The Rise of Skywalker henter det beste fra Star Wars-universet og forgjengeren «The Last Jedi». Filmen avslutter storslagent sagaen om Skywalker på en måte som vil overraske mange, og skuffe noen.
I flere år har Star Wars-fansen visst at Rise of Skywalker skulle avslutte den over 40 år lange historien om Skywalker-familien, om jediridderne og sith-ordenen – det onde og det gode i en galakse langt, langt borte. Siden 1977 har filmene opptatt generasjoner. Rise of Skywalker er derfor en film få vil stille seg likegyldig til, et endelikt som det er minst like mange ulike forventninger til som det er fans.
Den, nær sagt, umulige oppgaven å knytte det hele sammen, samtidig som filmen skal stå litt på egne bein, falt til slutt til sci fi-spesialist J.J Abrams, mannen som revitaliserte Star Wars med The Force Awakens, en nærmest oppdatert versjon av Et nytt håp fra 1977.
Klarer han oppgaven? Ja. Og nei. Men jeg er glad for at Abrams i store deler av filmen har guts til å gå sine ëgne veier. «Rise of Skywalker» spiller på 40 års Star Wars-historie, med nikk til klassiske scener og ikoniske figurer, samtidig som den føles frisk.
En overordnet plan
Historien spinner direkte videre på Rian Johnsons omdiskuterte The Last Jedi. Selv om kanskje ikke alle vil se det på den måten. Det er helt klart for undertegnede at det alltid har eksistert en overordnet plan for den siste trilogien. Ting fansen synes var «feil» i The Last Jedi, blir ikke «rettet opp» i Rise of Skywalker. Istedenfor får vi overraskende vendinger i den fortellingen som forrige film la opp til.
I motsetning til nevnte Johnson, har imidlertid Abrams en fortellerstil som ligger mye nærmere den originale Star Wars-oppskriften. Undertegnede gikk inn i kinosalen med mange spørsmål. Ville vi få vite mer om opphavet til Rey? Hvilken rolle ville Luke Skywalker spille? Hvor ville ferden gå for den i overkant temperamentsfulle Kylo Ren? Ville de mystiske Knights of Ren bokstavelig talt kaste maska?
Svaret på det tenker jeg dere som vil se Rise of Skywalker skal få finne ut av selv.
Flotte effekter
Den første halvdelen av filmen lar oss bli bedre kjent med Poe, Finn, Kylo og Rey. Historien og rollefigurene får breie seg – det føles friskt, originalt og tidvis ganske dristig, underbygget av god dialog, superbe visuelle effekter og nesten intime foto. Abrams og co utvider galaksen og tilfører en detaljrikdom som vi savnet sist. Abrams og medforfatter Chris Terrio byr på Star Wars-magi av ypperste klasse, og noe av kompleksiteten fra «The Last Jedi». Det er emosjonelt, frydefullt og storslagent og bygger opp spenningen til sitrende høyder.
Daisy Ridley gjør en fabelaktig jobb som Rey, og formidler hennes tro og tvil på en måte vi kan relatere til. Kameraderiet mellom Poe (Oscar Isaacs) og Finn (John Boyega) fra første film er tilbake. Adam Driver har, ikke overraskende, stålkontroll på Kylo Ren, som er drevet frem av makt og noe mer.
Noe av det fineste ved Rise of Skywalker er imidlertid prinsesse Leia (Carrie Fisher). «Alle» vet at «Rise of Skywalker» egentlig skulle ha vært Leias film, men Carrie Fisher døde uventet av hjerteinfarkt 3. juledag 2016. Måten Abrams og Tierro har skrevet Leia inn i Rise of Skywalker, er den fineste hyllesten han kunne ha gitt oss og Carrie Fisher. Så får det være at teknikken, selv i våre dager, dessverre har sine begrensninger.
Mektig
Halvveis skifter The Rise of Skywalker takt. Foran det det store slaget, blir galaksen plutselig et mye enklere sted. På mange måter tror jeg det er et grep som vil glede mange Star Wars-fans som synes det kan bli litt vel mye sjelesøken, men det forryker også noe av balansen i Abrams’ fortelling.
Interessante plot blir forlatt på veien, eller løses før vi rekker å henge helt med. Karakterer vi gjerne skulle vite mer om, får minimalt med tid på lerretet, på bekostning av et par nye rollefigurer vi kunne ha klart oss fint uten.
Likevel The Rise of Skywalker er en mektig og interessant avslutning på den originale Star Wars—sagaen. Den er dristig, overraskende og likevel tro mot Star Wars-oppskriften. Undertegnede spår likevel at Rise of Skywalker, lik sin forgjenger The Last Jedi, vil glede mange og skuffe noen. Den vil gi Star Wars- fansen mye å diskutere i lang tid. I så måte vil navnet Skywalker leve godt og lenge ennå i en galakse ganske så nærme – selv om det nå er slutt på sagaen.