovnen Pennywise (Bill Skarsgård) som sto for forsvinningen av flere barn i byen Derry. I dag har de gått forskjellige veier og lever med sine nye karrierer og liv. Men snart begynner barn å forsvinne igjen eller blir brutalt lemlestet i Derry. Kameratene innser at deres verste frykt har dukket opp igjen.

Gjenforenes

De syv ungdommene, som kalte seg Losers Club, og som sammen gjorde slutt på Pennywise, sverget en ed sammen om at hvis monsterklovnen dukket opp igjen, ville de gjenforenes for å beseire ondskapen igjen. Nå møter vi Losers Club i voksen alder, da Mike (Isaiah Mustafa) som ble igjen i Derry kaller de tidligere kameratene for å fortelle oss at «It», monsteret fra barndommen har kommet til live igjen. Barndomsvennene er nå spredt over hele USA, men velger å vende tilbake til Derry slik at de sammen kan drepe Pennyewise.

Filmen begynner med en ubehagelig sekvens der et homofilt par møter en voldelig ungdomsgjeng. Mørkt og blodig scene – som det første barnemordet i den første filmen.

Mangler orginalitet

Filmen tråkker opp gamle spor. Det blir mye gjentagelser fra den første filmen. Det føles som handlingen går i loop. Ofte er det vanskelig å kjøpe rollefigurene til de voksne skuespillerne når de skal skildre de samme rollefigurene som vi møtte som barn i den første filmen. Barna i den første filmen var sjarmerende og vennlige – men som voksne er de fleste direkte ubehagelige.

Peter Bogdanovich har en cameo som filmregissør i begynnelsen og Stephen King er selv veldig morsom i en rolle som antikvitetshandler. De øvrige skuespillerprestasjonene er svært ujevne.

It er tross alt en historie om kollektive traumer og vårt forhold til hukommelse og fortiden. Når filmen bremser ned for å fokusere på disse øyeblikkene, skinner den, men den er så altfor få slike øyeblikk. Dette er en film som ikke er spesiell skremmende, men først og fremst repeterende og føles tider uutholdelig lang.

It fra 2017 ble en kjempesuksess på kino. Chapter 2 er en atskillig dårligere film, men blir garantert en kassasuksess da alle som så den første filmen vil se denne for å vite hvordan den går.